Oppdragelse av stebarn vs felles

[Anonym bruker]

Nå vil det sikkert komme en del svar som går på at de får helt lik oppdragelse siden barna skal bli behandlet likt osv. Men jeg tenker mer på de tilfellene hvor stemor/stefar har en annen "standard" eller et annet syn på hvordan en påvirke sitt barn å bli, enn det partneren har.

 

Min mann er tilhenger av delvis fri oppdragelse til sitt særkulls. Hun får alltid velge hva hun vil og det er ytterst sjelden at det er noe hun må gjøre. Det er alltid andre sin feil, og skjer det noe så ordner pappa opp. Plikter i huset har hun ikke. Rommet har ikke blitt ryddet/vasket på et havlv år osv. Jeg har sluttet å gjøre det da barnet har armer og ben som fungerer helt fint til å rydde selv. Jeg har sagt til mannen at det er hans oppgave å lære henne det han syns er viktig. Jeg har jo prøvd noen år, Gud bedre: "Du må vaske deg i ansiktet om morgenen, du har øyegørr" og "har du husket å bytte truse? Det er tre dager siden sist" m.m. Alt selvsagt i en vennlig tone for ikke å vekke avsky og vonde følelser. Hadde det vært mitt barn, så hadde jeg vist henne hvordan de skal gjøres og fulgt det opp. Og forklart hvorfor det er viktig å ta en liten titt i speilet om morgenen etc..

 

Jeg vil annerledes for vårt felles. Jeg vil at hun skal bli flink til å "tenke selv", ta ansvar for tingene sine og sine handlinger, hygienen sin, se når andre kan behøve hjelp osv. Mannen min er ikke til stede nok til at hans måte å se ting på vil ha noe innvirkning på felles sin oppdragelse. Jeg kan også legge til at moren til min stedatter heller ikke syns det er så viktig med innlæring av rutiner/ hygiene m.m. I alle fall synes det ikke.

 

Mannen min er kjempeflink til å finne på hyggelige ting for familien. Det er nesten det eneste han kan. Men det er jo også viktig med gode opplevelser.. Det meste innen oppdragelse vil jeg ta meg av...

[Bee&Alie]

Du har, som jeg leste her, prøvd å forklare stebarnet noen småting. Og går ikke det "hjem" pga at far ikke bakker opp, blir det vanskelig. Jeg personlig synes det er en rar måte å oppdra på, da hyggiene og ryddighet er viktig. Foreldre gjør jo barnet en bjørnetjeneste her for framtiden.

 

Synes det er rart at din mann ikke kan møte deg litt på veien. Du skal jo tross alt bo i huset du også med deres felles barn, og dere må gå å se på et rom som ikke er ryddet på evigheter, og et barn (etterhvert tenåring) som lett kan bli slaskete. Fellesbarnet vil jo kanskje reagere på hvorfor det må rydde rommet og vaske seg, og ikke stebarnet?

 

Jeg mener at hygiene er spesielt viktig for barn da de tar på mye "dritt" i løpet av dagen. Ville tatt en alvorsprat med far! Man bør bli LITT mer på bølgelengde her. Og du må kunne settte noen regler i huset!

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet? Hygiene-ting er jo kjempeviktig, både for barnets egen helse, men også for å forhindre at noen andre barn (venner, bekjente, skolekamerater) begynner å kommentere f.eks "øyegørr", at hun lukter når hun skifter etter å ha hatt gym (for det gjør det veldig lett om hun ikke skifter undertøy på flere dager og i tillegg svetter i gymen). Hun kan også lettere pådra seg blærekatarr ved å gå rundt med skittent undertøy, og blærekatarr har lett for å komme igjen og igjen. Hva med tannpuss og tannhygiene? Mye og dype hull er ubehagelig nå i oppveksten, og vil senere føre til tusener av kroner til rotfyllinger etter at tannroten blir betent pga gnaging/press fra fyllingene.

 

Dette går jo nesten på omsorgssvikt etter min mening. Hygeiene er også utrolig viktig for senere settinger etterhvert som ungen vokser til. Du har rett i din oppfatning at et barn som lærer å ta vare på seg selv og andre får det mye lettere senere i livet.

 

Her ville jeg satt opp en skriftlig avtale med far der dere lager noen felles regler, ved hjelp av terapi. Dere må som hun over her sier komme litt mer på bølgelengde. Anbefaler familievernkontoret, de er meget behjelpelig ved problemer der det er barn inne i bildet. Du kan ikke ta kampen opp mot stebarnet ditt alene... Det vil som du sier ødelegge forholdet dere i mellom, spesielt siden du sier at hun er vant til å få vilja si hele tida.