Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #1 Skrevet 30. januar 2012 Jeg føler sorg over og ikke skulle få flere barn. Har to barn med stor aldersforskjell mellom dem. Bruker ikke prevansjon, men så har vi ikke sex så ofte heller. Vært hos gynekolog i dag. Han mente jeg skulle begynne på å-sprøyta pga andre plager. Men det får jeg meg ikke til å gjøre. Da er det liksom så endelig at jeg ikke skal ha flere barn. Fornuften sier at det er helt på vidda. Vi er godt voksne for å si det sånn. Er det flere som føler denne sorgen, er det normalt?
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #2 Skrevet 30. januar 2012 Jeg har hatt den sorgen etter at mannen steriliserte seg. Vi var begge hjertens enige om at det ikke skulle bli flere barn, allikevel kom sorgen fordi en periode i livet som var helt og holdent over, og muligheten for fler barn var utelukket. Kan ikke uttale meg om det er normalt eller ikke, men kjenner meg igjen i det du sier. Er ikke alltid hjertet er enig med fornuften:-)
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #3 Skrevet 30. januar 2012 Om det ikkje er normalt, så er me iallefall fleire unormale
Himmel og hav Skrevet 30. januar 2012 #4 Skrevet 30. januar 2012 Jeg har også kjent på den sorgen. Det å aldri skulle gå gravid, kjenne babyen sparke, amme, se et lite barn vokse opp... Det er noe med dette "aldri mer", som det tok tid til å slå seg til ro med. Men for mitt vedkommende, så gikk det over etter noen år, og i dag er det helt greit at det ble med de to jeg har
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #5 Skrevet 30. januar 2012 Takk for svar. Godt og høre at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Føles jo helt rart. Mulig det har blitt litt forsterker nå som søstern min som er 12 år yngre enn meg venter sin første.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #6 Skrevet 30. januar 2012 Jeg synes også det er trist at jeg aldri skal bli mamma igjen (jeg er selv sterilisert). Jeg vet jo med 100% sikkerhet at jeg tok det rette valget da jeg steriliserte meg, men likevel er det vemodig og trist at denne fasen av livet er over. Jeg er 37 år og har 4 barn så jeg har ingenting å klage over altså, men jeg skulle gjerne oppleve det å bli mamma enda en gang
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #7 Skrevet 30. januar 2012 Vel, jeg måtte "nøye" meg med ett barn, men det er ingen stor sorg. Det er bare sånn livet er. Jeg begynte med en gang å plukke frem alle fordelene ved å ha ett barn, selv om vi hadde tenkt oss fler. PS! Ikke begynn med hormonpreparater før du må, det er en viktig faktor for å få brystkreft!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå