Trodde aldri jeg skulle skrive noe sånt...

[Anonym bruker]

... siden jeg er skikkelig anti-singelliv og et forholdsmenneske. Har vært ufrivillig singel i mange år før jeg møtte ny mann, prøvet og feilet, blitt frustrert og trist, men holdt ut. I denne singeltiden (som ikke ble noe gladere eller bedre etter hvert som tiden gikk, slik mine venninner forespeilet overfor meg), har jeg lært å stå på egne bein, kjenne på den triste tilværelsen, lært meg mange "manneting", og på slutten av singellivet anså jeg ingenting som uoverkommelig utfordring - lært at det meste kan løses hvis man bare hiver seg rundt og ser etter løsninger.

 

Når jeg ser på mange av mine kvinnelige bekjente, lever mange i et liv der deres mål i livet ser ut til å være å behage partneren og holde på ham koste hva det koste vil. De bruker masse penger på sminke, frisyrer, akker og okker seg over at de ikke har Eva Longoria-kropp, ser forbi sin egen sykdom og slitenhet fordi de må behage mannen og er livredd for å bli forlatt.

 

Jeg er blitt annerledes nå, var slik som disse damene før jeg. Jeg tenker at hvis mannen velger å være utro eller forlate meg, så er det hans valg, og jeg uansett ikke får gjort noe med det hvis det er det han virkelig vil. Man kan ikke sminke eller bake seg til kjærlighet. Selvfølgelig kommer jeg til å ta det tungt hvis jeg blir forlatt, siden jeg elsker mannen, men jeg og ungene (som jeg har fra før) kommer til å klare oss kjempefint i tiden etterpå. Både økonomisk, praktisk og som familie.

 

Det fører til at jeg ikke anstrenger meg 200% for å behage mannen på bekostning av meg selv. Hvis det er noe han må gjøre som jeg ikke har kvalifikasjoner til (han er snekker), så ber jeg ham om det helt til han gjør det, selv om det kan bli litt mas. Jeg er ikke redd for å ta opp vanskelige temaer, som sexliv, forhold til familien, temperament, barneoppdragelse i frykt av at han freaker ut i samtalen og går fra meg. Jeg løper ikke rundt i huset og plukker og rydder etter ham for at huset skal se skinnende rent ut. Har han ikke rene boksere fordi han valgte å hive dem under senga en etter en istedet for å kaste dem i vaskekurven, så får det bli hans problem. Samme med ting han glemmer, jeg har ikke egen kalender der hans gjøremål og ting med jobb/hobbyer osv er notert, slik at jeg minner ham på det. En dag jeg er syk og sliten, tar jeg vare på meg og ungene først, og ikke vasker rundt huset for at mannen skal ha det behagelig.

 

Samtidig har jeg og mannen kjempegodt forhold, vi krangler aldri om arbeidsfordeling, barneoppdragelse, penger, vi bygger felles planer, tar oss tid til å være kjærester og er veldig romantiske. Det eneste som skiller meg fra de damene jeg skrev om, er at jeg ikke er prisgitt mannen 24/7, og ikke er konstant redd for å gjøre eller si noe "galt" som gjør at han forlater meg. Han har oppgaver i huset på lik linje med meg, "slipper ikke unna" familiebegivenheter slik at han kan sitte og spille WOW hele dagen osv.

[Anonym bruker]

Kjenner følelsen: "I don't need a man to make it happen", er også selvstendig individ som ikke lar seg kue selv om jeg elsker mannen og skal gifte meg med ham ganske så snart

[Anonym bruker]

Ser ut som eit flott og sunt forhold! Gratulerer:-)

Eg erlitt meir avhengig av mannen enn eg likar, og synes det er litt for behagelig når han ordnar opp både "manneting" og "dameting", spesielt nå når eg er på tjukken og synes synd på meg sjølv. Memo ro self: Skjerpings!

 

"Vår song" er george micael sin i cant make you love me, og den beskriv kjærleiken flott, synes eg. Ein må sjølvsagt jobba i eit forhold, men ikkje måtta gå på tå hev og gjera seg til for partnaren.

[Anonym bruker]

Beklager men skjønner ikke helt poenget med innlegget ditt jeg?

Lurer på hva slags hollywood fruer du er venniner med for ingen av mine venniner er slik.

Vi i vennegjengen er heller litt tvert om, vi har egne meninger og er ikke redd for å stå på vårt og la mannen ta over hus og barn en helg!

Jeg har både tempramang og kan være kravstor, heldigvis elsker mannen min meg uanett, og det har ingen betydning om jeg har leppestift på eller ikke...haha..merkelig..er ikke slik i min verden allefall:) Her er det damene som styrer skuta og får det på sin måte:)