jeg er en grusom mor!

[Anonym bruker]

bare skriker til ungene hele tiden samtidig som jeg vet det ikke er bra. jeg er så sliten og vet ikke hva jeg skal gjøre. får aldri tid til å slappe av. det eneste jeg gjør er sove, stå opp grytidlig, jobbe hele dage, hente unger, hjem å jobbe, lage middag legging, etter at unger har sovnet gjøre husarbeid og så prøve å legge meg tidlig siden ungene alltid er oppe så tidlig. jeg holder på å klikke!

 

så, nå er det sagt. kanskje føles det litt bedre etterpå.

[Anonym bruker]

Ser den... :S

Har vært der i perioder selv. Er ekstremt sliten nå for tiden også, men greier å late som jeg er positiv... enda... går det lenger nå, tror jeg snart jeg mister forstanden.

Men heldigvis kommer vinterferien snart Da skal jeg ta med ungene på hytta, og forsøke å få energien tilbake... :S

[Anonym bruker]

Og, nei: du er ikke en dårlig mor - du er en sliten mor!

[Vicky 83]

Hei kjære deg, jeg føler med deg. Jeg er rimelig sliten selv, men heldigvis ikke slik som du beskriver. Jeg er sånn at jeg blir så sliten at jeg blir nedstemt av det. En ond sirkel. Men har du en mann som hjelper til? Har dere grei arbeidsfordeling? Kan det ære aktuelt å redusere stillingsprosenten din og bruke tiden til å slappe litt av?

[Anonym bruker]

skulle ønske jeg kunne jobbe mindre men det lar seg ikke gjøre desverre.

 

mannen min er en dust for tida. han er ikke så flink til å ta initiativ til å gjøre ting og jeg blir så lei av å mase at det ender opp med at jeg gjør det meste selv. sånn som nå så har han gått og lagt seg fordi han er sliten, men huset ser forferdelig ut så noen må rydde/vaske og det ser ut til at det blir meg i kvelde og.

annenhver dag tenker jeg at jeg skal ta med unger å flytte fra han for jeg irriterer meg sånn over at han ikke forstår hvor mye som må gjøres hele tida. men det blir ikke akkurat noe mindre å gjøre hvis jeg flytter fra han heller. dessuten så er jeg faktisk glad i han og vet at det skal litt mer til enn en sliten periode for at jeg tar ut skillsmisse. skulle bare ønske at han kunne se at ting trengs å bli gjort og å gjøre det uten at jeg må si det.

[Anonym bruker]

Er det jeg som har skrevet dette innlegget og glemt det igjen?? Er som å lese om meg selv... Er så sykt sliten...

 

På jobben har det de siste månedene vært et h... kjør, stresser som en gal for å komme gjennom alt... Minste våkner flere ganger hver natt og så blir jeg liggende våken å tenke på alt jeg ikke har fått gjort/ skal gjøre/ kan ha gjort feil på jobben..

 

Ungene er helt umulig å få i seng og da bare klikker det for meg! For etter sengetiden dems skal jeg jobbe/ gjøre husarbeid så huset ikke skal se så forferdelig ut.. Som i kveld... Nå sovnet barna, jeg har igjen en times tid med arbeid + ordne med klesvasken, men jeg har så hodepine at jeg blir sittende her istedet:)

 

Så jeg har dessverre ingen gode råd, men vil bare si at du ikke er alene... Du er ikke alene om å ha sykt dårlig samvittighet for å skrike til barna dine (uff, jeg har alltid tenkt at det skal jeg bare ikke gjøre, men nå som jeg er så sliten klarer jeg bare ikke å la det være...)