Huff, nå er jeg fortvila...

[Anonym bruker]

Jeg og sambo hadde en heftig krangel i kveld. Han kan være ganske så ufin mot meg. Ironiserer, kaller meg ting, og det provoserer veldig.

 

Utgangspunktet for krangelen var at jeg hadde sagt ja til en invitasjon hos noen venner i dag, noe jeg også sa til han, men som han absolutt ikke ville. Da mener han at jeg styrer livet hans og gjør som jeg selv vil. Han ble ikke med, så fatter ikke at det ble en så stor greie, men altså, han ender opp med å si at fra nå skal han gjøre akkurat som HAN vil, reise, gå på byen etc.. Jeg sa, i sinne, at det var slutt på alt, SLUTT. Og med det dro han rasende ut døra..

 

Jeg ville jo løse dette i siviliserte former, men klarte det ikke. Så han tok bila og kjørte - i vill fart og glatt føre. Jeg er redd både for han og hva som skjer med forholdet. Kjenner jeg trenger litt trøst..

[Anonym bruker]

Er han voksen nok så kommer han tilbake så sier dere unskyld til hverandre og prater sammen.

Det ordner seg nok skal du se.

[Anonym bruker]

Minner for mye om min eks...

 

Han laget kragler for å få det som han ville. Og da i å kunne gjøre som han ville....

 

SPYsak!!!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor takker du ja til invitasjon for dere begge uten å spørre han først?

Slikt gjør man bare ikke.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Sånn rent spontant tenker jeg at hadde min samboer takket ja til en invitasjon uten å spørre meg, til noe jeg ikke ville delta på, og så dratt uten meg og latt meg sitte igjen hjemme, hadde nok jeg også vært tilbøyelig til å lire av meg noen ord om å gjøre som jeg selv vil heretter...

 

Nå vet jeg jo ikke noe om hvordan forholdet, eller dere, er ellers, men så langt vil jeg si at samboeren din kanskje ikke er den første som burde si unnskyld eller ta initiativet til en samtale.