Anonym bruker Skrevet 6. februar 2012 #1 Skrevet 6. februar 2012 Har sendt 3 åringen inn på rommet for å roe seg ned, hun bare hyler, sparker og spenner.. Aner ikke engang hvorfor:O Har prøvd å be henne om å roe seg ned å forklare hvorfor hun er så sint, men det vil hun ikke si. Tipper det har noe med leggerutinene å gjøre Skal jeg bare sitte her å vente da? Hun pleier aldri å være så flyforbanna!!
Gjest irismor Skrevet 6. februar 2012 #2 Skrevet 6. februar 2012 Legg deg ned hyl og skrik og fekt med armer og ben. Se hvilken reaksjon du får da.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2012 #3 Skrevet 6. februar 2012 haha, har prøvd det før, og det er å helle bensin på bålet for å si det slik! - HI
Gjest Filifjonka Skrevet 6. februar 2012 #4 Skrevet 6. februar 2012 Ingen kan svare på hvofor-spørsmål. Spesielt ikke barn, men uhyre sjeldent voksne også. Prøv selv eng ang du har gjort noe litt ubetenksomt eller rart: Kan du forklare grundig _hvorfor_ du gjorde det? Hvorfor-spørsmål er i tillegg uhyre provoserende og virker gjerne anklagende. Barn i trassalderen greier ikke alltid selv å forstå hvorfor de blir så sinte. De er i følelsenes vold og klarer ikke å tenke rasjonelt samtidig. De hyler og raser. Trøsten er at det går over! Før du vet ordet av det har du en tenåring og du sitter alene om kvelden (evt sammen med mannen) og lurer på hvor hun er.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2012 #5 Skrevet 6. februar 2012 Her er det sånn opptil fler ganger om dagen. Har spytter (!!!!), slår, klorer og hyyyyler! Blir nesten gal jeg.. Men sender han ut i gangen, gang på gang uten at det ser ut til å hjelpe. Håper på bedring snart i hvertfall!!
Merethe ♂ ♀ ♂ ♀ Skrevet 6. februar 2012 #6 Skrevet 6. februar 2012 Vi har fått pedagogisk veiledning på BUP for å få hjelp til å takle vår treåring. Der sier de nei til "time-out", heller "time-in" når sånt skjer. Man skal være sammen med barnet, fordi det visstnok sliter med å sortere og takle følelser. Man må gjenkjenne følelsen for barnet ("ble du så sint nå? Det er greit, men du kan ikke sparke/slå/spytte allikevel"). Prøv og se om det funker at du snakker rolig til henne. Det funker fantastisk på vår treåring av og til. De gangene det ikke går, leier jeg henne rolig inn på rommet og sier at hun kan skrike fra seg der inne fordi det bråker sånn, og komme ut når hun er ferdig med å være sint.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2012 #7 Skrevet 6. februar 2012 Merethe: Er det jeg har gjort. Spurte henne med helt rolig stemme om hun ville fortelle mamma hvorfor hun var så sinna. Men ba henne også om å roe seg ned. Heldigvis kastet hun ikke ting rundt denne gangen. Måtte leie henne inn på rommet for å la henne hyle litt fra seg der. Nå løste jeg hele situasjonen med å gi henne noe kaldt å drikke og spurte henne om ikke vi skulle finne på no hyggelig ( lese en bok før senga) og det var greit.. Men huff, disse anfallene kommer brått på :/ Denne gangen var det som et lyn fra klar himmel, hun blir aldri sinna før leggetid! - HI-
Gjest Morn du Skrevet 6. februar 2012 #8 Skrevet 6. februar 2012 Som Filifjonka skriver, det er nesten håpløst å svare på HVORFOR sinnet kommer. Si at du ser at hun er sint, og at det er greit. Men at det ikke er greit å slå og sparke. Om hun gjør det en gang til (fysisk angrep), må hun gå et annet sted. Da har hun fått en advarsel og funker ikke det, blir det en konsekvens (gå et annet sted). Overse mest mulig av sinnet hennes, gjør noe helt annet mens det står på. (Så lenge hun ikke blir fysisk). Ikke sikkert at det hjelper de 5 første gangene, men gradvis vil hun mest sannsynlig skjønne at hun ikke får din oppmerksomhet selv om hun er sint. Med en gang hun har roet seg, kan dere fortsette med det dere drev med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå