Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #1 Skrevet 2. februar 2012 Er så lei. Utad blir jeg misunnt denne mannen. Penger, fint hus, den morsomme mannen som drar ut stolen for kona og henter det hun trenger. Men sannheten er at han er 70% verdens beste og 30% Satan. En barnslig, forfengelig, maktsyk egoist med kommunikasjonsrvnrn til et barn på 4 år. Er så sliten og lei. Ingen vet. Svigermor tror jeg fikk Gud i gave når vi kom sammen. Til og med mine foreldre liker han. Men sannheten er at etter mange år med berg og dalbane, kjærlighet, gullstol og dyre gaver kombinert med å bli brølt til, til å bli truet om å bli kastet ut, bli kalt psykopat, lat, ond og lever med skilsmissetrussel om man ikke er enig i alle hans tusen ideer så føler jeg i dag bare hat. Glødende hat
LillaGorilla♥♥ Skrevet 2. februar 2012 #2 Skrevet 2. februar 2012 Da er det vel på tide å bytte ham ut?
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #3 Skrevet 2. februar 2012 Det er nok ikke så lett. Han kommer til å knuse meg. Tror det blir verre etter enn det er nå. Er vrak nå. Vet ikke om noen som er mer likt og populær enn min mann. Damene står i kø mens vi er gift til og med. Og han er godt likt blant menn. Han kommer ikke til å starte en konkurranse i det vi går fra hverandre. Hi
☆☆☆ Skrevet 2. februar 2012 #4 Skrevet 2. februar 2012 Når man frykter for hva som kan skje om man bryter forholdet, er det vel en sterk indikasjon på at det er et forhold man ikke bør være i.
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #5 Skrevet 2. februar 2012 Om han så hadde vært kongen i norge (altså en mann med mye makt, bare et eks da), så er det DITT valg..vil du bli ødelagt av å bli i forholdet? vil du ødelegge barna dine?? Dårlig unskyldning synes jeg, og du blir feig om du sier.."jaja, jeg får bare holde ut med han resten av livet fordi han kommer til å lage et h... for meg hvis jeg går fra han" Hvis han gjør det så kommer vel folk til å se hvordan han egentlig er?? er ikke det bra da? og hva har du gjort så han kan bruke mot deg? Tenk deg om, ditt liv og ditt valg.
Gjest Jenta til Henrik Skrevet 2. februar 2012 #6 Skrevet 2. februar 2012 Kom deg ut mens du fortsatt har den mentale helsa i orden! Det vil ikke komme NOE godt ut av dette, da må han endre adferd drastisk. Men er han konge på haugen, så er det vel lite sannsynlig at det kommer til skje.............
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #7 Skrevet 2. februar 2012 Poenget er at han er så svart hvitt. Han kan være en vidunderlig far, om enn litt hissig og irritabilitet i blant. Og en god ektemann. Selv om jeg har flatet ut og blir ikke så smigret lenger av de gode periodene som kan vare i måneder. Jenta mi på 8 forguder pappa og er livredd for at vi skal gå i fra hverandre. Heldigvis ser hun ikke alt. Men ser hun ikke har det godt når pappa er sint og mamma trist. Men hun sier til meg at hun vil heller dø enn å bli skilsmissebarn. Men nå vet jo ikke hun så mye om hvordan pappa kan være mot mamna. For å være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg hadde takket å være annenhver uke borte fra mine barn om vi ble skilt. Han hadde krev det. Spesielt med tanke på humørsvingningene han kan ha.
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #8 Skrevet 2. februar 2012 Hi. Sitter med en liten telefon. Derfor mye feil.
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #9 Skrevet 2. februar 2012 Jeg har det akkurat likedan. Min mann er lat og dum. Jeg tror jeg ble lurt av sjarmen hans og hans talegaver. Han er ikke LITT slik jeg trodde. Noen ganger tenker jeg at det er min feil, men vet jo innerst inne at det ikke er det. Huset vårt er fullt av merker etter sinnet hans (han kaster ting). Jeg klarer heller ikke tanken på å se jenta mi bare annenhver uke. Min hadde også krevd det, selv om han er en elendig far på grensesetting og oppdragelse generelt. I tillegg har mannen min ett barn fra før, noe som ikke gjør saken bedre. Nå er vi inne i en god periode, men det er nok fordi jeg holder kjeft om hvor sliten jeg er og hvor mye det blir på meg å gjøre når han aldri gjør noe i huset. Diskusjonene kommer oftest hvis jeg sier noe som "treffer" han på hans dårlige sider. Han er verdens største egoist. Fikk meg til å slutte med hobbyen min siden den tok så mye tid, mens han rægger rundt og trener mange ganger i uka. Dritt.
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #10 Skrevet 2. februar 2012 Jeg lurer på en ting, hvor godt kjente dere disse mennene når dere giftet dere/fikk barn? Både HI og du over her.. Var det slik at de skjulte de dårlige sidene sine i årevis før dere fant ut hvordan de egentlig var? Jeg ser at dere begge er i utrolig vanskelige situasjoner.. Hva jeg selv hadde gjort vet jeg ikke. Men vil jo tro dere får det bedre etterhvert dersom dere skiller dere, selv om det selvfølgelig er enormt vanskelig. Blir jo utrolig mye verre med barn involvert, at dere ikke får se dem så mye dere vil. Kan ikke si så mye annet enn at jeg misunner dere ikke
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2012 #11 Skrevet 3. februar 2012 Min var fantastisk i starten. Giftet oss ett år og ble gravid et drøyt år senere. Jeg tror han mener ingen vil ja en gravide kvinner. Og han begynte brått å ta seg store friheter akkurat da. Som at jeg nå aldri kom til å gå. Ikke lett å se sånt i forkant når omgangskretsen og familien hans som har kjent han hele livet synes han er helt topp. Så jeg hadde blitt stemplet som den vanskelige dama, sikkert psykisk sjuk om jeg forlot han Hi
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2012 #12 Skrevet 3. februar 2012 Det er jo ofte de som alle liker som er de verste å være sammen med. Uff hadde kommet meg ut av det forholdet, det blir ikke noe bedre med årene..man kan ikke forandre noen, og jeg er ganske sikkert at han ikke kommer til å forandre seg, så hvis du ikke vil være ulykkelig resten av livet hadde jeg gått fra ham. Vet det er vanskelig, men ingen har godt av at du er i et forhold med noen du hater
Gjest Jenta til Henrik Skrevet 3. februar 2012 #13 Skrevet 3. februar 2012 Min var fantastisk i starten. Giftet oss ett år og ble gravid et drøyt år senere. Jeg tror han mener ingen vil ja en gravide kvinner. Og han begynte brått å ta seg store friheter akkurat da. Som at jeg nå aldri kom til å gå. Ikke lett å se sånt i forkant når omgangskretsen og familien hans som har kjent han hele livet synes han er helt topp. Så jeg hadde blitt stemplet som den vanskelige dama, sikkert psykisk sjuk om jeg forlot han Hi Vet du hi; du Må bare ikke bry deg om hva "alle andre" mener om deg. Det er DU som må leve med ham, ingen som ikke har levd sammen med han som partner vet hvordan han er innenfor husets fire vegger. Du må rett og slett velge å gi faen i om du blir stemplet som vrang, vanskelig, Psyk.. what ever.. DU og DINE vet hva sannheten er, det er alt som teller. Sier bare RUN, FORREST; RUUUUUN
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2012 #14 Skrevet 3. februar 2012 Samle bevis sier jeg bare. Begynn å fortelle andre hvordan du har det, fortell mammaen din og venninnen din, søsteren din eller hvem som helst hvordan du har det. Neste gang han blir sint eller behandler deg dårlig forteller du om det! Sakte men sikkert vil de forstå at mannen har to ansikter, det han viser omverdenen og det han viser deg innenfor husets fire vegger. Tror dem deg ikke så samle bevis. Om du ikke allerede har det lager du en snarvei på telefonen din til opptak, så du legg kan la telefonene ligge å ta opp hva han sier og hvor truende(?) han oppfører seg. Den dagen du ikke orker med vil de du er glad i skjønne hvorfor og støtte deg, om det kommer som et sjokk fordi de ikke visste noenting vil de ikke skjønne noenting. Sørg for å ha folk på din side, ikke skam deg over oppførselen til mannen din, men betro deg til noen. ønsker deg masse lykke til videre.
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2012 #15 Skrevet 3. februar 2012 Skriv ned trusler han kommer med. Dato, situasjon og sitat hva han har sagt. Samle opp, så du har noe å slå i bordet med. Hvis han kommer med reelle trusler mot deg eller barn så kan du bruke det mot han når det kommer til barnefordeling. Som du sier, han har gode og dårlige perioder, men hvem kan si når det kommer en dårlig periode? Kanskje det er akkurat når han har dattera di. Ta også kontakt med familievernkontoret - alene i første omgang. Snakk med noen der, de har god erfaring med å hjelpe familier finne løsninger, eller bryte opp på en måte som er rettferdig for alle parter. De har helt sikkert noen gode råd å gi deg Jeg ville ikke blitt hos en mann som så til de grader suger energi og lykke ut av sin partner. Min mor ble dessverre hos sin mann, selv om både jeg og min søster innerst inne håpet at hun skulle ta med oss og dra. Det er mye bedre for din datter at hun får en lykkelig mor og en sunn oppvekst enn å se at mor visner bort mer og mer mens far tar over styringa så hele familien må spille til hans toner for at hverdagen skal bli levelig. Tro meg, jeg snakker av erfaring... Lykke til , og håper du finner en vei ut av forholdet!
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2012 #16 Skrevet 3. februar 2012 Har ikke svart tidligere i tråden, men jeg kunne skrevet begge historiene selv:( For tiden er det vel mer 50% ok tid og 50% helvete. Humørsyk, kranglete, roper, kjefter, ber meg holde kjeft. Vrir og vender alt til sin fordel og skal ha meg til å framstå dum og nærmest dement (?) - siden jeg aldri "husker" alt han har sagt. Jeg begynte å ta opp endel samtaler mellom oss for en tid tilbake. Har på tape ganske mye dritt! Har også tatt bilder av blåflekker han har påført meg meg klyping. Vet ikke hvor mye dette er verdt om jeg skulle få bruk for det. Er jo i grunnen ulovlig å overvåke/avlytte noen. Men jeg har iallfall bevis overfor venner og familie. nå vet svigerfamilien min delvis hvordan ting er, men de aner ikke omfanget dessverre. Jeg ser at dette ekteskapet er dømt til å mislykkes, men klarer ikke å samle krefter til å dra med to små...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå