Hvis Anders Brevik var din sønn. Hadde du besøkt han regelmessig

[Anonym bruker]

i fengselet om du fikk lov til det?

Eller hadde du kuttet kontakt.

[Gjest MMJ]

Klarer rett og slett ikke sette meg inn i den situasjonen... det er så tragisk at det er umulig....

[Gjest 00000]

Samme her, umulig situasjon å kan klare å svare på...

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg. Tror at kun overgrep mot barn hadde hindret meg i kontakt med mine barn.

[Anonym bruker]

i fengselet om du fikk lov til det?

Eller hadde du kuttet kontakt.

 

Utrolig vanskelig å sette seg inn i den situasjonen der. Men når jeg ser på sønnen min nå så kan jeg ikke forstå noe annet enn at jeg måtte besøke ham så ofte jeg kunne.

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg. Tror at kun overgrep mot barn hadde hindret meg i kontakt med mine barn.

Overgrep mot barn? Er det ikke det det er snakk om i aller høyeste og verste grad?

[Gjest 00000]

Ja det tror jeg. Tror at kun overgrep mot barn hadde hindret meg i kontakt med mine barn.

Overgrep mot barn? Er det ikke det det er snakk om i aller høyeste og verste grad?

 

JO, det er det!!

[Cat.68]

Jeg aner ikke, men jeg trur det. Omsorgen en mor føler for sitt barn trenger jo ikke gå på bekostning over smerten og empatien hun føler overfor alle ofrene og deres pårørende. Jeg hadde jo ikke sluttet å bekymre meg over hans fysiske og psykiske helse, og ville nok følge med på hvordan tilstanden han var/er. Jeg trur kanskje jeg hadde fått en VELDIG trang til å finne ut mest mulig om hvorfor mitt barn utviklet seg til å bli slik. Men umulig å sette seg inn i egentlig. Alt kommer vel an på hvordan moren er, hvilket forhold dem hadde forut for det som skjedde, og hvor fysisk/psykisk mulig og tilrettelagt det hadde vært for å kunna ha en fungerende mor/barn realsjon i en slik setting dem er i.

[Magia]

Jeg tror det. Det er jo ikke det samme som at man syns det er greit det han har gjort. Men man elsker vel barna sine uansett hvem de er og hva de gjør?

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg. Tror at kun overgrep mot barn hadde hindret meg i kontakt med mine barn.

 

ØØØØØhh, et stØrre overgrep mot barn en det ABB utfØrte, kan man vel neppe få?

[Anonym bruker]

Ikke de første årene tror jeg. Da hadde jeg nok hatt nok med å føle skam, skyld, sinne og sorg. Etter det hadde jeg nok sakte men sikkert tatt kontakt med min sønn.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Ja, jeg hadde besøkt min sønn om han hadde gjort noe slikt. Om ikke annet for å kanskje kunne få en forklaring eller få en eller annen forståelse for all galskapen.

Tror ikke jeg hadde fått ro i sjela om jeg hadde kuttet all kontakt.

[Anonym bruker]

Er enig i hun ene her, seksuelle overgrep mot barn er verre enn det han gjorde synes jeg!!!

Hadde nok hatt kontakt og besøkt mitt barn. Men hadde nok kanskje brukt et par år for å greie det......!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ville jeg besøkt han, han er jo gutten min. Ville sikkert klar å unnskylde han alt, lagt all på sykdommen.

 

Stakkars mamma, det er så grusomt, men hun er mamma.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ville jeg besøkt han, han er jo gutten min. Ville sikkert klar å unnskylde han alt, lagt all på sykdommen.

 

Stakkars mamma, det er så grusomt, men hun er mamma.

[Anonym bruker]

i fengselet om du fikk lov til det?

Eller hadde du kuttet kontakt.

 

"Jeg er glad i deg, men liker ikke alle dine handlinger" er det noe som heter, og som man skal innprente i sine barn.

 

For meg gjelder det ALLTID.

 

Og sikkert en her som blir forbanna nå(hun har vært etter meg før), men jeg har barn i fengsel, så jeg har en liten peiling på hva følelsene er....

 

Så ja, jeg hadde nok besøkt mitt barn i fengsel.

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde besøkt han. Hadde nok hatt mange spørsmål, og dratt for å få svar, eller ro i egen sjel..

 

 

 

 

 

Syns ikke at hans handlinger kan sammenlignes med seksuelle overgrep. Begge deler er forferdelig, men det kan ikke sammenlignes.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok og besøkt han. Og i tillegg ønsket at han fikk sitte inne resten av livet sitt. Og medikamenter og terapi. Eller hva fader han nå trenger. Sjelesørging kanskje.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å kutte kontakt med mine barn, uansett hva... men nå er mine barn 2 og 4 år, og jeg ser jo fortsatt på dem som mine små barn, som jeg må passe på og beskytte overalt...

 

Hva man føler for "barnet" sitt, når dette barnet er 30 år, det vet jeg jo ikke, men jeg tror kanskje ikke at beskytterinstinktet er like sterkt enda.. men man elsker de jo like høyt - det tror jeg man alltid vil gjøre..

 

Jeg ser ikke for meg at jeg hadde kuttet kontakten hvertfall...

[Love my kidz]

Hadde min sønn begått denne handlingen hadde jeg vært knust av sorg, og sint på ham for det han har gjort. Jeg ville besøkt ham for å kunne fortelle ham det, pluss få forståelse av hvorfor i huleste det hadde blitt sånn med ham.

 

Jeg ville ikke skøvet ham bort, men ønsket at han fikk straffen sin og hjelp til å bli en bedre person. Jeg tror jeg vil elske min sønn uansett hva han måtte gjøre i fremtiden. Sånn er det bare. Han er jo liksom en forlengelse av meg selv

[Anonym bruker]

Jeg ville ha besøkt han hver gang jeg hadde anledning, og støttet han med alt jeg hadde.

 

Jeg liker ikke Anders Brevik, men bare tenkte hvis han hadde vært min sønn.

 

Han er ikke vanlig han er syk i hode.

 

Dere har sikkert lest i avisene om disse soldatene som drepte sivile i Irak, disse slapp fengsel og fikk ikke straff. Mange ser på dem som helter fordi sivile ble drept ved en hevn aksjon som de kaller det. En amerikansk soldat blir drept så dreper de 24 kvinner og barn for å hevne han. HAN ER HELT HAN!!!

 

HAN ER IKKE BEDRE ENN ANDERS BREVIK OG DISSE UNGDOMMENE SOM DøDE I UTøYA ER HELER IKKE BEDRE ENN DISSE KVINNENE SOM Så BARNA SINE Dø FORAN øYNE DERES FøR DE OGSå BLIR DREPT.

 

JEG HAR GåTT UT AV SAKEN, MEN MåTE BARE Få DET UT

 

VåKN OPP FOLKENS DET ER VERRE TING SOM SKJER I VERDEN ENN DENNE BREVIKEN.

[Tauriel]

Helt ærlig? jeg ville ha besøkt mitt barn i fengsel uansett, ville nok ha hatt problem i begynnelsen. Men man elsker jo sine barn over alt.

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg. Tror at kun overgrep mot barn hadde hindret meg i kontakt med mine barn.

Overgrep mot barn? Er det ikke det det er snakk om i aller høyeste og verste grad?

 

Jeg mener selvsagt seksuelle overgrep mot barn, ordla meg litt feil.

[Anonym bruker]

Jeg elsker barna mine over alt, men tror jeg hadde hatt store problem til å forholde meg til de, om de hadde gjort noe slikt.

Hadde nok besøkt han for å få svar og forklaring. Men, en person så gjør noe slikt, er nok for syk til å gi noen fornuftig forklaring.

Tror ingen kan sette seg inn i hva som skjedde på Utøya. å slakte ned unge folk på den måten er helt forferdelig.

å kutte barnet mitt helt ut hadde jeg nok kanskje ikke gjort. Tror jeg hadde klandret meg selv.