er det urettferdig?

[Anonym bruker]

Mannen min har en lillebror som er voksen (20 år). Han bor hjemme hos svigers. Han har ikke gått på skole siden han var 17, og strøk. Han har aldri hatt en betalt jobb.

Svigerforeldrene mine bekoster alt han gjør, kjøper alle klærne hans, ny PC, playstation med alle de spillene han vil ha, bekoster utelivet hans (øl og penger til byturer), kjører han hvor enn han trenger å dra, kjøper røyk til han, samt oppgraderer TVen hans, betaler mobilabn. + kjøper ny mobil til ham i ny og ne.

Til oss kjøper de ingenting. Når de har vært på sverigetur får vi kanskje en pose sjokolade. Vi har tidligere vært i beita og spurt om hjelp, og da blitt fortalt at vi kan låne pengene i en kort periode. De kjøper heller ingenting til sønnen vår, bortsett fra jul og bursdager hvor de spanderer på ham småting til rundt 200 kr. Jeg synes at selv om dette er den hjemmeboende sønnen vs. den utflyttede, voksne, at dette er urettferdig? I mine øyne overøser de den ene med "gaver" mens den andre får ingenting.

Mine egne foreldre spanderer likt på oss alle tre. Og selv om vi muligens ikke får hjelpen samtidig, får alle hjelp, enda mine foreldre tjener halvparten av hva svigers gjør.

Er dette urettferdig?

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si at det er urettferdig. Jeg vil heller vinkle det dithen at svigers er noen tullinger som syr digre sakkosekker under armene på "minstegutten". Noen burde sparke ham i ræva og be ham om å skaffe seg en jobb!!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det urettferdig.

[Anonym bruker]

Ja, faktisk. Overfor 20-åringen. Han vil jo ikke lære å bli voksen med en slik behandling fra sine foreldre...

[Anonym bruker]

Kommer vel litt an på hvordan det var da din man var rundt 20?

[Anonym bruker]

Jeg synes mer synd på lillebror enn på mannen din altså, når skal denne "ungen" bli voksen da?

 

Det er jo urettferdig, men vær sjeleglad det ikke er mannen din som blir skjemt bort på denne måten, da hadde han blitt et ufordragelig troll det var umulig å leve sammen med...

 

Det er bare bortkastet og negativ energi å irritere seg over valgene foreldrene våre tar, ikke gidd å henge dere opp i det. Vær voksne mennesker og klar dere selv, vær glad for selvstendigheten deres og lev livet dere som dere selv ønsker å leve det. Hva svigermor bruker pengene sine på har dere egentlig ikke noe med, så bare la det fare.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke akkurat kalle det urettferdig i den forstand. Han bor jo hjemme, er uten jobb og da mener dem vel at han skal sørges for.Videre synes de vel at dere kan klare dere selv siden han har jobb, har flyttet ut og er etablert i egen familje.

 

Men særlig smart er det ikke, dem burde jo presse ham litt slik at han kommer seg ut i jobb/ utdanning, eller i det minste be ham få sosialhjelp slik at han kan begynne å betale for seg selv til foreldrene hans isteden for tversimot

[Anonym bruker]

Jeg syns i grunn ikke det er urettferdig at de betaler for sønnen som bor hjemme. Jeg har også en søster på 20 år som bor hjemme, og hun har i perioder ikke hatt jobb eller gått på skole. Hun får uten tvil mye mer enn det jeg fikk da jeg bodde hjemme. Av den enkle grunn at foreldrene mine nå har mye bedre råd.

 

Derimot hadde jeg nok syntes det var litt synd hvis vi ikke hadde fått noe. Jeg hadde nok "forventet" å få noen tusenlapper feks når vi ba om hjelp, og sluppet å få det som et lån..

[Anonym bruker]

På en eller annen måte må jo foreldrene kompansere for den misslykkede oppdragelsen av denne broren.

[Heihånåerdetjuligjen]

En 20 åring er ikke lenger et barn. Så ja, dette er urettferdig, og jeg hadde også reagert på det. Spesielt hvis det er såpass drøyt som du beskriver.......

 

Makan til forskjellbehandling da:-(

 

Hva er grunnen til at en mann på 20 år ikke kan få seg en jobb??

[Kyllingbein]

Synes ikke det er urettferdig akkurat. Har det slik selv faktisk men tenker ikke nevneverdig over det. Eneste jeg synes er synd er at min bror ikke lærer seg å leve selvstendig. Her får vi hjelp til barnepass når det trengs. Verdt veldig mye mer enn penger spør du meg. Og mye mer givende for familien.

[Anonym bruker]

Har også en bror som bor hjemme. Ikke like drøyt som i deres tilfelle vel og merke. Broren min har jobb og lappen. Men han betaler ingenting i husleie eller mat. Poenget med at han flyttet hjem var vel i utgangspunktet for å legge opp til depositum i ny leilighet. nå er det snart et år siden han flyttet "hjem".

Hvis han skal kjøpe seg noe, som feks playstadion eller speilreflekskamera er pappa med "å spleiser" på det. Betaler som regel halvparten. I oppveksten har han også fått mer enn meg hele veien, men det har jo sine grunner da.. jeg fikk min første jobb da jeg var 13 år. før det tjente jeg penger på å gå tur med hunder eller sitte barnevakt. Tjente greit på det til å være så ung, og jeg var en kløpper på sparing. det finansierte min første mobil, tv og stereoanlegg. Siden den gang har jeg vel betalt det meste selv, siden jeg hadde jobb.. og broren min fikk, for han jobbet ikke.

Tror det er naturlig at foreldre tar den de synes mest "synd" på under vingene sine..

men det skal sies at jeg også har fått hjelp fra mamma og pappa når de har hatt mulighet til det, og jeg trengte det! Kjøpte mye greier til meg da jeg flyttet for meg selv for mange år siden, og en sjelden gang overfører pappa penger til meg hvis han har "til overs". De prøver iallefall, selv om det ikke går helt "opp i opp".. Men har iallefall lært meg å stå på egne ben, tatt lærdom av mine egne feil, og har bygd opp et solid hjem for meg om mine barn, og klarer meg helt fint økonomisk alene.

Ville ikke ha byttet plass med broren min for alt i verden!

[Anonym bruker]

Det skal nevnes at da begge bodde hjemme fikk ingen av dem noe, bortsett fra "de vanlige tingene". Mannen min flyttet ut som 18 åring for å studere, og det var da de begynte å behandle den gjenværende broren som nevnt.

Et tydelig eksempel er da jeg og mannen min plutselig trengte en ny oppvaskmaskin. Vi spurte om de kunne betale halvparten for oss, en billig en vi fant på salg. De sa nei. Samme mnd. får lillebroren en splitter ny tv til det tredobbelte av prisen på rommet sitt.

Dette handler ikke om sjalusi eller noe, men det føles jo sårt for min mann, og jeg blir fryktelig provosert.

Et annet eksempel er når de er i sverige på "harrytur". Lillebror får kasser på øl og kartonger med sigaretter, mens vi får en pose sjokolade av ukjent merke.

 

Vi klarer oss selvsagt selv, det er ikke det det står på. Jeg føler bare at det er urettferdig, ikke i form av penger og gaver, men at den ene blir tilgodesett med mye mer enn den andre får oss til å tenke at vi ikke betyr like mye for dem. Godt å lese her at noen er enige med meg!

Jeg gruer meg til svogeren min får barn - Tror forskjellsbehandlingen kommer til å skinne igjennom mye mer da.

 

HI