Hjelp! Jeg har fatt en anonym epost...

[Anonym bruker]

Som anklager min mann for utroskap... Han kom akkurat hjem fra en lenger jobbreise. Eposten sier ingenting konkret, bare at han er utro når han er på reise.

 

Kjenner jeg ble helt satt ut nå, jeg har en mnd til termin. Hva gjør jeg? Ignorerer mailen? Ber om bevis? Har bare lyst til å spy!!

[Mimmi84]

veldig enkelt, du spør din mann.

[MrsMilla]

Enten er det noen som vil skape trøbbel for mannen din, det er en dum spøk eller så er det fakta.

 

Ville vist den til mannen og høre hva han sa om dette.

[Anonym bruker]

Å ignorere mailen ville vel kanskje vært en smule naivt.

 

Vis den til mannen din og spør ham hva han har Å si til saken.

Sikkert ei dame han har feid over som ønsker Å fortelle deg det for Å fÅ ham for seg selv.

[EierIkkeFantasi]

ja jeg hadde svart på mailen om det er mulig,men hadde også vist han mld og sett hvordan han reagerte. huff. lykke til. klem

[Anonym bruker]

Hva med å spørre avsenderen om han han/hun har noe bevis på disse påstandene? Jeg klarer ikke tro på det, men man vet jo aldri...

[EierIkkeFantasi]

man vet aldri nei, jeg hadde ikke klart å la dette ligge så hadde sendt mail tilbake og spurt ja. får håpe det bare er tull uansett,at bare noen er ute etter å ødelegge,men du kan da ikke gå og tenke på dette.svar med en gang du.

[VinterSol+2]

Dersom du ikke klarer å la eposten være, og glemme den, må du snakke med mannen din om det.

Bare si det helt enkelt, når dere er alene: jeg har fått denne eposten. Hva har du å si til set?"

 

Dette er noe som er mellom din mann og deg, og ingen andre. Så for all del ikke svar på eposten.

[Anonym bruker]

Joda, men hvis jeg hadde blitt beskyldt for noe slikt tror jeg jeg hadde nektet uansett? Med tanke på hva som står på spill? Uff tankekverna går, vet liksom ikke om jeg klarer å slå meg til ro med det hvis han nekter. Det er derfor jeg vurderer å svare på mailen...

 

Det som er rart er at dette er sendt til en gammel mailadresse jeg nesten aldri bruker lenger. Sjekket den ved en tilfeldighet i dag, og mailen er sendt for en uke siden (mens han var borte).

[Lillababy]

Hei kjære deg. Tenker det er veldig usannsynleg at nokon sender ein slik mail til deg på tull. Den som sender den veit vel gjerne også at du er gravid. Eg trur at så langt den som skriv dette veit så er det faktas, og at ho syns situajsonen er så simpel at du ahr rett til å vite det.

 

Men absolutt enig med vintersol: IKKJE svar på mailen! Du anar ikkje kven som har skrive den, kven den personen har drøfta med ift å skrive, og om den personen viser svaret ditt til nokon.

 

Spør mannen din. Viss du trur han vil lyga til deg tenker eg at du evt kan sjekka mobil og slike ting slik at du har meir fakta før han får mulighet til å sletta slike spor når han får høra t du veit( det ville eg aldri gjort altså, sjekka mobil, men eg meiner det er annleis når ein har ein konkret mistanke.)

 

Men koss er mannen din då? Er han truande til utroskap ( nokon meiner kanksej det høres naivt ut- men eg trur ikkje alle er det, og at terskelen er ulik hos folk, og sjølvsagt at det kjem an på koss ein har det)

 

Er de bestevenner, er han ærlig i den forstand at han ikkje vil lyga til deg?

 

Stakkars deg, og rett før fødsel. Føler med deg. Håpar jo også sjølvsagt at det ikkej er tilfelle.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ville svart på mailen uansett for å se hva du kan få ut av det. Om noen mener å vite at han er utro, så vet de noe mer konkret. Da har du iallefall mer å komme med til din mann. Og når du eventuelt konfronterer han, ikke vis han mailen først. Spør han, si noen har kontaktet deg å fortalt det. Leser han mailen og han er skyldig, men ikke vil innrømme det, så vil det være lettere for han hvis han vet hva som står der. Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar Lilla80. Jeg tenker vel og litt det nå som jeg har tygget litt på det - hvorfor skulle noen skrive dette til meg hvis det ikke er sant.... Men jeg tror og han kommer til å blånekte hvis jeg konfronterer han, uansett om det er sant eller ikke. For å svare på spørsmålet ditt så ser jeg at det ikke er HELT utelukket at han kan være utro hvis anledningen byr seg. Altså, jeg har ikke hatt grunn til mistanke men jeg er heller ikke så naiv at jeg tror han er annerledes en mange andre menn - og man ser jo stadig at folk er utro, hvorfor ikke ham?

 

Men siden jeg tror han kommer til å nekte uansett, heller jeg mot å ikke konfrontere han direkte. Hvis han nekter er jeg jo like langt.. Er mer fristende å prøve å finne ut litt mer informasjon, men sikkert ikke lett det heller. Gode poeng ang å svare på eposten selv om det er veldig fristende.

 

Huff, er HELT satt ut jeg. Utslett på brystet og ting i pusten av å tenke på om dette er sant. Er sikker på at jeg kommer til å begynne å grine når han kommer hjem uansett....

[Netti***]

Kjenner en som er utro mot kona, å vurderte sende henne en Mail. Men ble så feig at jeg ikke har gjort en dritt. Så tror faktisk det kan være noe i det. Man vil jo informere en stakkars fru men det er jo kjempe vanskelig. Så da sender man en Mail, som egentlig bare gjør alt 10 gang værre enn om man hadde ringt eller sagt det ansikt til ansikt...

[Anonym bruker]

Det er bra du ikke gjorde det Netti, for det er hvertfall ikke hjelpsomt! Eller hvertfall ikke når det som i mitt tilfelle er helt anonymt og uten noe slags bevis i det hele tatt. Det er bare helt forferdelig, rett og slett.

 

Jeg begynte selvsagt å stortute når jeg så mannen i går. Han ble helt forskrekket og jeg fikk hikstet ut om han hadde noe å fortelle meg. Det hadde han selvsagt ikke... Jeg fortalte at jeg hadde fått en mail, men vil ikke fortelle han hva som står i den før jeg har bestemt meg om jeg vil svare på mailen eller ikke. Han maste og maste om at jeg må fortelle han hva som står der så han kan forklare, men jeg tenker at jo mindre han vet jo bedre - hvis det er sant..

 

Jeg viste og mailen til en venninne. Hun tror ikke dette er noen som vil meg vel, men noen som vil såre enten meg, mannen min, eller oss begge. Det tror jeg hun har rett i for hvis dette var fra et bekymret medmenneske burde jo han/hun skjønne at dette ikke akkurat gjør noen noe godt. Hadde mailen inneholdt bevis eller noen holdepunkter for at det som skrives er sant, kunne det muligens hjulpet meg, men det gjør jo ikke denne.

 

Det betyr ikke at jeg ikke tror det kan stemme altså - dette kan jo være alt fra ei som har blitt avvist av min mann, ei som har hatt et forhold til ham tidligere og blitt avvist nå, ei som fortsatt har et forhold til ham og vil ødelegge for oss og muligens få han for seg selv - til noen som finner på dette for å såre en av oss.. Jeg tror og avsenderen har funnet mailadressen min på google, dvs at det ikke er noen som kjenner meg godt, for jeg bruker aldri nesten aldri denne mer og den kommer opp når man søker meg opp på google pga et avisinnlegg jeg skrev for evigheter siden..

 

Ikke vet jeg. Men jeg har knapt sovet i natt, pulsen går i hundre og jeg er helt ødelagt. Tenker dommedagstanker etc...

 

Venninnen min mener jeg skal svare på mailen og be om at avsenderen enten gir meg mer detaljer eller lar meg i fred... Eller at hun evt sender en mail så den/de som er bak dette ikke "har noe" på meg hvis det evt er intensjonen... Jeg vet ikke, klarer ikke tenke klart.

 

Hjelp, dette ble langt - men godt å få ut litt..

[Anonym bruker]

huff. føler med deg. det er verfall no tilliten blir satt på prøve. trøsteklem :/

[Anonym bruker]

Ja, den gjør det... Men kan jo ikke akkurat be om skilsmisse utifra en anonym epost uten beviser heller. Hvis dette ER sant, vil jeg gjerne vite det så jeg kan gå videre. Uansett kommer dette nå til å henge over meg, og jeg bekymrer meg skikkelig over fremtiden. Ikke akkurat det jeg håpet å gå å tenke på den siste mnd av graviditeten. Synes det er skikkelig ondskapsfullt å sende sånt, men det er kanskje meningen...

[Anonym bruker]

syns veldi synd til deg. alt skulle vært så perfekt og bare glede seg til den lille kommer. så kommer noen med noe slik. en kan jo ikke bli sikker på hva som virkelig er sant. hadde en episode en gang med mannen min, der han fikk en veldig spesiell melding fra en jente som jeg verfall ikke kjente til,men han hadde sett før. valgte å svare på den meldingen.å fikk da vertfall en liten forklaring på om dette kunne vært sant. og det viste seg at var ei som ikke var helt "go".

håper du får svar så du får gått videre :/

[VinterSol+2]

Her i byen var det nettopp et tilfelle, av at en person fikk en epost av en gammel venn, som fortalte at han hadde blitt frastjålet alt på reise, og trengte penger til å komme hjem. Hun svarte på eposten, og vips så filk alle hennes kontakter en lik mail fra henne..

 

 

Det skjer så mye rart på nett, og folk er gærne.

Ikke svar på eposten.

Ikke svar på eposten

Ikke svar på eposten!

 

Snakk med mannen din grundig om dette. Et forhold må bygges på tillit. Må er ikke din tillit der, enten han har gjort noe galt, eller noen der ute vil dere vondt. Da må han få sjamsen til å bygge den opp igjen, gjøre seg fortjent til den.

 

 

[Anonym bruker]

Takk... Dette er hvertfall ikke en kjedemail på ville veger da den inneholder både navnet hans og byen han som oftest reiser til. Så det er garantert en reell person som står bak. Jeg er veldig fristet til å svare - kanskje får jeg mer informasjon, og hvis ikke er det lettere for meg å avfeie dette som usant.

 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal snakke med mannen min om... Han blånekter og jeg kjenner at jeg sliter med å tro på han. Og ja, det har vært svin på skogen tidligere, helt i begynnelsen av forholdet. Det er jo evigheter siden, men merker at til og med DET, som har vært begravet leeeenge, kommer tilbake nå.

[silje1989]

Takk... Dette er hvertfall ikke en kjedemail på ville veger da den inneholder både navnet hans og byen han som oftest reiser til. Så det er garantert en reell person som står bak. Jeg er veldig fristet til å svare - kanskje får jeg mer informasjon, og hvis ikke er det lettere for meg å avfeie dette som usant.

 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal snakke med mannen min om... Han blånekter og jeg kjenner at jeg sliter med å tro på han. Og ja, det har vært svin på skogen tidligere, helt i begynnelsen av forholdet. Det er jo evigheter siden, men merker at til og med DET, som har vært begravet leeeenge, kommer tilbake nå.

 

Har du fortalt han hva som står i eposten, siden du sier han blånekter?

jeg ville svart på eposten for å få litt mer informasjon.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt ham at det er en epost med beskyldninger om hans utroskap, men har ikke sagt noe mer enn det, og sagt at jeg ikke kommer til å si mer om innhold eller avsender - at jeg vil han skal tenke seg grunding om om det er noe han vil fortelle meg selv. Han tror nok jeg har mer informasjon eller detaljerte beskyldninger enn det jeg har.

 

Jeg vurderer å la venninnen min svare på mailen, kanskje fra en nyopprettet mailadresse. Har ikke lyst til at noe skal kunne videresendes fra meg/min adresse fra dette tydelig ondskapsfulle mennesket... Kanskje litt paranoid, men jeg ser for meg at det sitter noen nå og koser seg med at jeg har det vondt.

[Anonym bruker]

En god og omsorgsfull klem til deg kjære trådstarter!!!

 

Dette er ikke noe særlig å oppleve!! JEg kjenner jeg blir forbannet på dine vegne som mottar en mail og attpåtil anonym avsender. Dette er noe mellom deg og din kjære og ikke mellom deg og en anonym avsender.. Jeg håper du lar være å svare mailen for du vet ikke hvem som har sendt den og hva deres egentlige agenda er her.

 

Hvis du overrasker din mann med å konfrontere han med dette så kan det være like så godt at han blånekter som at han faktisk kan tilstå (OM utroskap er tilfelle da!!). Uansett dere må prate sammen om det, for du har fått en usikkerhet og er veldig sårbar nå.. Det er ikke slik det skal være mellom dere!

 

Så får du ta veien videre sammen med han. Har han vært utro så må dere velge hva dere skal gjøre med det videre. Har han ikke vært det så må dere jobbe dere gjennom og bearbeide disse fæle dagene for deg. Man blir litt skadeskutt i følelsene siden man har tenkt på dette. Og det selv om ingen ting har skjedd.

 

Jeg ønsker deg lykke til!!

[Mamma'n og englebaby'n]

Huff, for en lei situasjon å komme opp i! Hvis du ikke kommer til å klare å glemme det, og ikke klarer å stole 100% på at mannen din snakker sant, så er jo eneste måten du kan få fred at du får flere opplysninger. Hvis det viser seg at han nå har vært utro så er det jo ikke noe lett, selvsagt, men det er bedre å vite enn å leve sammen med mannen i uvisshet.

 

Sender over en stor klem og ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

Takk skal du ha.. Synes uvissheten er fryktelig, hvis man vet kan man hvertfall gjøre noe!

[Anonym bruker]

Jeg oppdaget utroskap og ga meg ikke før jeg hadde alle fakta på bordet. Mannen innrømmet problemet sitt, og har tatt det på alvor. Vi har gått videre og tiden har hjulpet oss. Vi har et fantastisk forhold idag. Men jeg følte veldig sterkt at alt måtte opp med roten! Så valgte jeg å sloss for kjærligheten,-tross alt... Det angrer jeg ikke på idag...