Mitt største mareritt...

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2012/02/01/nyheter/arboga/utenriks/innenriks/20030140/

 

At noe skulle skje meg... og at ikke mine barn skulle greie å skaffe hjelp. Og at ingen oppdager det...

 

Nå er i alle fall største barnet blitt stor nok til å skaffe hjelp Og det har gått bra. Men jeg har brukt mange kvelder til å tenke på dette. Spesielt en gagn da jeg var skikkelig syk...

[Anonym bruker]

Gjorde meg vondt å lese denne saken. Tenk at barnet har levd der alene sammen med sin døde mor... Alle burde ha noen som reagerer dersom man ikke gir lyd fra seg på noen dager... :/

[Anonym bruker]

Ufattelig trist!!

 

Prøver ikke å tenke på slike ting, har selv en datter på 1 år, men jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor i et hus som er lytt (har leieboere over meg) og at jeg har gode naboer som vil komme til å savne oss om de ikke ser oss på en dag eller to.

En mager trøst, men dog.....

[Anonym bruker]

Å herregud sÅ grusomt!! Verste jeg har hørt! Æsj Æsj Æsj, tenk den lille babyen ved siden av sin rÅtnede mor.... som dør av sult.. det er for grusomt Å tenke pÅ!

[Anonym bruker]

Hva pokker skjer med naboer da?

De må jo ha hørt babyen skrike? Den har jo dødd der.. skreket seg ihjel.. ved siden av sin døde mamma...