3 år og ikke i barnehage....

[Anonym bruker]

...men hjemme sammen med foreldre og søster. Har jo innimellom kontakt med andre barn også, skorter ikke på aktivitetene, er skjeldent han kjeder seg- vi er mye ute (på tur, leker osv.) og de gangene han kan kjede seg litt er om vi av en eller annen grunn blir inne en hel dag og ingenting spesielt skjer... Planen er å starte 50% i barnehage til høsten. (blir da 3.5 år).

 

Syns dere dette høres helt galt ut? Går han glipp veldig mye ved å ikke være i barnehage før han er 3.5 år? Noe essensielt? Spør fordi jeg nesten får inntrykk av det mange ganger, av responsen vi får når vi sier han ikke har begynt i bhg... Trives godt med å ha det slik vi, og virker som 3- åringen gjør det også. Ja, han får selvsagt lite kontakt med andre barn i forhold til de som går i bhg- men hvor "farlig" er det? Burde vi definitivt ha han i barnehage snarest?

[Anonym bruker]

Barn har behov for å sosialiseres med andre barn. Det å lære seg de sosialie kodene er viktig og selv om barna er små så skal man ikke undervurdere viktigheten av at barn får bli sosialisert inn i en gruppe med andre barn.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres helt topp ut. En liten bhg periode før skolestart kan likevel være en fordel for å ta igjen det som eventuelt måtte mangle av sosiale kunnskaper. Ikke sakt at noe mangler, men i tilfelle...

[Anonym bruker]

Jeg gikk ikke i barnehage og er veldig usosial idag...vet ikke om det har sammenheng men.

[Anonym bruker]

Jeg gikk heller ikke i barnehage.er en einstøing som er mye for meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg gikk i barnehage, var råsosial på barneskolen og er en enstøing i dag. Min søster er rene sosiale dronninga, og gikk hos dagmamma uten andre barn, og på en barneskole på landet med veldig få elever. Tilfeldig, sikkert, men også tilfeldig for de som er motsatt. Man kan sosialisere ungene nok uten at de må inn i institusjonen barnehage.

[Anonym bruker]

Jeg gikk ikke i barnehage og er veldig usosial idag...vet ikke om det har sammenheng men.

 

Jeg gikk i barnehage fra jeg var 1-6 år. Er heller ikke spesielt sosialt i dag....så tror ikke alltid barnehage har så mye med det å gjøre

[Anonym bruker]

Mine har begynt i 3-4 års alderen. Barnehage og skole sier barna våre er de mest velfungerende barna de har sett.

Jeg vet dette gjerne er noe de spytter ut i øst og vest til mange foreldre.

Men det de har fått spesielt ros for er selvtillit og evnen til å inkludere andre barn også de som blir holdt utenfor. Mine barn har hatt en stormfull trassalder de har levd ut til fulle i trygge omgivelser. Jeg tror barn i barnehage må legge litt lokk på seg og være litt "greiere" enn de vil. Og hjemme blir det trasig å hyle fra seg når man ser mamma og pappa så lite.

Men når det er sagt, så tror jeg det blir folk av de fleste. Uansett hvor de er

[Anonym bruker]

Jeg kom inn sent, og det merket jeg gjennom hele barneskolen. Begynte i barnehage først da jeg var fire, og da hadde det allerede etablert seg "klikker" hvor det var vanskelig å få innpass. Var outsideren langt inn i barneskolen.

 

Men det kan sikkert å bra også. Selv har jeg ønsket sosial trening for barna mine fra ung alder.

[Anonym bruker]

I forhold til hvordan man blir som voksen så er det nok mye mere enn barnehagen som spiller inn.

 

Min storebror gikk ikke i barnehagen, og er oversosial, med masse gode venner, lik vår mamma.

Jeg gikk i barnehagen, og er middels sosial, med noen gode venner, en god blanding av min mamma og pappa.

Min lillebror gikk i barnehagen og er ikke sosial, lik sin far.

 

Vi har tre barn, de var alle tre oversosiale fra de var født, og har elsket mennesker rundt seg fra dag en.

 

Så tror mye er medfødt.

Men barnehagen er jo likevel viktig, så noen dager uka i bhg de siste årene før skolestart er virkelig en nødvendighet.

[GeneralSpringSkalle]

Jeg er hjemme med en på 3,5 og ei på 1,5. Eldstejenta begynte i barnehagen når hun var 3,5 år. Hun er sosial og godt likt, verdens snilleste og har mange venner på skolen og i gata.

 

Vet ikke når de to neste skal begynne. Bare at de ikke skal begynne nå, men de skal innom før skolestart

[Anonym bruker]

Jeg er eldst av 3 søsken og var den eneste som ikke gikk i barnehage av mine søsken, min prøvde å søke meg inn da jeg var 4 år men fikk da ikke plass så jeg "hang" i skjørtet til mor til jeg begynte på førskole...

Jeg slet litt med det sosiale, og det gjør jeg fortsatt (i en liten grad som ses av andre da), men inni meg.

Muligens det ikke har noe med barnehagen å gjøre da jeg også ble mye mobbet på skolen, men når alt kommer til alt så er jeg sååå glad for at mine 2 barn går i barnehage og rett og slett stortrives!!

Men nå er det heller ikke slik at det er mange barn som er hjemme da, de fleste går jo i barnehage..da jeg var liten var det nesten like mange barn hjemme med mor som det var i barnehagen tror jeg..manglet allefall ikke på lekekamerater...men jeg var så sjenert og usikker jeg blant nye barn..og hadde ingen å hjelpe meg..min mor var en veldig god mor, men før i tiden så var det ikke slik at foreldrene følgte barnet til lekeplassen etc..måtte klare oss selv mer.

 

Men for å svare på spm ditt så høres det jo ut som om du gir barnet ditt sosial kontakt gjennom aktiviteter etc..men hadde barnet bare vært hjemme med deg uten venner så hadde jeg tenkt at barnet absolutt hadde hatt det bedre i barnehage!!

[Anonym bruker]

Ts her. Tusen takk for mange svar:) Jeg ser jo også at han får mindre sosial kontakt med barn- spesielt mange barn samtidig- slik som i barnehagen. Men har jo noen jevnaldrende som vi er på besøk til innimellom- og som vi får besøk av. Søstra er 2 år om 3 mnd og er hos dagmamma ca 2 dager i uka, sammen med 1-2 jenaldrende. Prøver å bruke disse dagene til ting som blir vanskelig å gjennomføre når jenta også er hjeme.

3- åringen gikk også hos dagmamma fra han var 1 til han var 2 år og 4 mnd., sammen med 3 litt eldre/ jevngamle unger- glemte å skrive d i hovedinnlegget. Så helt ute å kjøre er han vel ikke

Han er jo ellers sammen med andre folk, er ikke slik at vi isolerer oss heller;)

At man blir enstøing av å gå glipp av 1.5 år i barnehage tror jeg heller ingenting på, da må det være mange andre ting som spiller inn mener jeg!

 

Takker igjen for svar, er -og kommer om mulig til å bli enda mere bevisst på å sørge for at han får være mest mulig sammen med andre barn, håper og tror at han ikke får varig mèn av dette

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri holdt barnet mitt utenfor,og ikke hatt h*n i barnehage.

Jeg trenger heller ikke å ha han der, siden jeg er hjemme, men for han sin skyld så er han i bhg 100%.

Jeg ser gleden hans hver dag, så aldri om jeg angrer....

[Anonym bruker]

nå leste jeg igjenom ditt siste svar, og jo, jeg tror han kommer til å være preget av det å ikke ha vært i bhg, og i førskolegruppe...

jeg ville aldri gjort det mot gutten min når jeg ser hvor glad han er når han forteller om alt han lærer, og jeg vet fra skolen sin side så krever de at barna kan endel når de kommer til 1 kl.

#14.

[Anonym bruker]

Hei! Du sa jo selv at både gutten og resten av familien har det bra og trives og jeg tror at det er egentli svaret til spørsmålet ditt No er det også sånn at det er slett ikje alle land som synes det er viktig å få barna inn i bhg tidligst mulig. Jeg opplever selv ganske stor press for å få ungen inn i bhg når han blir ett år selv om jeg selv er vokst opp i en kultur der de aller fleste barna er hjemme med mamma (eller pappa) og eventuelle søsken til dem er MINST 2-3 år. I mine øyne er ett-åringer altfor små til bhg og har slett ikje behov for så mye "sosialtrening". Dem har behov for samvær med familien sin. Men ser jo at det blir bhg på gutten vårres fra høsten av..vet at barna ikje tar skade av det men for meg er det litt galt. Så kos deg hjemme med barna dine mens du kan!

[Gjest yrild]

Hvis gutten trives sammen med dere er det jo tipp topp :-)

 

Ingen grunn til at han må gå i barnehage hvis han koser seg og leker fint sammen med dere.

 

I mange andre land går ikke barna i barnehage og de utvikler seg helt fint.

 

Inviter barn til dere i helgene eller gå på besøk sånn at han kan øve på samspillet da.

 

Kos deg med ham og ikke stress dette med barnehage.

[Anonym bruker]

Hvorfor er (nesten) 2-åringen hos dagmamma, men ikke ham? Eller misforsto jeg nå?

 

Jeg studerer til å bli bv.ped og mener at barn fra 2-3 år bør gå hvertfall noen dager i uken i bhg for å bli sosialiserte med andre barn hvis man ikke har noe særlig med jevnaldrende barn i sitt nettverk som barnet kan sosialiseres med.

 

En jente jeg jobber litt med, er 3.5 år og begynte nettopp i bhg. Hun burde begynt tidligere, for hun sliter veldig med innkjøringen og er aller mest redd de andre barna. Og de få gangene hun tar kontakt med dem for å leke, så forsøker hun å oppnå kontakten ved å slå, sparke eller knipe. Det blir jo ikke så godt mottatt.

Hun har vært hjemme med alenemor til hun var over tre år, og moren kjenner ingen med barn og deltok heller ikke på barnevennlige aktiviter som åpen barnehage, trillegruppe, barnesang etc etc. Så den stakkars jenta er jo "helt ute" når det kommer til kontakt med andre barn. Men hun kommuniserer veldig godt med voksne da. Så det er vel håp.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er i det seneste laget. Man skal ikke undervurdere alt barna lærer fra de er ett år gamle, og jeg hadde aldri hatt min gutt hjemme 100 % helt til han var 3,5 år. De lærer så ekstremt mye og raskt, og jeg hadde ikke villet sinke ham ved å holde ham hjemme. Vil at han skal lære seg å dele, at det finnes andre barn enn ham selv, at han må vente på tur osv, før han er 3.5 år.

 

Tror han kan få det tøft med bhg-innkjøring når han er så stor, og skal dele èn voksen person med mange andre småtasser. Tror det kan bli litt sjokkartet for ham, og at det blir slitsomt med så mye støy, leven og lek fra en rolig hverdag hos dagmamma/hjemme hos mamma med baby. Hadde gruet meg til innkjøring med et så stort barn, speiselt når alle de andre barna har vært i bhg i 2 år allerede.

 

Vet jeg var veldig negativ her, men du lurte jo på hva vi syns, og jeg syns dette. Tror neppe han får varige skader da, men at det kan bli en veldig tøff overgang å begynne i bhg (det er veldig støyende og travelt på disse avdelingene med større barn), og at han har mye han skal ta igjen i fht å lære seg å dele/vente osv.

[Anonym bruker]

Hmmm. ja, takker igjen for innspill. Nå er ikke 3-åringen redd andre barn da, er litt sjenert i starten men har sett barnehagebarn som er mye mere sjenert enn han... liker jo å være sammen med andre barn!

 

Og han får jo to år i bhg før skolen, vet ikke alt om hva han skal kunne før skolestart da, men mht tall og bokstaver er han kommet langt allerede, interessen er stor der. Nå er han faktisk flink til å dele leker og å vente på tur, DET tviler jeg på blir et problem, men er jo det med støynivå og å dele få voksne med så mange barn....

Som sagt er han ikke alene hjemme med meg hver dag- pappa er her, vi er ofte hos besteforeldre/ tanter-nieser og nevøer (men de er endel eldre) osv..

 

Han er ikke hos dagmamma fordi det ikke er lett å finne dagmamma som har så gamle barn her! De fleste barna som dagmammaene har er jo 1-2 år, og ser vel ikke helt nytten for han å være sammen med så små barn. Eller? Han gikk som sagt hos dagmamma til han var nesten 2.5 år, sammen med tre andre barn.... Gikk veldig fint det, koste seg der:)

 

Hadde jeg sett noen "faresignal" (at han kjeder seg veldig, ikke får kontakt med (nye) barn osv.- trekker seg tilbake når han treffer (nye) barn- så hadde jeg fått han i bhg snarest! Men ser altså ikke disse tegnene jeg?

 

Takk alle sammen:)

[lille sprelle]

Så lenge dere har en aktiv dag med forskjellige små og store utfordringer, barnet har søsken og dere også er sammen med andre barn ellers, ser ikke jeg problemet.

 

Barnet får en myk start på livet og det er jo faktisk ikke så mange år siden at dette var den vanlige måten og det ble da folk av oss!