Sover babyen på eget rom eller inne hos deg/dere?

[Anonym bruker]

Er det best å la babyen bli vant tl å sove på eget rom helt fra begynnelsen av?

 

Tenker jo det er mer koselig å ha henne på rommet vårt, men da blir hun kanskje avhengig av oss for å sove og det vil kansje gå ut over sexlivet vårt også.. hvordan gjør dere det??

[Anonym bruker]

begge våre har sovet på vårt rom når de er små. Største fikk eget rom da han var 8mnd, og minste er 3 mnd å sover enda sammen med oss. Gjerne i sengen sammen med meg også ) Har ikke vært problem å få de til og sove andre plasser, samtidig hadde jeg aldri orket å sto opp om natten for å gå til et annet rom å gi mat... Sexlivet må da vel ikke bare være forbeholdt til soverommet?

[Gjest Sekretøsa]

Eldste lå inne hos oss i 3 uker, men flyttet på eget rom da. Hadde soverom vegg i vegg.

 

Minsten lå hos oss i 2 mnd, da sluttet han å våkne for mat på natta og kunne sove på eget rom.

 

Hva som er riktig vet jeg ikke, men man får bare prøve seg frem. Var hvertfall aldri noe problem å legge de på eget rom så tidlig her

[Anonym bruker]

Sover på vårt rom hvertfall det første året(det er også anbefalt)

 

Dårligere sexliv eller at babyen blir vant til å sove med oss har aldri vært en problemstilling(lager ikke problem av ting som ikke trenger å bli et problem).

[LillaGorilla♥♥]

Det beste etter min mening er at babyen får sove nærmest mulig mammaen sin. De trenger nærhet- tenk å bli plassert helt alene i en stor og fremme seng, lang fra mammas varme, etter å ha ligget inne i magen i 9 mnd!

Det er også det enkleste om man ammer, da slipper man stå opp og styre på, kan bare dra ungen til brystet.

 

I tillegg anbefales det jo som et tiltak mot krybbebdød.

 

En annen ting er at jeg selv hvertfall, sover lettere med ungen nærme meg, er hun for langt vekke, ligger jeg liksom og lytter hele tiden.

 

Men dette gjelder kun om man ikke røyker- gjør man det, bør man ikke samsove!

 

Det er intet problem å venne dem til å sove på eget rom senere, det har iallefall ikke vært det for oss, og sexlivet- vel, det er ikke det første du tenker på etter en fødsel uansett. Og vi har hvertfall 5-6 andre rom i huset vi kan ha sex i, så det har absolutt ikke lagt noen demper der! Bareå være litt kreativ det.

 

Forøvrig trenger jo ikke ungen sove i samme seng som dere, man kan jo bare plassere babysengen ved siden av foreldresengen, det gjorde vi, og tok nbed grinda på den siden som vendte mot meg, slik at amming og trøsting ble enklere.

[Anonym bruker]

Det er anbefalt at babyen sover på deres rom frem til ca. 6mndsalder pga faren for krybbedød. Er og enklere å ha babyen på samme rom i begynnelsen med tanke på nattmating og skifting av bleier. Men du må jo se hva du føler er best.

 

Her så var han på samme rom som oss til han var 14mnd. Hehe, vil ikke anbefale det... Var trygt og godt de første ukene, men burde flyttet han på eget rom når han sov hele natten igjennom som 4mnd. Når han ble 5-6mnd så sov han veldig lett, og våknet av oss hele tiden. Etterhvert var det veldig stas å våkne for å leke eller kaste pute og smokk på oss som lå i senga. Tror vi alle sammen hadde fått en bedre natt om han hadde hatt eget rom.. Men ville ikke hatt en nyfødt på eget rom. Mne dette er noe du må se på etterhvert.

 

Sex kan man fint ha andre steder enn i senga, blir jo spennende å finne nye steder.. Her ble det ofte sex foran peisen på masse dyner å tepper, med bare lys fra peisen. Koslig.

[Svømmetur]

Lillemor sover på våres rom enda! Hun er 12 mnd. Har prøvd å flytte hun - for 3 mnd siden ca, og prøvde i litt over 1 mnd. Flyttet hun ganske enkelt tilbake fordi det ble så kavete. På egent rom våknet hun og hyl grein (og ble lys våken) flere ganger på natten. På våres rom våkner hun, vi sier hysj - også legger hun seg til å sove igjen. Dette fungerte ikke når hun lå på egent rom....

 

I tillegg var hun mye forkjøla i vinter. Hostet opp masse slim i løpet av natten. Da likte jeg ikke at hun sov alene. Rommet hennes er et stykke fra våres. Må ha babycal, men kan høre at hun gråter om begge dørene står helt åpen.

 

Jeg flytter hun ikke igjen før hun virker klar for det - null stress

[Anonym bruker]

HI her

 

Men om babyen sover i senga, på hvilken side har dere den da? Midt i mellom deg og pappaen eller på din side? Hva hvis han ruller over den eller ramler ut på andre siden....

[Anonym bruker]

Her sto sprinkelsenga på pappaens side pga plassen og rommet. På min side er det vinduer.

 

 

Om han sov i vår seng, så sov han mellom oss.

[Anonym bruker]

Men jeg hører så mye om hvor viktig det er at babyens madrass er ny og ikke brukt pga faren for krybbedød.. Hva med vår madrass da, den er jo mange år gammel. Bør vi kjøpe ny overmadrass?

 

HI

[LilleBille:')]

Her sov jenta vår på rommet vårt (i senga vår) i begynnelsen pga jeg måtte amme i søvn, etter det sov hun i egen seng på rommet vårt siden hun våknet hele tiden og var urolig. Når hun ble 7 mnd, flyttet vi hun inn på eget rom, og nå sover hun så godt som bare det:)

[Anonym bruker]

Begge har sovet på rom med oss til de var rundt 8 mnd. De hadde egen seng men sov som regel med oss. Helst på min side da jeg var redd mannen skulle rulle over de

 

Når de ble rundt 8-10 mnd fikk de eget rom. Da var det håpløst å sove med oss fordi dem våknet når vi la oss etc.

 

Aldri hatt noen problemer verken med legging eller at de kommer inn til oss nå som de er større-

[Anonym bruker]

Barn som sover i egen seng på foreldrenes soverom eller i en trygg samsovingssituasjon har lavest risiko for krybbedød. Rådet om å sove i egen seng på foreldrenes soverom gjelder særlig det første halvåret. Etter de første fire-seks månedene kan det være at foreldrene ikke sover godt nok fordi de våkner av barnets lyder. Da må man vurdere andre søvnrutiner for barnet eller mor/far. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær.

Nyere forskning viser at å sove i samme seng som voksne er forbundet med økt risiko hvis mor er røyker og/eller barnet har uheldig sovemiljø. Forsvarlig samsoving betyr:

 

• At mor/far er ikke-røyker eller påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
  
• At foreldresengen er bred og har en fast madrass
  
• Barnet må ha egen liten og lett barnedyne (unngå pute og kosedyr - ha til nød kun ett lite kosedyr)
  
• Sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
  

Mer info på:

 

http://www.lub.no/fo...ng-av-krybbedod

 

Her sov gutten i vår seng, inntil meg, helt til han var 3 mnd da han hadde et enormt nærhetsbehov og ikke klarte å sove uten å føle kroppskontakt. Utrolig slitsomt! Etter å ha brukt en måned på å avvenne ham (lirket meg lengre og lengre unna ham mens han sovnet/sov), så fikk han omsider egen seng og eget rom når han var 4 mnd. Gikk da fra 6-8 oppvåkninger til 2-3 oppvåkninger per natt. Jeg er en av de som sover elendig ved samsoving og aldri hadde tenkt å samsove, men man har ikke så mange valg når babyen kommer og er særdeles lite klar for livet utenfor livmoren. Mitt tips er å ikke planlegge så mye - du vet ikke hva slags behov den lille har.