<3 Hedda Emilie <3 09.03.11 <3

[Atannia]

Min lille engel.

Savner deg sånn, dette er første gangen jeg skriver om dette.

Det er akkurat som om det var i går. Var på sykhuset, og på vei ut, når jeg blir oppringt. De sier at de har tatt feil, at noe er ikke rett. Snudd helt på hva de sa før jeg gikk ut.

Inn på ny ultralyd, der sa de det. Ungen din er forliten ettervekst, og har ryggmargsbrokk, og vannhode. Ok, tenker jeg, det kan jeg leve med, for jeg er selv født med de to sykdommene. Og da får jeg til svar, det er ikke liv. Og hadde det vært det, så hadde vi vært heldig om vi hadde fått hadd henne i 3 dager etter fødsel. Hele min verden raste sammen, hva skulle jeg si til familie, og til ho som skulle bli storesøster???

Har aldri grått så mye før, klarte ikke og tenke. Og før det ble snakk om og føde hun, så begynte de og snakke om begravelse.

Kom meg hjem og fikk sagt det til de som trengte og vite det mest. Så fikk resten vente. Det vanskeligste var til min datter, forklare det at lillesøster ho har blitt syk, og må ut av magen til mamma, sånn at hun kan være i himmelen og passe på deg.

Fødte henne ei uke etter på da var jeg 19 uker på vei, fødselen gikk fint og rolig for seg. Og pappaen, var ved min side hele tia. 6 timer tok det før hun kom ut, pen og fin. Ho var så lik pappan min, og søstra si.. Fikk holde henne og kose med henne, hadde med en kosebamse til henne og eget laken. Det har ho den dag i dag. Valgte egen gravplass, så vi skulle vite hvor engel vår er....Ho er så dypt savna... Og nå skal hun bli store søster, men har ingen forhåpninger denne gangen. Svangerskapen her er så likt som med Hedda at jeg får ikke til og slappe av. Og på torsdag får jeg dommen. Gruver meg og har forbredt meg på det verste. Og nå i disse dager sitter ho vi har, og prater om lillesøster i himmelen, og tenger til ho.

der var litt av det vi har opplevd i fjor. har ikke fått pratet skikkelig om det ennå, og er litt rart og skrive om. Men når jeg gå den linken her, skjønte jeg at jeg bare måtte.

[selma07 og engel]

Huff, mine tanker går til deg og dine. Jeg opplevde mye av det samme, bare at det var på onsdag for under en uke siden at min lille vakre engel kom ut:( Hun var 300 g og 25 cm og så vakker. Savnet er så stort, og smerten så uendelig. Vi har feira storesøsters 5 års dag idag, og det var en lykkelig liten en som la seg. Hun snakket om lillesøster før hun sovna.

 

Du er heldig som er gravid igjen, og må dessverre leve med frykten for at noe skal være galt.. Skjønner den smerten og hjelpesløsheten! Men husk at du mest sansynlig får gode svar denne gangen!! Tenker på deg og sender varme klemmer til deg!

Jeg er så usikker på om vi skal ha egen grav eller minnelund.. Hva skal jeg gjøre?

[Atannia]

Gjør det som passer mest til dere, for oss var det uaktuelt og ikke og få være der når ho ble gravlagt. derfor ble det slik at hun ligger sammen med onkelen min som gikk bort når han var 3 år. Så nå vet vi at ho ligger sammen med slekt, og vi vet at vi kan dra og besøke henne og vite at ho er der. Føler med dere også, måtte alt godt komme til dere i framtida, og tro meg. de unge de har en egen måte og takle det på. Ho vi har , ho snakker om søsrta si daglig. Som i dag: Ho tippoldemor e oppi himmelen sammen med babyen min. Lillesøster er hennes baby og bare hennes.. .. Må smile litt når ho sier det....