Urimelig søster

[Anonym bruker]

Har en søster som jeg overhodet ikke har lyst å være sammen med. Hun gjør hva hun kan for å ødelegge for meg og såre meg. Hun er sykelig sjalu, uten noen som helst grunn når jeg er sammen med moren vår. Hun har flyttet til nabohuset hennes og er der hver eneste dag med sine 4 barn. Hun trenger veldig mye hjelp av henne, noe som resulterer i at jeg ser vår mor veldig sjelden, fordi hun er opptatt med å passe hennes barn. Dette har jeg aldri klaget på, men jeg reagerer når jeg en sjelden gang blir invitert på besøk til vår mor så kommer hun og gjør et eller annet slik at jeg og ungene må gå for hun trenger hjelp av mamma. Vet ikke om hun sørger for å finne på noe, eller om hun faktisk er så hjelpesløs at hun ikke klarer noe selv. Hun har alltid vært krevende av seg. Da vi var barn tok hun veldig lett til tårene, og det gjør hun fortsatt, så man må være meget varsom overfor henne. Vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg orker bare ikke å omgås henne, men jeg må jo det under familiemiddager, bursdager etc... Det blir mange av disse for vi har begge mange barn. Noen råd om hvordan jeg best mulig kan takle dette veldig vanskelige forholdet til min søster? Hun sier ofte stygge ting til meg foran barna, jeg velger av hensyn til barna og ikke si noe tilbake. Koker snart over hos meg av frustrasjon! Vil ikke synke ned på hennes nivå, men skulle ønske hun åpnet øynene snart.

[JuneRR]

Har du tatt det opp med henne på tomannshånd? Eller med moren din?

[Zara84]

Har snakket med henne mange ganger, men det fører ikke frem. Har også snakket med min mor mange ganger, men hun legger lokk på det og sier stakkars henne hun har det tøft med alle barna sine... osv. For problemet stopper ikke der, barna hennes er ganske "ville", dette trolig fordi de ikke har satt noen grenser for dem...

[Gjest Miryks]

Inviter moren din til deg uten å si noe til søsteren din. Be moren din om å holde kjeft om det også, så kan hun ikke komme og ødelegge.

Eller kanskje du faktisk må synke ned til hennes nivå for at hun skal fatte det.

[tina1989]

Vanskelig sak dette. Har selv vært vitne til at slike ting har skjedd i en annen familie og der er familien helt splittet etter at moren til de to søstrene døde. De to søstrene har ingenting med hverandre å gjøre og når de først møtes i andre familiære sammenhenger så er det kjefting, kranglig og utskjellelser. Ungene deres klarer å omgås hverandre men de to er helt umulige. I tillegg så gir de ikke hverandres unger bursdagsgaver og julegaver, synes det er synd når unødvendig krangling skal gå utover uskyldige barn som ikke kan fatte hva de kan ha gjort galt!

 

Jeg vil nok egentlig bare anbefale deg å snakke med moren din først og bare si akkurat hva du mener her. Snakk deretter med søsteren din og forklar at du forstår at hverdagen kan være vanskelig å møte for henne men at hun også er nødt til å respektere at deres mor også er din mor og at enkelte ganger når du "trenger hjelp til et eller annet" kan finne en annen løsning dersom du er på besøk hos din mor. Det må da gå an for henne å være litt fleksibel? Du får iallefall ha lykke til, håper det ordner seg iallefall, vet at det kan være utrolig vanskelig..

[Anonym bruker]

Uff, kjenner meg litt igjen, for jeg har selv en manipulerende, sjalu søster som finner på grunner til å starte krangler og tar alt ut av proposisjoner for å kunne kjefte og smelle om det.

Hun er riktignok 20 år eldre enn meg, og synes derfor jeg bare er en bortskjemt drittunge, noe hun ofte bebreider mamma for. Hun bruker ofte argumenter som "du elsker henne mer enn meg!" osv for å få viljen sin hos mamma.

For min del kuttet jeg henne bare ut. Det spiller ingen rolle om vi er søstre i blodet, i hjertet mitt føler jeg ingenting for henne.

Istedet for å ta opp ting med henne hadde jeg bare sagt til mine barn: henne skal dere ikke høre på. Når hun sier slikt og sånt skal det bare gå inn det ene øret og ut det andre.