Vanskelig søsterforhold

[Zara84]

Har en søster som jeg overhodet ikke har lyst å være sammen med. Hun gjør hva hun kan for å ødelegge for meg og såre meg. Hun er sykelig sjalu, uten noen som helst grunn når jeg er sammen med moren vår. Hun har flyttet til nabohuset hennes og er der hver eneste dag med sine 4 barn. Hun trenger veldig mye hjelp av henne, noe som resulterer i at jeg ser vår mor veldig sjelden, fordi hun er opptatt med å passe hennes barn. Dette har jeg aldri klaget på, men jeg reagerer når jeg en sjelden gang blir invitert på besøk til vår mor så kommer hun og gjør et eller annet slik at jeg og ungene må gå for hun trenger hjelp av mamma. Vet ikke om hun sørger for å finne på noe, eller om hun faktisk er så hjelpesløs at hun ikke klarer noe selv. Hun har alltid vært krevende av seg. Da vi var barn tok hun veldig lett til tårene, og det gjør hun fortsatt, så man må være meget varsom overfor henne. Vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg orker bare ikke å omgås henne, men jeg må jo det under familiemiddager, bursdager etc... Det blir mange av disse for vi har begge mange barn. Noen råd om hvordan jeg best mulig kan takle dette veldig vanskelige forholdet til min søster? Hun sier ofte stygge ting til meg foran barna, jeg velger av hensyn til barna og ikke si noe tilbake. Koker snart over hos meg av frustrasjon! Vil ikke synke ned på hennes nivå, men skulle ønske hun åpnet øynene snart.

[Julestrømpa]

Har du snakket med din mor om dette da? Kan være godt om du lufter dine tanker og følelser for henne. Kanskje føler hun det samme, og da kan dere jo være to som går sammen og snakker med din søster.

 

Det er vondt når det blir slike tunge forhold i familien.

[Anonym bruker]

utrolig vanskelig når det er slik i en familie...jeg hadde et familie medlem som tilstadighet rakket ned på meg,jeg var for tykk,spiste for mye,for usundt ..og hadde alltid et tips på lager om vektnedgang,selv om jeg sa klart i fra jeg trenger ingen tips...jeg er ikke verdens slankeste eller noe men jeg er langt fra tykk og mener jeg selv er oppegående nok til å se slikt selv. etter stadige kommentarer å jeg beit i meg det meste..så eksploderte jeg..det var ikke vakkert jeg skjelte hun kraftig ut(godt voksen dame) ....har ikke hørt noe siden om hvordan jeg ser ut men skulle ønske jeg hadde sakt i fra mye tidligere...på en roligere måte.jeg prøvde å si fra men noen trenger så å si et tegnet bilde. anbefaler å ta den samtalen uten barn til stede. uansett lykke til:)