Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #1 Skrevet 2. februar 2012 Vet at dette er en kjent tendens, og det irriterer meg. Vi ble gravide i september, men i slutten av november mistet vi. Han var helt med på at vi skulle prøve å bli gravide når alt stabiliserte seg, men nå vil han at jeg skal bli ferdig med utdannelsen først. Jeg forstår tankegangen hans, men vi har to fra før som vi har fått mens jeg har studert, så vi vet liksom ikke om annet. Jeg for min del synes det bare er fordeler med å få barn under studiene pga det er korte dager og om det er en dag man ikke er i form til å dra så kan man bare være hjemme. I tillegg har jeg pcos så roma blir ikke bygd på en dag, for å si det sånn. Synes det er dårlig at han trekker seg akkurat nå, når tr endelig er tilbake og alt liksom er klart for å igangsette prøvingen igjen. Jeg er såret og mye sur, noe som går utover hele familien. Vet ikke helt hva jeg skal gjør for jeg vil ikke overtale han, men synes det er dumt at han legger årsaken over på meg. Noen ganger tenker jeg at jeg bare må slå meg til ro med at det ikke kommer flere, men jeg føler meg likevel ukomplett på tross av at jeg er heldig som har to - spesielt etter at vi mistet en
kaklemor Skrevet 2. februar 2012 #2 Skrevet 2. februar 2012 For det første; Utrolig leit å høre at dere mistet.. Du kan istedet for å prøve i herdig hver måned heller bare la det gå som det går. Dropp prevensjon og skjer det så skjer det. Kan godt skjønne mannen din at han ikke vil prøve lenger, for det har kanskje gått for fokus i det. Si til han at dere ikke trenger å gjøre alt for å bli gravide, men la det gå som det går:) Lykke til i hvertfall, og håper det ordner seg!(",)
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2012 #3 Skrevet 2. februar 2012 Ja, det er helt sant det du sier. Han er på det punktet at han ønsker at jeg skal begynne med prevensjon, men jeg har sagt at det er da hans oppgave ene og alene. Jeg tror muligens han er litt pga jeg reagerte ganske kraftig etter aborten og har vært veldig svingende i humøret og til tider litt deprimert. Så han er vel redd for at det skal gå meg til hodet. Jeg kommer ikke til å snakke mer om det så får jeg bare håpe at han ikke fokuserer så mye på prevensjon så får vi bare ta det som kommer:) Tusen takk for svar:)
kaklemor Skrevet 4. februar 2012 #4 Skrevet 4. februar 2012 Ja, det er helt sant det du sier. Han er på det punktet at han ønsker at jeg skal begynne med prevensjon, men jeg har sagt at det er da hans oppgave ene og alene. Jeg tror muligens han er litt pga jeg reagerte ganske kraftig etter aborten og har vært veldig svingende i humøret og til tider litt deprimert. Så han er vel redd for at det skal gå meg til hodet. Jeg kommer ikke til å snakke mer om det så får jeg bare håpe at han ikke fokuserer så mye på prevensjon så får vi bare ta det som kommer:) Tusen takk for svar:) Kan skjønne han litt også, for som vi vet så er disse menn flinke til å ikke vise følelser. Selvom du ikke skulle trodd det, så har det nok kanskje gått inn på han at dere mistet? Ja, om du plutselig fokuserer alt for mye på når el er, hvor ofte, hvilken dag, osv.. Da blir det sikkert for mye på den kanten:) Bare slapp av og når det skjer er gleden stor og gir dere begge mye:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå