Dere som er forlovet/gift....

[Anonym bruker]

Hvem av dere fridde? Jeg og sambo har alltid vert enig at vi ikke skal gifte oss. Nå de siste mnd. har jeg begynt å forandre mening. Vet ikke helt hvorfor engang...

Er bare så ufattelig glad i kjæresten min. Vert ilag i snart 10 år og har barn sammen. Vi har kommet inn på bryllup veldig ofte i det siste. (skal i bryllup i sommer, og har diskutert venner vi tror kommer til å gifte seg) Har mistanke om at mannen også kunne tenkt å gifte seg, men vet ikke med sikkerhet...

I dag skal vi kontakte advokat for å få skrevet samboerkontrakt. Tenker at siden han ikke har sagt noe mer konkret om å gifte oss, så tørr jeg ikke spørre. Blir liksom så dumt om han avviser meg totalt. Dessuten vet han at jeg mener at det er mannens oppgave å fri....

Han er av den typen som alltid har sagt at ingen skal få lure han til å gifte seg.

[Anonym bruker]

Det er jo bare å spørre ham, kvinne! Hvis du ikke får klarhet i det, så vil det alltid plage deg. Kommunikasjon er veien til et godt forhold.

 

Vi er gift og vi var alltid enige om at vi ønsket å gifte oss. Greit, vi var forlovet lenge før vi giftet oss, men det var fordi det skjedde så mye i livene ellers at vi ikke hadde tid til bryllup. Men etter sånn 5.5 år etter forlovelsen ble inngått ga vi hverandre vårt ja =)

[☆☆☆]

Vi var enige fra starten av at når vi skulle ha barn var det på tide å gifte seg. Vi er hverken religiøse eller romantiske, så for vår egen del er det ikke så nøye. Vi synes det er en større forpliktelse å få barn sammen. Men i ekteskapet mener vi at barna og den gjenlevende er bedre sikret juridisk hvis en av oss skulle falle fra, dessuten slipper man å styre med samboerkontrakt og gjensidig testamente.

 

Jeg spøkte med fra starten av graviditeten at nå hadde han ikke mange månedene på seg hvis han ønskte at barnet skulle ha hans etternavn, og da jeg var 2-3 måneder på vei sa han at det vel var på tide å få ordnet med vielse. Som sagt, så gjort. Vi sendte papirene til skatteetaten og fikk prøvingsattest, deretter bestilte vi time på tinghuset. Det gikk raskt og greit for seg.

[Anonym bruker]

JA! Vet det "bare" er spørre Men, siden vi hele veien har sagt vi ikke vil det, så er det liksom litt merkelig å ta det opp. Får vel bare hoppe i det, hehe!

[Anonym bruker]

Du må da tørre å spørre en mann du har vært sammen med i 10 år om hva han mener om ekteskap Du trenger ikke nødvendigvis å fri, men du kan jo si at du har forandret mening i det siste og faktisk kunne tenke deg å gifte deg. Her var det mannen som fridde <3

[Anonym bruker]

Ja, er vel bare litt redd for svaret

[Anonym bruker]

Ingen som fridde her, vi bare bestemte oss for å gifte oss.

[Anonym bruker]

Min mann har så lenge jeg har kjent han sagt at han ikke skjønner poenget med å gifte seg og at han ikke vil det. Vel, jeg på min side har alltid hatt lyst til å gifte meg så lenge jeg fant den mannen jeg ville gifte meg med. Og det har jeg gjort! Jeg tok en risk, og fridde til han i jula og fikk et tydelig og klart ja:)

 

det blir ikke bryllupp med det første, men neste sommer kanskje:) Han har nå sagt at han vil gifte seg på en strand i utlandet. at han ikke ønsker kirkebryllupp. Så plutselig kan meningene dems snu også, noen ganger må man bare gi dem en liten oppvekker.

 

lykke til:)

[Anonym bruker]

Gratulerer! Får høre med han iløpet av kvelden tror jeg

[bitthen]

Jeg fridde til min mann. Med romantisk middag på verdens mest sted i nydelig sommervær. Ringer i champagneglass osv. Var veeeldig romantisk og koselig. Han kunne jo ikke si nei. Så ble det et kjemperomantisk bryllup noen år senere.

 

Og det var vel egentlig den romantikken vi har hatt i løpet av forholdet. Er ikke så romantiske av oss noen, men veldig veldig glade i hverandre, og passer på å fortelle det hver dag

[bitthen]

PS: Jeg fridde fordi han aldri fikk makket seg til det... Synes det er viktig å gifte seg om man vil være sammen resten av livet, jeg. Mulig jeg er litt gammeldags

[Vossafår]

Hopp i det, hva er det verste som kan skje? her fridde mannen etter vi hadde vært sammen et år. Helt overraskende, det var herlig gitt giftet oss 9 mnd etter. Har ikke angret et sekund! :-)

 

 

[Anonym bruker]

Det var ingen av oss som fridde.

 

Det var vel jeg som sa noe sånt som "Jeg har lyst til å gifte meg neste sommer, det kunne passe bra. Da tror jeg vi må begynne forberedelsene nå. Hva tror du om det?"

 

He, he. Ikke så veldig romantiske noen av oss. Men synes frieri blir litt "stivt" og unaturlig.

[Anonym bruker]

Jeg ble fridd til, med ring og hele pakken. Jeg satte stor pris på det og det er et skjønt minne:) I år er det skuddår, den dagen har kvinner "lov" til å fri til menn fra gammelt av. Hvis mannen sa nei måtte han betale en pen slump penger som plaster på såret. Idé til deg, kanskje..?

[Anonym bruker]

Får vel bare finne ut om han faktisk vil gifte seg. Da kan jeg jo fri i slutten av mnd. Er det ikke den 29.?

Det viktigste er at vi får alle papirene iorden. Ring på fingeren er vel bare "bonusen". Skal uansett være sammen resten av livet

[Anonym bruker]

Jeg hører til de som mener frieri er en gammeldagsmåte å bestemme giftemål. Det er en stor avgjørelse og skal ikke da være opp til en enkelt i parforholdet å ta bestemmelsen. SNAKK med mannen din, si at du har tenkte på det og fått lyst til å gifte deg. Hva mener han om saken, er det noe han kunne tenkte seg... hvorfor/hvorfor ikke. Jeg synes det er mye bedre enn et frieri.

[vaffeljernet <3]

kanskje han tenker akkurat det samme som deg. kanskje han har forandret mening, men tør ikke spørre fordi du pleide å være enig i at dere ikke skulle gifte dere...

[LilleBille:')]

Her fridde samboeren min, med ring og hele pakka Vi har nå vært forlovet i 2 år mot sommeren. Bryllup blir det når vi føler det er tid for det. Regner med det blir iløpet av 2 års tid

[Anonym bruker]

Her fridde samboeren min, med ring og hele pakka Vi har nå vært forlovet i 2 år mot sommeren. Bryllup blir det når vi føler det er tid for det. Regner med det blir iløpet av 2 års tid

 

Om vi forlover oss, kommer det ikke bli et kirke bryllup. Vi har snakket om å reise på en utenlandstur til høsten, og kunne tenkt å gifte meg da. Heller ta en skikkelig "vennefest" senere. Med god mat og drikke.

[Gjest Kira 1+1 underveis]

Jeg har aldri vært av typen som ønsket å gifte meg i kirken med hvit kjole og hele "pakken".

 

Men da jeg var omkring 2-3 mnd gravid fridde samboern min til meg. Hadde vært ute på restaurant, og når vi kom hjem tente han masse levende lys, hadde på fyr i peisen og kom med den fantastiske ringen. Hadde aldri trodd det om han:)

 

Uansett, først skulle vi ha et tradisjonelt bryllup, men fikk selv litt noia av det.. hehe! Så da vesla var omkring 8 mnd gammel reiste vi ned til Spania sammen med henne og forlovere, og giftet oss i Sjømannskirken der. Veldig enkelt og greit, og helt etter min smak. Etter vielsen skiftet vi bare, og reiste ut alle sammen for å spise en god middag.

For at ingen skulle føle at vi stakk av, inviterte vi foreldre ut på brunch da vi kom hjem og hadde stor fest med venner og søsken litt senere.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg ble fridd til, med ring og hele pakken. Jeg satte stor pris på det og det er et skjønt minne:) I år er det skuddår, den dagen har kvinner "lov" til å fri til menn fra gammelt av. Hvis mannen sa nei måtte han betale en pen slump penger som plaster på såret. Idé til deg, kanskje..?

 

Nope, man skal ikke betale en slump penger, men kjøpe 7 hansker til dama. For å skjule at hun ikke har noens ring på fingeren.

[Anonym bruker]

Her var det mannen som fridde. Jeg var nok litt slem, sa at jeg skulle gifte meg men kom aldri til å fri. Så jeg forventet at han skulle gjøre det (jeg hadde nok aldri turd selv, litt pysete sånn.)

 

Han gjorde det på nyttårs-aften. Vi hadde ei datter på 1/2 år da. Vi har en veldig stor utsikt over byen vi bor i, og så gikk han ned på kne "under" alle rakkettene:) Veldig fint gjort, bare oss 3.

 

Nå er det akkurat 3 år siden og vi har giftet oss, fått 2 barn til. Og er kjempe lykkelige:)

 

For meg er det viktig at vi er gift, hvis vi ønsker og leve livet sammen. Og at barna våre vokser opp med gifte foreldre. For meg er det en trygghet i det. At det er oss, vår familie for alltid. Forstå det den som kan Men de fleste jeg kjenner har holdt sammen, men finnes selvfølgelig unntak.

 

Lykke til hvis du bestemmer deg for å fri:) Hvis ikke kan du jo "hinte" frem på eller bare snakke med han at du har tenkt på det i det siste. Kan jo være han vil, fordi du vil Jeg er ihvertfall sånn. Hvis meg og mannen har bestemt oss for noe, så kan jeg godt ombestemme meg fordi han angret, og ville egentlig det andre Om du skjønner...