Ditt beste tips mot angst/nervøsitet-pliis!

[Anonym bruker]

Jeg er normalt sett i kjente og trygge situasjoner veldig rolig og befattet, men når jeg står overfor nye, uvante og viktige situasjoner kan jeg få helt angst, og er nervøs i lang tid på forhånd. øver meg selv med å puste dypt og tenke at hva er liksom det verste som kan skje, og prøver å tone det ned til "ingenting". Klarer det ofte, men ikke alltid. Noen som har det slik og kan gi tips hva dere gjør?

[Anonym bruker]

Tenk deg en linje mellom ordene "fiasko" og "suksess".

 

Så skriver du punkt om hva du tenker som kan føre til fiasko eller suksess, under den linjen.

 

Når så situasjonen er gjennomført, så ser du på hva resultatet er på hvert av punktene. Liksom en "resultat"-linje.

 

Stemmer resultatet med det du forventet av fiasko, eller stemte det mer med suksessen? Dersom du ser at det stemmer mer med "suksess", så må du regulere dine forventninger om hva som skjer, i forkant Og det bruker du i neste situasjon som gir deg slike følelser

[Anonym bruker]

Det spørs jo hvordan angsten utarter seg. Selv må jeg presse meg til og møte den,- tenke meg det verste som kan skje,- at det faktisk skjer,- også FøLGENE av dette "verste"..

 

Mitt tilfelle er "angst" for sosiale sammenkomster,- der det er mye folk og gjerne folk jeg kjenner "litt"...Bedre og ikke kjenne de i det hele tatt...Jeg blir kval, føler meg influensasyk ol...Samtidig som man har angst for og kaste opp/omgangssyken så kommer DEN i tillegg....

 

Jeg må bare manne meg opp til og dra,- og det verste som KAN skje er at jeg blir syk, kaster opp, får feber og/eller besvimer...Så må jeg tenke på HVA hva er følgene av det? Jo, jeg får i det minste dra hjem og "slipper unna" en kveld/natt med smalltalk og pinlig konversasjon....Med årene, og trening på dette,- så går det stort sett bra,- og sammenkomstene blir veldig trivelig:o)

 

Så "scanario-planlegging" kan nok være cluet..Kanksje må du, osm en annen sier, skrive det ned i begynnelsen, men etterhvert så vil du kunne "tenke deg til det" og takle det slik :_) Lykke til..Og vike unna er ihvertfall ikke noe problemløser på sikt.

[Anonym bruker]

Har det svært likt! Har en jobb som innebærer endel presentasjoner foran større eller mindre forsamlinger, bl. a., og gruer meg enormt lang tid i forveien, og føler det som jeg holder på å svime av rett før jeg skal på.

 

Det blir jo litt lettere når man har utsatt seg for det man gruer seg til en del ganger, men jeg misliker det intenst, og tror aldri jeg kommer til å bli særlig komfortabel med det. Imidlertid VET jeg jo at jeg klarer å gjennomføre på en brukbar måte når jeg først står der, så min strategi i forkant har rett og slett blitt å leke struts...;-) Ikke helt konstruktivt, kanskje, men jeg jobber mye for å la være å tenke på det før jeg går i gang med å forberede meg en dag eller to på forhånd. Skyver det foran meg. Sparer meg om ikke annet for noen ukers magevondt og hodepine...;-)

[Lille- MO]

Det er ingen som dør av angst. Og ved å utsette seg for de situasjonene som utløser angsten for så finne ut at "det gikk jo faktiskn bra"!, så vil angsten sakte men sikkert gå bort. denne tankegangen og treningen funket i allefall på meg ifht sosial angst. Spes på kjøpesenter.

[Anonym bruker]

http://www.youtube.com/watch?v=KACIBR_yuGw&feature=youtube_gdata_player

[SiriViri]

Jeg er normalt sett i kjente og trygge situasjoner veldig rolig og befattet, men når jeg står overfor nye, uvante og viktige situasjoner kan jeg få helt angst, og er nervøs i lang tid på forhånd. øver meg selv med å puste dypt og tenke at hva er liksom det verste som kan skje, og prøver å tone det ned til "ingenting". Klarer det ofte, men ikke alltid. Noen som har det slik og kan gi tips hva dere gjør?

 

Jeg har slitt med angst i ti år, og gikk på medisiner i ni av de årene. Jeg har hatt gode erfaringer med å utsette meg for det jeg er mest redd for - alle typer

sosiale sammenkomster samt alle presentasjoner osv. Idag har jeg en jobb hvor jeg må delegere ansvar i møter og gi presentasjoner, og jeg gruer meg HVER gang men gjør det likevel. Noen ganger må jeg ut og samle meg på toalettet, og jeg har ofte på skjerf for å skjule rødming. Men det blir faktisk litt lettere tiende gangen, og situasjoner som før var grusomme (vorspiel, møter osv) er noe dagligdagse og ingen problem. Bare gå ut om det blir for ille - ha en back-up plan som en "sikkerhet".

Lykke til!

Endret 7. februar 2012 av SiriViri

[SiriViri]

Jeg er normalt sett i kjente og trygge situasjoner veldig rolig og befattet, men når jeg står overfor nye, uvante og viktige situasjoner kan jeg få helt angst, og er nervøs i lang tid på forhånd. øver meg selv med å puste dypt og tenke at hva er liksom det verste som kan skje, og prøver å tone det ned til "ingenting". Klarer det ofte, men ikke alltid. Noen som har det slik og kan gi tips hva dere gjør?

 

Jeg har slitt med angst i ti år, og gikk på medisiner i ni av de årene. Jeg har hatt gode erfaringer

 

med å utsette meg for det jeg er mest redd for - alle typer

sosiale sammenkomster samt alle presentasjoner osv. Idag har jeg en jobb hvor jeg må delegere ansvar i møter og gi presentasjoner, og jeg gruer meg HVER gang men gjør det likevel. Noen ganger må jeg ut og samle meg på toalettet, og jeg har ofte på skjerf for å skjule rødming. Men det blir faktisk litt lettere tiende gangen, og situasjoner som før var grusomme (vorspiel, møter osv) er noe dagligdagse og ingen problem. Bare gå ut om det blir for ille - ha en back-up plan som en "sikkerhet".

Lykke til!

 

Var ikke meningen å signere denne med nicket, men men, gjort e gjort! Nå har jg seff angst for at alle dere vet jg har angst! Hehe, d e et hardt liv gitt ;-)

[Anonym bruker]

Hehe, oops;) Jaja, du skal vite at det ikke på noen måte preger hva jeg synes om folk om de har angst eller ei. Enten er de greie eller så er de ikke det, liksom..

 

Hadde forresten sans for den strutsestrategien, hehe:)