Mannen min er bortskjemt

[Anonym bruker]

Minstemann i søskenflokken, bodde hjemme til han var voksen og moren vasket underbuksene hans til vi flyttet sammen. Greit nok, det har gått bra og han er en fantastisk mann og pappa, og vi har det topp sammen. Men jeg blir så flau over at foreldrene hans skjemmer han(oss) sånn bort i forhold til søsknene sine.

 

De passer våre barn mye oftere enn de andre barnebarna.

De gir stadig små pengegaver til mannen min når han ser de.

Og nå sist; vi skal kjøpe bil, jeg har snakket med banken og funnet ut hvordan vi gjør det med finansiering. Så sier svigers at de skal kjøpe bilen til oss. Jeg er jo såklart veldig takknemlig og ydmyk ovenfor det, og syns det er topp, men jeg syns det er så flaut. Jeg ville aldri tatt i mot en sånn gave av mine foreldre hvis ikke mine søsken fikk tilsvarende. Heldigvis er mine foreldre veldig opptatt av at ting blir likt, (de indeksregulerer bryllupsgavebeløp for at det skal bli likt, så nesten i overkant opptatt av rettferdighet) Nå er jeg redd det blir slik at vi må vokte oss vel for at ikke søsknene til mannen min finner ut hvordan bilen ble finansiert, ellers blir vel vi uglesett.

 

Det jeg har gjort nå er at jeg insisterer på at vi sparer de pengene vi nå slipper å betale banken (bare uten rente) på konto til barna, for at jeg skal slippe å føle at VI tjener så voldsomt på denne forskjellsbehandlingen.

 

Mannen min ser overhode ikke noe problem med en slik gave, så jeg lurer litt på hva andre tenker om det?

[Anonym bruker]

jeg tenker mannen din er bortskjemt ja.. men det kommer ann på hvordan dere ser på det og hvordan dere oppfører dere i forhold til dette.. om det ikke er nødvendig ville nok jeg takket veldig for tilbudet, men heller stått for kjøpet selv.. en ting hadde det vært om dere var veldig ung og ikke hadde hatt mulighet til å kjøpe bilen selv ved hjelp fra banken.. men siden dere har flere barn(?) vil jeg tro dere har litt bedre økonomi enn som så..

 

får søskenene tilsvarende hjelp uten at dere vet om det? er foreldrene rike? blir det veldig utrettferdig og skeivt fordelt søskenene i mellom? er dere ydmyke eller ser mannen din på set som selvsagt og naturlig at foreldrene skal kjøpe bilen hans?

[Anonym bruker]

jeg tenker mannen din er bortskjemt ja.. men det kommer ann på hvordan dere ser på det og hvordan dere oppfører dere i forhold til dette.. om det ikke er nødvendig ville nok jeg takket veldig for tilbudet, men heller stått for kjøpet selv.. en ting hadde det vært om dere var veldig ung og ikke hadde hatt mulighet til å kjøpe bilen selv ved hjelp fra banken.. men siden dere har flere barn(?) vil jeg tro dere har litt bedre økonomi enn som så..

 

får søskenene tilsvarende hjelp uten at dere vet om det? er foreldrene rike? blir det veldig utrettferdig og skeivt fordelt søskenene i mellom? er dere ydmyke eller ser mannen din på det som selvsagt og naturlig at foreldrene skal kjøpe bilen hans?

 

Vi er vel relativt godt etablert ja, etter 15 år sammen, 3 små barn, faste gode jobber og har helt ok økonomi. Mannens søsken er eldre, har større barn, men særlig ett av søsknene hans har nok dårligere råd enn oss tror jeg. Jeg tror kanskje søsteren hans kan ha fått noe økonomisk hjelp, men ikke broren, han har et mer anstrengt forhold til foreldrene. Vi fikk alle for noen år siden en god del penger (like mye til hver den gang heldigvis) som forskudd på arv. Jeg vet ærlig talt ikke hvor mye svigers har, han har alltid vært veldig sparsommelig men nå når han begynner å bli gammel har han vel innsett at han ikke vil få så mye nytte av pengene sine. Så han tenker (ifølge mannen min) å porsjonere ut det han kan mens han er i live sånn at man slipper unna skatt. Jeg tror heldigvis ikke at mannen min forventet at foreldrene hans skulle steppe inn. Det var mer slik at han involverte de i vurderingen av bilkjøpet når det gjelder merke og modell, og når vi hadde bestemt oss, overrasket de han med å si at han ikke skulle bry seg med å kontakte banken.

[VinterSol+2]

Kan godt hende de hjelper søsknene tilsvarende, bare at de ikke forteller om det.

Jeg kommer fra en stor søskenflokk, og har oppdratt til at ikke alt kan være likt bestandig. Mamma og pappa stiller opp og hjelper til ettersom det er behov og de har lyst og anledning.

 

Kunne ikke falt meg inn å sammenligne.