Anonym bruker Skrevet 1. februar 2012 #1 Skrevet 1. februar 2012 Dette er forferdelig sårt og vanskelig for meg, men ett av mine barn har en nokså vanskelig personlighet. Det er til stadighet sutring, grining, kjefting og surmuling, det skaper så mye uro og dårlig stemning i hjemmet. I tillegg bruker barnet en evighet på å komme over kjipe episoder og kan være sur i timevis, gjerne dagevis. Det er skikkelig slitsomt for oss alle, og jeg synes det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Barnet er seks år og feiler ingen verdens ting. Hva gjør dere andre som har ett krevende barn mens de andre er mer... hva skal jeg si.. omgjengelige? Trist mor.
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2012 #2 Skrevet 1. februar 2012 Høres ikke hyggelig ut. Det er vel lite trøst, men jeg har to vanskelige barn som i perioder er krevende. Jeg har lurt på, de som har "normale" barn, opplever de at situasjoner kan være vanskelige? Har ei venninne og måten hun snakker på om barna og hus og hjem så går alt på skinner hele tiden. Når jeg nevner noe, så har de aldri vært borti det. Eller er det bare noen som har tendens til å forglanse hverdagen??
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2012 #3 Skrevet 1. februar 2012 Kanskje du kan forsøke å tenke at mange av de egenskapene som gjør barnet ditt tidvis tverr og vanskelig nå, kan være egenskaper som gagner det senere i livet? Det er ikke til å stikke under en stol at man kommer langt med egenrådighet, stahet og vilkestyrke. Til deg over her, har selv en 6 åring, dog bare et barn. Men, det er ytterst sjelden vi også opplever noe med ham. Hører mange som strir med mye, men det finnes faktisk de som ikke opplever dette også. Det kommer sikkert til oss også, men hverdagene våre og tiden sammen er faktisk veldig veldig bra. Mye latter og gøy, og kose stunder. Lykke til HI, det ordner seg skal du se!
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2012 #4 Skrevet 1. februar 2012 Det er veldig forskjell på barn, jeg har to barn som begge er svært enkle å ha med å gjøre. Men jeg pleier ikke skryte av det for jeg vet at barn kan være veldig forskjellig uten at det nødvendigvis skyldes foreldrene. Ellers vil jeg råde deg til å lese noen bøker av Jesper Juul. Det kan gi deg et nytt syn på dette barnet og hvordan du tenker om det. Det kan også gi deg nye tanker om hvordan du best møter barnet. Jeg tror ikke minst du vil få det bedre med deg selv, men det er ikke så lett å endre når man har kommet inn i et spor og da er det greit å få noen nye impulser utenfra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå