Mareritt om terroristen

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Til tross for ikke å være direkte berørt etter hendelsene 22. juli, og heller ikke har følelsen av å være noe mer opprørt enn "resten av landet", så plages jeg faktisk av å ha mareritt om denne terroristen som ikke bør være verdig å nevnes ved navn. Jeg har mareritt om å bli jaget, og noen tilfeller opplever å se dagens lys for siste gang. Sist så hadde jeg sprunget rundt i noe jeg kan sammenlikne med labyrinter, og endte opp med å bli lurt i et hjørne med terrorristen rett foran meg, med en kniv som ble kjørt i brystet mitt mens jeg så han rett i øynene.

 

Først nå innser jeg at også jeg er berørt helt personlig. Det er så rart hvordan en ond mann skal kunne endre et helt land og folk, hvordan han kan spre frykt på en slik måte, til og med til dem som tror man ikke er berørt, og i underbevisstheten.

 

Flere som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Har ikke hatt slike mareritt. Men blir med jevne mellomrom slått av tanken på alle dem som opplevde de tingene du beskriver helt på ordentlig. Stakkars, stakkars unger.

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis kommet over disse marerittene. Hadde dem i par mnd i starten etter hendelsen.

[Anonym bruker]

Har ikke hatt mareritt og slikt, men jeg går i klasse med en liten "snåling" som før jul fortalte at han hadde skrevet et manifest som skulle endre verden og det synet vi har på verden. Da ble jeg litt redd og det hadde jeg nok ikke blitt før 22.juli.

Han går heldigvis ikke i klassen min lengre og for en uke siden ble han innlagt på psyk.

[Anonym bruker]

Har ikke hatt mareritt og slikt, men jeg går i klasse med en liten "snåling" som før jul fortalte at han hadde skrevet et manifest som skulle endre verden og det synet vi har på verden. Da ble jeg litt redd og det hadde jeg nok ikke blitt før 22.juli.

Han går heldigvis ikke i klassen min lengre og for en uke siden ble han innlagt på psyk.

 

Gudameg, hvis noen etter 22. juli tør å bruke begrepet "manifest" på noe man produserer, og spesielt fremstiller det på samme måte som terroristen gjorde med at det skal endre verden, så håper jeg for guds skyld han blir værende på psykiatrisk avdeling en stund... for ville da antatt at det gjelder noe a la bakgrunenn for 22 juli... ellers for normale mennesker har de fleste vett om å kalle skrivene sine noe annet iallfall.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Jeg har heldigvis kommet over disse marerittene. Hadde dem i par mnd i starten etter hendelsen.

 

Ugh... man får i mareritt virkelig kjenne på frykten som om det skulle vært ekte på et vis, og når jeg vokner så brister tårene og kvalmen kommer, og man får enda bedre forståelse for hva ungdommene faktisk var igjennom. En vesentlig forsjell at det for dem var ekte og så mange mistet livet eller må leve med skader og ettervirkninger fysisk og psykisk. Grusomt.

[Anonym bruker]

Jeg sliter også endel med dette.. Har avtatt litt med tiden, men tror det kommer til å følge meg, dessverre..

[elskerlivet]

21.46om dette er sant... jeg håper for guds skyld dere som har hørt dette har nevnt dette for politi.. det finnes nok desverre flere like gale mennesker som abb..kanskje ikke som kommet så langt som han, men de må jo ikke få danne grupper og sånt...viktig at politi for kontroll over slike mennesker...

[Anonym bruker]

Nei. Hadde litt mareritt og ekle følelser ukene etter som sikkert alle andre i landet, men tenker ikke på det nå! Men når jeg ser bilder av han i vg etc så blir jeg litt uvel.