Får ungene deres raserianfall? Hvordan reagerer dere?

[bitthen]

Mini her på 19 mnd. får, da klikker han totalt, og blir nesten katatonisk, ligger på gulvet, rister og spenner alle muskler. Griner så han får utslett i ansiktet. Ingen ting jeg kan gjøre. Prøver sette ord på sinnet hans, ignorere, avlede og av og til blir jeg frustrert. Ingen ting funker Grunnen er en bagatell, at han ikke får det som han vil. Synes det er noe dritt, særlig om morgenen...

 

Hvordan reagerer dere? Noen tips - bortsett fra at han bare må gjøre seg ferdig??

[Puppen og lillemor]

Akkurat som om du beskrives snuppa mi.. Som er 15 måneder! Hun blir så sinna at jeg blir helt overrasket over at det går an..

 

Her funker det best å totalt overse henne - hun kaster seg ned på gulvet, ruller rundt, hyler til hun blir helt knallrød.. Jeg går bort innimellom og tilbyr trøst..men stort sett overse jeg totalt!

 

Vanskelig innimellom, ekstremt frustrerende.. Men jeg prøver å se på det på denne måten: det vitner om eselvstendig liten frøken som har en egen vilje.. Og det kan komme godt med senere i livet! Det er bAre min/vår jobb å lære henne at sinne kanskje ikke er beste fremgangsmåte,

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Før ordene kom og ble flere så kunne hun, både hjemme og i barnehagen, bli utrolig frustrert og sinna. Hun kunne slenge seg i bakken, hyle, vræle og bære seg.

Jeg fant fort ut at det å snakke til henne og å forsøke å avlede henne førte til at situasjonen eskalerte så jeg begynte å la henne være når det sto på som verst og så øvde vi på å ta i hånda og vise meg og på å si "hjelpe" når hun ville ha hjelp til noe (oppfattet det slik at situasjonen oppstod når hun ville noe eller trengte hjelp til noe, men ikke kunne si det).

 

øvde masse på det og det tok ikke lange studen før hun begynte å ta meg i hånda og å vise meg hva hun ville. Hun kunne fortsatt rase litt, men det gikk lengre og lengre mellom hver gang. Barnehagen var også med på dette.

Så lærte hun seg å si "hjelpe" og da løsnet det helt. Ser jeg antydning til noe så spørr jeg "hjelpe?" og da svarer hun "mamma hjelpe" og så viser hun meg hva det er hun trenger eller vil ha.

 

Jeg vil tro at det kan være frustransjon pga. ord som ikke kommer og at det er noe han vil som han ikke får sagt. Men det går seg til, det bare tar litt tid

[Anonym bruker]

MIn har hatt raseianfall siden han var 14mnd. Noen ganger så snakker jeg rolig til han, samtidig som jeg holder han fast (ikke sånn at han får vondt) leste en eller annen plass at det skulle hjelpe å holde de, og det funker.

 

Andre ganger så er han så sinna at det ikke funker, da må jeg bare la han rase fra seg, samtidig som jeg passer på at han ikke skader seg. Så trøster jeg og snakker med han etterpå.

 

prøver å sette ord på følelsene hans.

 

Ikke alltid det er like lett, og det er hvertfall ikke lett å være rolig å bestemt når han raser som en gal i offentligheten. Føler at ALLE ser stygt på deg.

[Anonym bruker]

Det er helt normalt. Jeg tenker at en det ikke er meningen at vi skal forstyrre en normal utvikling og forsøke å "rette" eller "hjelpe" på dette. Vi skal bare være der og forsøke å forstå og tilby oss å hjelpe.

 

Etter som barnet blir større vil de lære seg å uttrykke sinne og frustrasjon på mer rasjonelle måter. Det kommer helt av seg selv.

 

Så jeg gjør ikke så mye når sånt skjer. Synes også det galt å ignorere andres følelser, så det vil jeg ikke lære barna mine at er greit. Jeg pleier stort sett sitte i nærheten til det går over, han vil ikke ha trøst mens det stormer som verst. Etterpå prøver jeg å vise at jeg skjønner at han er sint/frustrert og så ser vi sammen om det er noe vil kan gjøre for å løse problemene, eller rett og slett må akseptere at ting er som de er.

[kinaputten]

min på 15 mnd kan også få sine sinte utbrudd, jeg overser de da jeg hurtig fant ut at å snakke til en så sint liten mann bare gjorde det verre, så da får han bare ligge der å sprelle litt, går fort over også er han blid igjen og alt er glemt.

 

Han liker IKKE at vi sier nei til han, feks så får han ikke lov til å holde på med doen, stikke hånda nedi der osv, når jeg da sier nei, så blir han skikkelig fornærmet og kjefter tilbake på meg med høy stemme "dadadadadaaaaaa!" litt søtt da også

[Puppen og lillemor]

jeg har også inntrykk av at det veldig ofte skyldes frustrasjon over ikke å bli forstått - så vi fokuserer mye på å "snakke" om det, i den forstand at vi prøver å sette ord på det som gjør henne sint: som noen nevner f.eks. bruker vi ordet 'hjelpe' mye..har også fått henne til å skjønne at hun kan ta oss i hånda og ta oss med for å vise hva hun vil..

 

men når sinnet kun dreier seg om å ikke få lov til å klatre opp på kjøkkenbordet osv, så er det kun klart og tydelig NEI, og total ignorering som gjelder.. hehe

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

Jeg overser det eller avleder han.

 

Han har stort sett bare hatt anfall hjemme og da blir jeg ikke like stresset som jeg f.eks. ville blitt i butikken. Han har et veldig bra kroppsspråk, så her tror jeg ikke det handler om at han ikke får uttrykt seg, men at det heller handler om at han ikke får det som han vil. Han vet f.eks. veldig godt hvilket skap esken med bokstavkjeks står.. Han blir sint når jeg sier nei, kaster seg ned på gulvet og står på alle 4. Jeg går ofte ut av rommet og venter i max 2 min. Stort sett er det over innen den tid. Hvis ikke tar jeg han opp og går på "tur" rundt i huset.

 

Jeg og mannen min utfyller hverandre ganske greit når begge er hjemme. Er det meg han blir sint på, så avleder han sønnen vår raskt med noe annet, og omvendt.

[LillemorHeidi]

Min lillepia klikket fullstendig i dag morges når det var jeg som kom for å ta henne opp av senga Hun skulle ha PAPPA noe som er et problem når han er på jobb. Hun ville ikke ha noe med meg å gjøre. Hun skulle ikke ut av senga så etter å ha snakket litt med henne. fortalte jeg henne hva jeg skal gå å gjøre og gikk å ordnet det før jeg kom tilbake til henne. hun var fremdelses like sint men etter en liten samtale til om hvor pappa er når han kommer hjem og hva vi skal gjøre i dag så roet hun seg og ville ha trøst. Hun er nå 2 år