Hjelp meg litt, samboer og økonmi.

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har bodd sammen i et år.

Vi har veldig ulik lønn, han 700 000-900 000 og jeg fastlønn på 370 000.

Jeg har et barn på 4år fra før, som bor her fast.

Vi eier en bolig sammen, 50-50. Kjøpte til 6millioner, så har en del lån.

Vi har hittil løst det slik at vi betaler 50/50 inn på regningskonto, og trekker faste utgifter derfra.

Vi kjøper mat begge to, han noe mer enn meg. Det er også han som hat betalt feriene vi har vært på sammen, og han er flink til å kjøpe en ting i ny og ne til meg og min datter.

Jeg synes egentlig at det er rett og rimelig at han bidrar mer enn meg sånnsett (ikke gavene så klart), han har uendelig mye mer inn hver måned enn meg, og sitter igjen med mer, som han bruker på seg selv. Dyre klær jeg bare kan drømme om.

 

Han har ingen 8-4 jobb, må gjerne på jobb en ettermiddag eller helg, noe som vil si at det er mer å gjøre hjemme på meg. Det er ikke akkurat slik at han støvsuger når han kommer hjem kl 8.

 

Nå kom han idag og sa at han ville dele absolutt alt 50/50.

Det har jeg økonomisk sett ikke problemer med. Men jeg har også en datter jeg betaler for, jeg har ikke noe ekstra økonomisk støtte for henne, 710kr i bidrag.

Jeg synes likevel at det er urettferdig å dele like. Jeg bidrar jo så godt jeg kan på alle måter, både økonomisk, som samboer, mor og "hushjelp". Det er alltid helt strøkent her når han kommer fra jobb, rene klær i skapet osv.

Vi venter også et barn sammen, hva skal jeg si til det når det blir større "denne måneden kan du ikke gå på fotballtrening, for det er pappa sin tur til å betale regningen?".

 

 

Er jeg helt på blåtur? Hva synes dere? Og hva gjør dere?

[Anonym bruker]

Dere skulle funnet ut av økonomien FøR dere planla barn sammen.

Dere skulle lagt opp økonomien deres ut fra hvor mye du tjener og ikke hva han tjener siden han ikke vil dele med deg.

[Anonym bruker]

Jeg er en av dem som mener at felles liv, hjem og lån også gjør felles økonomi til en selvfølge. Ingen skal gå og måtte telle kroner i en familie der den ene har råd til alt, og den andre må vurdere hver minste ting for å følge partnerens livsstil. Det eneste jeg mener bør være "utenom" er når ditt barn evt får gaver og ting fra sin far og hans familie når dere får et fellesbarn. Fellesbarnet kan da kanskje få en liten ekstrating fra dere som par, men ekstrating bare fra pappa blir også litt rart når dere bor sammen.

[Anonym bruker]

Økonomien burde dere ha funnet ut av FØR dere etablerte dere og kjØpte hus sammen!!

 

Jeg kunne aldri funnet meg i å dele alt 50/50. det betyr jo at den som tjener mest ALLTID sitter igjen med mulighet til å spare. og spare til hva da?? Bruke penger kun på seg selv eller spare til et evt. brudd?? Det blir i mitt hode bare for dumt.......

 

Her bidrar vi etter evne. mannen tjener mer enn meg, og betaler derfor mer enn meg. Vi setter av en viss del av lØnna få inn på to ulike fellekonto; en regningskonto og en husholdningskonto. I tillegg sparer vi begge på en felles sparekonto hvor også barnetrygden går inn. Vi sitter så igjen med en ganske lik sum i "lommepenger" hver.

[Gjest Filifjonka]

Helt klart at det blir urettferdig overfor deg å dele alt 50/50. Men hvis han insisterer på det, så får du insistere på å dele alt husarbeidet 50/50 også. Eventuelt skrive regninger til ham for det du gjør utover din del. Ta deg en raus timelønn for å lage middag til ham, for å vaske klærne hans, for å vaske gulv og tørke støv.

[LuksusLiv]

Her tjener mannen min over dobbelt så mye som meg, men her deler vi på alt. Vi har felles konto, med fri tilgang begge to. Overskuddet sparer vi eller vi kjøper noe vi har lyst på, enten noe felles eller noe til oss selv. Jeg kjøper sikkert mer enn han, både av klær og stæsj til hjemmet, selv om jeg tjener dårligst. Han unner meg alt det beste i livet, og det er ingen han er så glad i som meg (bortsett fra ungene selvfølgelig). Han hadde aldri hatt samvittighet til å flotte seg selv, mens jeg måtte spinke å spare på mine usle kroner. Jeg forstår meg ikke på sånne forhold som du har HI, der man ikke vil dele godene med den man liksom skal elske.... Føler med deg.

[Anonym bruker]

Fra den dagen vi flyttet sammen har vi delt på alt vi, vi deler liv, seng, barn og selvfølgelig økonomi.

 

Hvordan kan to mennesker som skal tilbringe resten av livet sammen ha separat økonomi? Hva sparer han sine penger til da, skal han nyte livets goder uten deg? Hva slags syn har han på deg og fremtiden deres sammen om han synes det er rett at han skal "svømme i penger" mens du snur på krona? Elsker han deg, eller elsker han bare seg selv og trenger en gratis hushjelp?

 

Her tjener akkurat nå mannen min ca 200.000,- mer enn meg i året, men siden vi har vært sammen i snart 15 år har vi også hatt perioder hvor jeg har tjent mest. Vi har alltid delt på godene og noe annet er helt uaktuelt for oss begge, heldigvis.

 

Er enig med de andre her, om han skal sitte med så mye mer "lommepenger" enn deg og samtidig slippe fri fra husarbeid o.l. må han bruke sine penger til å betale en hushjelp minst en gang i uken. Når deres felles barn kommer må han også gi deg frihet til å jobbe overtid så du også kan tjene ekstra penger siden han kan det. Likt for alle!

 

Hva var det du falt for ved denne mannen, har vondt for å se for meg noe annet enn en egoistisk slamp jeg altså.

[Anonym bruker]

Hvem i all verden bestemte at dere skulle ha et såååå dyrt hus da? Hadde det vært opp til deg så hadde det kanskje ikke blitt så mye lån?

Dere skulle snakket om dette da dere kjøpte. At hvis han vil ha et så dyrt hus, må han ta en større del av den regninga.

 

Om han ikke vil ha felle økonomi, så får dere hvertfall betale etter evne. Etter din evne. Hvis den som har mest penger skal bestemme alt får jo han eller hun ting veldig billig, dessuten vil de som tjener mer ha bedre og større ting. Da klarer ikke den med mindre inntekt å følge med..

 

Jeg skal flytte med kjæresten min selv nå, jeg har også et barn på snart 5 år. Vi er heldigvis enige i at enten så har vi felles økonomi, eller så betaler vi inn prosentvis etter inntekt til en felles konto. Veldg glad for at han ser det samme som jeg ser. For ellers hadde jeg slitt om vi skulle hatt et dyrt hus, bil o.l. Kunne jo ikke kjøpt noe til barnet mitt og meg selv utenom. Slik orker ikke jeg å leve.

 

På tide å sette ned foten HI !!

[Ikkenonick]

Det finnes to måter å dele 50/50 på, dere kan dele 50/50 ved at dere begge bidrar med 50% hver til totale kostnader, eller 50% av total inntekt. Det er to veldig forskjellige ting. Jeg antar det han nå vil er å dele kostnadene 50% mellom dere.

 

Min anbefaling da er følgende; for alt som foregår utenfor ordinær arbeidstid (8-16) hvor du sitter igjen med ansavr for bolig og barn alene, skal du ha godtgjort timespris tilsvarende til feks din egen lønn, inkludert sosiale kostnader. Dette vil være mest virkningsfullt med oppstart i det øyeblikk dere har felles barn selvfølgelig, for slik det er frem til da vil jo din tid uansett være til ditt særkullsbarn.

 

Tid med barnet utenom "ordinær" arbeidstid kompenseres, du kompenseres for husarbeid som gjøres, og hva husarbeid innebærer og tidsforbruk for dette bør avtales på forhånd. Denne kompensasjonen skal han sette inn på din konto, evt på felles regningskonto for å redusere din innbetaling eller en sperret sparekonto som kun du har tilgang til å gjøre uttak fra.

 

Menn som tjener godt og som ikke er villig til å dele med en partner de venter barn med synes jeg lite om, og slike samliv har komplikasjoner fra tid til annen når inntektsforskjellen er så vesentlig. Det blir en del av hverdagens irritasjon.

 

Er du virkelig sikker på at du ønsker å dele livet med en mann som ikke er villig til å dele med deg? Er kanskje forholdet relativt nytt? (noe hus til 6 mill taler mot forøvrig)

 

Og ikke minst, dere må da ha hatt en enorm egenkapital for å få lån av den størrelsen? 700 - 800 brutto i året som han tjener er da ikke så mye, og deres samlede inntekt gir IKKE grunnlag for et lån på 6 millioner...

[☆☆☆]

Om dere skal ha helt separat økonomi og betale halvparten hver, må dere nesten legge opp forbruket etter hva du kan klare med din inntekt. Det innebærer blant annet å selge det dyre huset og kjøpe noe rimeligere, kutte ut dyre ferier og generelt være måteholdne når det gjelder det meste. Du får spørre han om han forstår at forslaget hans betyr at levestandarden til familien blir en ganske annen på den måten.

 

Når det er sagt, her tjener vi begge rundt din lønn, og det er en helt OK tilværelse. Om han er villig til å gjøre denne endringen, uten at økonomien hans skulle tilsi et slikt måtehold kommer det til å gå fint.

 

Personlig ville jeg blitt ganske såret, og det spørs om jeg ikke hadde mistet den respekten for han som er nødvendig for at et forhold skal fungere. å komme med slike ideer etter at huset er kjøpt og ungen er på vei er et slag under beltestedet synes jeg. Er man så opptatt av mitt og ditt er det noe man må klargjøre fra starten av forholdet, og gjerne finne en partner som har samme tenkningen.

 

Her tjener vi likt, men jeg bidrar alt i alt mer til fellesskapet enn han i og med at han har større personlige utgifter enn meg. Jeg driver ikke akkurat og teller opp hva han "skylder" meg...

[Anonym bruker]

En venninne av meg og hennes mann hadde det slik, han tjente mye mer enn henne. Etter noen år ble de skilt, hun satt med 0,- p kontoen sin, og han med mange hundre tusen! :-O

 

Jeg syns dere skal dele på alt, og kjøper han seg en dyr genser, så burde du også få en dyr genser.

[SmellyCat]

Enten har han ikke tenkt skikkelig gjennom dette, eller så er han en EGOIST! Skal du være blakk i slutten av hver mnd. mens han har store reserver og kan kjøpe det han vil? Lite hyggelig. Hadde tatt en skikkelig alvorsprat med han, særlig med tanke på at dere snart også har felles barn :/

[Anonym bruker]

Hadde du ikke hatt særkullsbarn så hadde dere nok ordnet økonomien på en anne måte. Du kommer til å merke forskjeller når fellesbarnet kommer.

 

Barn koster, og det har han forstått. Du får tenke at det blir utbytte når huset selges, og du faktisk eier halvparten. Du får jo her større formue enn hva du hadde kunnet opparbeide deg uten en så rik mann, som kan være med å bygge formuen din.

 

Ikke bare se hva han ikke betaler, men se også hva du fakisk får ut av dette. Dessuten bør dere gifte dere, da sitter du nok mye bedre i det ved et eventuelt brudd, og muligens vil han også da endre holdning til deg.

 

At han har sånn et høyt forbruk vitner egentlig ikke om at han er særlig økonomisk av seg, så det er ikke sikkert det er bare økonomiske hensyn som får han til å velge slik.

[Anonym bruker]

Uholdbart og nedverdigende!!

[Anonym bruker]

Skal hun leve på sparebluss til huset en gang blir solgt? Man trenger mer enn tak over hodet for å leve et godt liv. Hadde krevd at dere la dere på et utgiftsnivå der også du kan unne deg noe.

 

Kan du forestille deg å ha det slik i mange år framover? Hadde ikke fungert her. Da hadde jeg følt meg liten og lite verdsatt!

[Anonym bruker]

Skal hun leve på sparebluss til huset en gang blir solgt? Man trenger mer enn tak over hodet for å leve et godt liv. Hadde krevd at dere la dere på et utgiftsnivå der også du kan unne deg noe.

 

Kan du forestille deg å ha det slik i mange år framover? Hadde ikke fungert her. Da hadde jeg følt meg liten og lite verdsatt!

 

Det er vel en del lån på huset, så hun får da ikke sååå mye utbytte som den andre anonym vil ha det til? Jeg hadde forlangt at huset skulle selges, siden så lenge du måtte betale alt 50/50, så hadde du ikke råd til slik hus. Samtidig hadde jeg sagt til ham at han må dele på husarbeid 50/50, evt betale deg eller ekstern hushjelp for det.

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg kommet ut av forholdet nå som du enda ikke har født og kan flytte til billigere sted uten at han kan nekte deg det (flytte til foreldrene dine sitt hjemsted, der du kan få avlastning og sosialt samvær osv). Denne mannen elsker kun seg selv og vil ha gratis hushjelp/en å dele regninger med mens han leter etter ei annen ei. Dessverre (tro meg, jeg har vært borti akkurat det samme selv, pluss et par venninner).

[Mrs. Bouquet]

Dette er en mann som er glad i deg? Ikke en egoist som gjerne vil ha en gratis hushjelp som bidrar litt til å få ned utgiftene hans? Hadde aldri godtatt å hatt det slik i et forhold!

[To tette og ei badehette]

Samboer og jeg har bodd sammen i et år.

Vi har veldig ulik lønn, han 700 000-900 000 og jeg fastlønn på 370 000.

Jeg har et barn på 4år fra før, som bor her fast.

Vi eier en bolig sammen, 50-50. Kjøpte til 6millioner, så har en del lån.

Vi har hittil løst det slik at vi betaler 50/50 inn på regningskonto, og trekker faste utgifter derfra.

Vi kjøper mat begge to, han noe mer enn meg. Det er også han som hat betalt feriene vi har vært på sammen, og han er flink til å kjøpe en ting i ny og ne til meg og min datter.

Jeg synes egentlig at det er rett og rimelig at han bidrar mer enn meg sånnsett (ikke gavene så klart), han har uendelig mye mer inn hver måned enn meg, og sitter igjen med mer, som han bruker på seg selv. Dyre klær jeg bare kan drømme om.

 

Han har ingen 8-4 jobb, må gjerne på jobb en ettermiddag eller helg, noe som vil si at det er mer å gjøre hjemme på meg. Det er ikke akkurat slik at han støvsuger når han kommer hjem kl 8.

 

Nå kom han idag og sa at han ville dele absolutt alt 50/50.

Det har jeg økonomisk sett ikke problemer med. Men jeg har også en datter jeg betaler for, jeg har ikke noe ekstra økonomisk støtte for henne, 710kr i bidrag.

Jeg synes likevel at det er urettferdig å dele like. Jeg bidrar jo så godt jeg kan på alle måter, både økonomisk, som samboer, mor og "hushjelp". Det er alltid helt strøkent her når han kommer fra jobb, rene klær i skapet osv.

Vi venter også et barn sammen, hva skal jeg si til det når det blir større "denne måneden kan du ikke gå på fotballtrening, for det er pappa sin tur til å betale regningen?".

 

 

Er jeg helt på blåtur? Hva synes dere? Og hva gjør dere?

 

Dere burde bidra prosentvis etter inntekt. Visst ikke så er det flere faktorer som må regnes inn (hvor mye hver gjør hjemme og slikt, å det blir bare tull og lage regnestykke av.

Han høres ut som en kjip, tosk av en mann!

[Anonym bruker]

Jeg synes din samboer er på bærtur. Men jeg synes dere skulle tatt opp dette før dere lånte 6 millioner og flyttet sammen. Hvordan greier du å betale 50% egentlig? 3 mill er mye penger i tillegg til forsikringer og annet..

 

Her bor vi i fellesskap og deler alt til det er tomt Han tjener 3 ganger så mye som meg, men jeg er flinkere til å disponere penger. Han betaler ca det dobbelte av meg til fellesutgifter. Resten har vi nok ikke kontroll på.

 

Alle regninger, også de som kommer utenom til barnet jeg har fra før, idrett, sfo ol går fra felleskontoen. Det gjør også sparing til begge barna. - like summer.

[Anonym bruker]

Si at dere kan dele utgifter, men også da henting, levering, permisjon osv. For da må du ha en jobb med kvelder for å tjene mer.