Pappaperm og samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Vårt forhold er i en veldig dårlig periode.

Etter 15 år har jeg erfart at livet er som en berg og dalbane, men likevel føler jeg at vi aldri ha vært så langt nede som nå, og veien opp kommer til å bli tung. Muligens tyngre enn jeg orker. Jobben min er min redning, og uten den hadde det gått dukken for lenge siden tror jeg.

 

Jeg gruer meg til permisjonen, da det vil bety at vi går mye oppi hverandre.

Hva skjer med fedrekvoten dersom vi går fra hverandre etter fødsel?

Kan den da overføres til meg (far kommer ikke til å ta den ut uansett, så han har ikke noe imot det) ?

 

Vi er fremdeles veldig glade i hverandre og ønsker at dette skal fungere..

Hva om savnet blir for stort dersom vi skiller lag og vi ønsker å prøve på nytt, og vi melder i fra om at vi flytter sammen igjen....

VIl da pappapermisjonen bli overført til ham igjen?

Vil vi bli tatt for svindel?? -Mye om det i media i dag.

 

Noen som vet?

 

Håper jo selvfølgelig at vi ikke må ty til det skrittet og flytte fra hverandre, med hensyn til de andre ungene, men for øyeblikket ser det veldig mørkt ut. Han orker ikke jobbe for forholdet mer og jeg orker ikke bære byrden alene...

[BareMas]

jeg fikk beskjed på nav at siden jeg er alenemor ved fødsel, så blir fedrekvoten automatisk overført til meg. Har forstått det slik at som aleneforsørger så kan man søke om å få overført kvoten, og mest sannsynlig få det innvilget.

[lille-my-april]

Du får ikke flyttet hans "kvote" på 12 uker over på deg nei. Viss han ikke tar de ut, så "forsvinner" de bare.

[AO3]

Hvis du er aleneforsørger vil du få fedrekvoten, ja. Også om dere flytter fra hverandre etter fødsel.

 

Men jeg ville først og fremst fokusert på hva dere skal gjøre med forholdet, og ikke tenkt så mye på denne fedrekvoten... Det er 12 uker i livet, ikke mer.

[Anonym bruker]

Takk for svar...

Det er ikke fedrekvoten som er hovedpoenget, men siden far ikke vil ha fedrekvoten uansett pga diverse årsaker, så tenkte jeg at dersom vi bestemte oss for å ta en pause og at han flytter ut, så kunne vi passe på å få flyttet den over mens vi var i pausen, slik at barnet får mest mulig tid hjemme før barnehageoppstart...

 

Far har uansett en jobb som gjør at han er mye hjemme på dagtid, og da får han tilbringe tid med babyen på dagtid uansett

 

Nå virker det kanskje som om vi vil ta en pause KUN for å flytte over fedrekvoten, men det er aldeles ikke tilfellet... Jeg er redd en pause vil være kroken på døren, og det er noe jeg aldeles ikke ønsker, men så er det det da.. leve sammen ulykkelig eller leve alene litt mer lykkelig...

 

HI

[3 nøtter til Askepott]

Hvorfor må du absolutt ta pause når pappaen skal ha fedrekvoten? Kan du ikke ta pause før eller etter. Les selv, det høres jo ut som du bare vil ha pause for å få overført fedrekvoten til deg selv pga pappaen ikke vil ha den??? "tjener for mye er det vell"

[<3 mine søte små<3]

dersom Far har opptjent rett til fedrekvote, men ikke vil ta den.. faller den bort.. kan ikke overføres til mor. Bare fordi far ikke vil ha den.

[Anonym bruker]

dersom Far har opptjent rett til fedrekvote, men ikke vil ta den.. faller den bort.. kan ikke overføres til mor. Bare fordi far ikke vil ha den.

 

Mor kan få fedrekvoten dersom :

- far ikke har opptjent rett til foreldrepenger

- mor er aleneforsørger

- far er så syk at han ikke kan ta seg av barnet

 

Så det er mulig, men det stemmer at mor ikke kan få den bare pga far ikke vil ha den.. Men i HI's tilfelle var det jo snakk om at hun skulle muligens bli alenemor, og da vil hun få fedrekvoten...

[Anonym bruker]

Vi har samme inntekt, pappaen og meg, så det er ikke noe argument.

 

Og ja, selvfølgelig ønsker jeg å "ødelegge" familien, rive opp de andre ungene fra hus og hjem bare for å få de 12 ukene ekstra...

 

Gidder ikke å kommentere mer.

 

Vi har kommet oss over utallige kneiker før, og kommer oss sikkert over denne gang også. Hadde faktisk en fin dag i går uten de store kranglene..

Om det var fordi han var ute hele dagen og vi bare hadde 2 timer sammen, eller om det var noe annet, skal være uvisst... Men jeg lar tvilen stå oss til gode.

 

Men de dagene da alt er svart og vanskelig så dukker spørsmål og andre problemstillinger opp, sammen med følelsen at Nå orker jeg ikke mer...

 

Takk for gode svar!