Favorittbarn..

[Anonym bruker]

Heisan.

 

Dere som er mamma/pappa til mer enn bare ett barn,har dere noen "favoritter" blandt de?

Og hvorfor er akkurat din favoritt,favoritten?

 

Jeg har bare ett barn enda,men las i VG for en tid tilbake siden at det var helt vanlig å ha favoritter blandt barna sine,og ble nysgjerrig på om "den vanlige dama i gata" er enig i dette.

 

Så hva sier dere her inne?

[Himmel og hav]

Jepp, jeg har en favoritt. Men det er ikke nødvendigvis det samme barnet hver dag

 

Helt alvorlig, så vil jeg vel heller si at begge barna mine har sider jeg liker godt, og sider jeg liker mindre godt. Så ingen av dem er noen "all star", men de er favoritter på hver sine områder.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, jeg har ikke noen favorittbarn. Helt, helt sant! De har alle ulike kvaliteter som jeg setter spesielt mye pris på, og som gjør at jeg liker å være med dem/ha dem med på ulike ting.

 

Derimot ser jeg helt tydelig at ene gutten min er en som har lett for å bli favoritt hos mange andre. Jeg kan forstå hvorfor, men den nesten magiske tiltrekningskraften han har på andre mennesker gjør ham ikke til mer spesiell for meg enn de andre barna mine er for meg. For meg er alle like unike og herlige, på hver sin måte

[Gjest Jenta til Henrik]

Jepp, jeg har en favoritt. Men det er ikke nødvendigvis det samme barnet hver dag

 

Helt alvorlig, så vil jeg vel heller si at begge barna mine har sider jeg liker godt, og sider jeg liker mindre godt. Så ingen av dem er noen "all star", men de er favoritter på hver sine områder.

 

Jeg er helt enig med deg, himmelblå.. Hvert barn har sin sjarm, hver alder har sin sjarm, OG motsatt

 

Jeg favoriserer ikke barna, men føler heller at enkelte stadier i livet byr på flere utfordringer enn andre. Syns f.eks det er veldig slitsomt med 3åringen nå, fordi alt er et forbanna styr, skal klare alt selv og det blir mer gris eller bråk enn jeg har tålmodighet til.. hehe.. men jeg trøster meg med at det går over..

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som er svært forskjellige, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har noe favorittbarn.

 

Det er heller sånn at jeg både liker og irriterer meg over enkelte sider ved begge barna. Det ene barnet er ganske viltert og det andre er ganske rolig. Det rolige barnet blir fort likt av andre voksne fordi det selvfølgelig er lettere å ha med å gjøre. Men jeg synes ikke det er noe problem med et viltert barn, jeg synes det er positivt at han i så stor grad oppdager verden selv og ingen får meg til å le og undres så mye som ham.

[Anonym bruker]

Jeg har perioder da jeg liker den ene bedre enn den andre. Generelt liker jeg minst den som sutrer mest. Heldig vis har det variert hvem det har vært.

 

Ellers hadde både min mo, min bestemor og mine to tanter et favorittbarn, uten at de dermed var noen dårlig mor for noen av de andre barna.

[Knotten & lille persille]

Da nr 2 var på vei var jeg redd for at nr 1 alltid ville være favoritt. Da nr 3 meldte sin ankomst var jeg heller redd for at minste skulle bli en evig favoritt siden jeg har en tendens til å beskytte det minste barnet mest. Nå betyr alle like mye. Er litt sånn som # 6 sier at den som sutrer mest er den jeg liker minst der og da.

 

Nr 1 er en soleklar favoritt hos besteforeldrene, mens nr 2 er favoritten til tantene. Minste er så liten enda at hun blir dullet med av alle. Jeg tenker at man må få lov til å ha en favoritt så lenge det ikke er synlig, men jeg tror de færreste mødre har det.