Var pappaer i gamle dager bare helt fraværende?

[Anonym bruker]

Satt nettopp og så på et Migrapolis på TV, som handlet om farsrollen. En av deltagerne i programmet sa noe sånt som at "pappaene for 100 år siden var jo HELT fraværende", i betydningen at de ikke deltok i barneoppdragelsen i det hele tatt.

 

Begynte å tenke litt på dette, og er jeg den eneste som mener at dette kanskje bare er en myte? Kanskje var det slik i velstående familier i overklassen, der far jobbet ute og mor gikk på stas hjemme med hushjelp, barnepike, m.m. Men "vanlige" fattige folk?

 

Tror dere virkelige folk har forandret seg så mye? At ikke fedrene var glade i eller interessert i barna sine den gangen også? At ikke en god del av det praktiske i hverdagen MåTTE falle på dem også?

 

Tenker spesielt på alle familiene som på en måte "bodde" på arbeidsplassen sin, f.eks. bønder, skreddere, butikkeiere (de fleste bodde i samme hus som butikken), skomakere, osv. Det fantes jo ikke barnehager, ikke SFO, og ungene var ikke mye på skolen heller. Store søskenflokker var vanlig, og selv om det var vanlig at storesøsken måtte ta ansvaret etterhvert, så Må det jo ha vært noen heller slitsomme småbarnsår i starten hvor mamman hadde hendene fulle med spedbarn og far bare var nødt til å trø til i blant.

 

Min bestefar var gårdbruker og far til fem, de fire første kom tett, samtidig som bestemor og bestefar nærmest var i ferd med å bygge opp gården på nytt fra grunnen av. De hadde ikke besteforeldre på gården som kunne hjelpe til med barnepass. Jeg vet at han tok masse ansvar for de eldste barna før de begynte på skolen, de var med han ut hver dag mens han arbeidet, og han var tålmodig, snill og morsom. Klarte å underholde barna, lære dem mye nyttig -samtidig som han jobbet omtrent livet av seg! Bestemor tok seg av de yngste, laget mat, vasket klær, melket kyr, holdt høns og gris, grønnsakshage, m.m. De hadde masse å gjøre begge to, det var kanskje tradisjonell arbeidsdeling, men de var så absolutt i ARBEID begge to.

 

Og dette fortsatte han med da han ble bestefar også. Han elsket å dulle med babyer. Og når vi ble eldre var vår form for SFO var å stikke bort på gården og hjelpe bestefar med noe etter skoletid.

 

Merker jeg blir provosert av alt snakket om hvor håpløs farsrollen var før i tiden! Den mest "fraværende og autoritære" pappan som jobbet på kontor og ikke løftet en finger hjemme oppsto kanskje først i 50-åra, og var nærmest en kunstig rolle. Like mye fremkalt av en propaganda-liknende holdningskampanje fra stat, skole, helsevesen og medier som idealet om den perfekte hjemmeværende husmor.