Tror det nærmer seg slutten

[Anonym bruker]

Tror det nærmer seg slutten mellom meg og min samboer.

Etter 15 år og 2 barn har han ikke lenger følelser for meg.

 

Han sier på den ene siden at han ønsker de tilbake og at han ikke har dårlig tid. Han skal ikke noe sted.

 

På den andre siden sier han at hver dag viser at dette ikke kommer til å gå.

 

Jeg må forandre meg.

Jeg har vært mer opptatt av familie og jobb enn han som kjæreste.

Jeg må få han forelsket i meg igjen.

Jeg må gi avkall på deler av meg selv fordi vi er blitt så ulike og har vokst fra hverander.

Jeg må

Jeg må

Jeg må

(Det følels iallefall som om alt er min skyld og at jeg må reparere det.)

 

Han må få være litt sur.

Han må få være avvisende.

Han må få være egoistisk.

Han må få si at vi har dårlig sex og at han ikke tenner på meg.

Han må få si at han misliker den jeg er blitt og at han ikke liker den jeg er lenger.

And the list goes on..

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre. Hadde det bare vært oss to hadde jeg gått.

Det er ikke bare oss to, det er også to fantastiske barn.

Vi har et hus ingen av oss mest sannsynlig har råd til å beholde.

Vi bor i et område hvor det er dyrt å skaffe seg leiligheter, men det er her vi har ungenes nettverk.

Eldste er nettopp skrevet inn på skolen og jeg tenker at det vil bli alt for mange omveltninger for dem.

 

Jeg har ikke lenger romantiske følelser for han lengre jeg heller. Jeg trenger han bare pga økonomi og fordi jeg ikke ønsker å måtte ha delt ansvar for barna.

 

Jeg prøver å finne tilbake mine følelser, men når jeg både skal finne mine og hans alene og stadig får negative kommentarer er det vanskelig.

 

Han vil ikke gå i parterapi, for det tror han ikke hjelper. Han vil at vi skal kommuniser bedre og sette oss ned å virkelig snakke sammen.

Det er vel og bra, men han kjører over meg. Vil ikke høre det jeg sier og får meg tilslutt til å føle meg elendig, dum og egoistisk. Enda jeg er ganske sikker på at det 50% av gangene er han som er vanskelig.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hva jeg skal tenke og orker ikke å snakke med noen.

 

Tenkte bare å lufte tankene mine litt.

 

Hva tenker dere om samlivsbrudd, hvordan fortelle det til barna, flytte, bytte skole og endre hele sitt nettverk på en gang.

 

Dette tærer på meg på så mange plan...

[Anonym bruker]

Han er nødt til å innse at om han virkelig VIL at forholdet skal fungere så Må han begynne å bidra han også. Det fungerer ikke slik at du skal forandre alt ved deg selv mens han kan bli sitt sure gamle jeg og så vil ting bli glitter og stas mens kjærligheten blomstrer.

 

ønsker han virkelig dette så må han være med på å dra lasset!

 

Neste punkt:

 

Innerst inne: Hva ønsker DU ?

[Anonym bruker]

Om dere velger å gå fra hverandre må dere begge vite at alt annet er prøvd, og det er det ikke før dere har vært på familievernkontoret en tur!

 

Han har mange krav til deg, det ene kravet du stiller tilbake er rådgivning.

[Anonym bruker]

Moren og faren min ble skilt et halvt år før jeg begynte på skolen, vi flyttet til ny by da. Ingen problem for meg, større problem for moren min tror jeg

Ungen tilpasser seg, hvis det er det beste for familien. Tror ikke unger har det best med foreldre som ikke har det bra, så hvis det er det som er det riktige for dere, så ikke bli i et dårlig forhold kun pga barna.

Jeg har mange ganger etter jeg ble voksen tenkt at det var så utrolig bra at moren og faren min ble skilt, for de er så alt for forskjellige og jeg har hatt et stabilt liv likevel, siden både moren og faren min fant den de enda er gift med relativt fort etterpå...

[Anonym bruker]

Den eneste personen du kan forandre er deg selv..... Det burde du fortelle mannen din også

 

Som nevnt over her; han har maaaange (urimelige) krav til deg som han forventer du skal innfri, men han kan ikke innfri ditt Ene krav, som er familierådgivning?

 

Og min personlige mening; hva godt gjør det barna at foreldrene bor sammen kun pga økonomien? Har ikke barnet begynt på skolen engang, da ser ikke jeg problemet.

[Anonym bruker]

Den eneste personen du kan forandre er deg selv..... Det burde du fortelle mannen din også

 

Som nevnt over her; han har maaaange (urimelige) krav til deg som han forventer du skal innfri, men han kan ikke innfri ditt Ene krav, som er familierådgivning?

 

Og min personlige mening; hva godt gjør det barna at foreldrene bor sammen kun pga økonomien? Har ikke barnet begynt på skolen engang, da ser ikke jeg problemet.

 

Altså; jeg ser ikke problemet med å flytte.. Kanskje greit å få med..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil. På den ene siden vil jeg gjerne få det til å fungere. Vi har vært sammen i 15 år. Hele mitt voksne liv i grunn. Vi har masse minner og var en gang veldig lykkelige sammen.

 

Vi planla engang livet sammen og det er litt sårt om det ikke går.

 

På den andre siden føler jeg meg fryktelig ensom. Det er best når han ikke er her. Jeg ser at jeg ikke får det til alene, men tror han mener han gjør en innsats også.

 

Jeg vet ikke.

Takker for alle svar.

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Altså, man må jobbe for å få et forhold til å fungere- eller i deres tilfelle, for å fikse et forhold.

Men det hjelper jo fint lite om det bare er den ene parten som skal jobbe (deg, ifølge samboeren din).

 

vil han virkelig ha en slik dørmatte som han skisserer?