Er dette normal oppførsel eller er det bare dumt av meg??

[Anonym bruker]

I november måtte datteren min på legevakten, den kvelden, så var det en ny lege som var der. Han er turnuslege, og skulle være her fra august 2011, til februar 2012. Jeg hadde legebehov noen ganger fra november til starten av januar, det var alltid denne turnuslegen vi fikk time hos. Denne legen var veldig snill og god mot oss, han gjorde det han kunne for at hun skulle bli bedre, og han gjorde mye mer enn det de fleste leger gjør.

 

Nå på torsdag forrige uke kolliderte han. Han frontkolliderte med en lastebil, og ble sendt først til en plass på sykehus, og deretter til Haukeland. Der ligger han fremdeles. Jeg ble helt ekkel inni meg når jeg fikk vite at det var han, og jeg er fremdeles veldig ekkel. Jeg går rundt å småtenker på dette hele dagen, og føler egentlig at jeg burde være hos han. Idag tidlig ringte jeg ned til Haukeland, og spurte om de kunne ta imot blomster på avdelingen han lå på, de sa at det gikk helt fint, og jeg ringte blomsterforhandler og ba de om å levere en pen god bedring-blomst til han. Jeg har også fått vite hvordan det står til med han, og jeg føler for å snakke om han hele tiden. Jeg har lyst å bare prate om han, men jeg føler det hvertfall blir for dumt når jeg faktisk bare har hatt noen få legebesøk hos han..

 

Jeg følte meg litt bedre når jeg hadde fått sendt blomster, men det varte ikke lenge før denne depresjonsfølelsen kom tilbake. Jeg føler virkelig at jeg burde være hos han, og jeg skjønner ikke hvorfor. Ikke har jeg hatt noe med han å gjøre utenom legebesøkene, han har liksom "bare" vært legen min, og jeg føler det verre med han i denne situasjonen, enn da min veninne ble drept i fjor.. Herregud, hvorfor?! Kan da ikke være normalt å føle det sånn, og faktisk sende blomster til noen man såvidt har hilst på? Håper noen kan komme med en god forklaring på hvorfor jeg føler det på denne måten, for jeg har virkelig ingen anelse..

[Anonym bruker]

Er du innerst inne litt forelsket i denne legen?

[Anonym bruker]

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner jo ikke fyren. Er derfor jeg er så forvirret, hadde jeg nå vært forelska, så hadde det jo vært forklaringen på hvorfor jeg har det sånn som jeg har det...

[Groosalugg]

Nei, dette er ikke normal oppførsel. Kan det være at du har fått et slags flashback og at du overfører følelser som du skulle hatt i forbindelse med at din venninne døde, til denne mannen?

[Gjest Morn du]

I november måtte datteren min på legevakten, den kvelden, så var det en ny lege som var der. Han er turnuslege, og skulle være her fra august 2011, til februar 2012. Jeg hadde legebehov noen ganger fra november til starten av januar, det var alltid denne turnuslegen vi fikk time hos. Denne legen var veldig snill og god mot oss, han gjorde det han kunne for at hun skulle bli bedre, og han gjorde mye mer enn det de fleste leger gjør.

 

 

 

Det du skriver her, er nok grunnen, selv om han "bare har gjort jobben sin". Han tok vare på datteren din og gjorde det han kunne for at hun skulle bli bedre. Og det har du antakelig ikke opplevd før? Han, og ingen annen lege, har gjort hverdagen din bedre siden datteren din har blitt bedre.

[Himmel og hav]

Du oppfører deg nok litt snålt Det er godt du har skjønt at din plass IKKE er ved hans side på sykehuset, med mindre han ringer og spør om du kan komme.

 

Jeg tror at du har opplevd noe som slett ikke er uvanlig, og det er å føle en nærhet til og en godhet for behandlere. Det er få mennesker vi slipper nært innpå oss, som berører oss på en omsorgsfull måte og som vi forteller intime ting til. Det er nær familie, nære venner, og legen/fysioterapeuten/psykologen osv. De lærer bl.a. at berøring gjør godt, og klapper deg derfor gjerne på skuldra eller armen når du går. Derfor får leger en slags direkterute inn i vår innerste sirkel. Om han i tillegg var en hyggelig og varm person, så har han nok fort fått oppgradert status hos deg.

 

I tillegg så er gjerne turnusleger litt "above and beyond" i sin iver etter å hjelpe pasientene. De er nye, de blir vurdert og de har ikke rukket å bli helt varme i trøya som lege enda. Derfor får man ofte en service og oppfølging av turnusleger som du ikke får av en som har vært i jobb i 20 år.

 

Husk på at han sikkert har noen som står han nær, og at han har sine hos seg. Han ligger nok ikke ensom i et kaldt og nakent rom og lengter etter noen som kan ta vare på han slik han har tatt vare på deg.

[Anonym bruker]

Høres litt ut som du har følelser inne i deg som ikke har blitt bearbeidet, kanskje i forbindelse med venninnen din sin ulykke eller kanskje noe annet.

 

Er jo dette som skjer når folk tar helt av over noe, de overfører problemer, sorger og annet grums fra seg selv over på noe helt annet for å få utløp på en måte.

 

F.eks den vannvittige hylingen, skrikingen, sorgen osv når et statsoverhode e.l. dør, folk sørger ikke så grusomt over akkurat denne personen som de ikke kjenner engang, men det er deilig å bare hyle ut sammen med andre alle sine frustrasjoner og sorger.

[Anonym bruker]

Du er rar.