Min avhengighet.. Mat..

[Anonym bruker]

Overskriften høres vel litt rar ut.. Siden vi alle er avhengige av mat for og fungere..

Men det er virkelig helt sykt.. Jeg prøver og la vær og gå i skapene hele tiden og finne noe og knaske på. Kroppen min hyyyler etter noe mat heele tiden.. det er vanskelig. klarer heldigvis og holde meg selv litt igjen... Det forholdet jeg har til mat må være noe spesiell.. Den følelsen jeg får inni meg når jeg er mett og har spist god mat, føles ut som en syk rus...

Det er så vanskelig og ordsette seg.

Samboeren min har kommentert det.. Er det noen som skal smake noe av maten min, så bare kjenner jeg det brenner inni meg.. Skulle tro man bodde i steinalderen og måtte sloss om maten..

Kan bare ikke noe for det... Vil at det skal forandre seg! Før jeg ender opp som syykelig overvektig eller noe sånn..

Dette har kommet i det siste.. Har fått et litt forvridd forhold til mat.. Jeg vil hate all mat, men det blir bare totalt motsatt..

Jeg tenker på mat konstant...

 

Og nei jeg ammer ikke, ikke går jeg på noe som kan forstyrre noe hormoner heller.. Jeg spiser ikke junk, jeg spiser "normal mat" hva nå enn det måtte være egentlig.. Husmannskost kan man vel kalle det.

 

Jeg er 1.60 og veier 80 kilo nå...

[valkyrien]

Høres jo ut som en spiseforstyrrelse... Har mye det samme selv, men opplever at man ikke blir tatt på alvor hvis man har noe annet enn anoreksi/bulimi.

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måten, men har hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Spiste meg opp til 140 kilo på denne måten. Har ingen råd, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre selv. Har gått til flere psykologer og prøvd å ta det opp, men det har blitt avfeid som om det ikke skulle være noe problem. "Det er ikke hva du spiser som er det viktige her i livet." presterte en av dem å si. Jo, når det dreper deg så er det viktig.

 

Si fra hvis du finner løsningen da...

[Anonym bruker]

Du sier du vil hate all mat...Mener du med det at du vil ha en motsatt spiseforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Mente det egentlig mer som at jeg har et hat/elsk forhold til mat. Jeg blir sint når jeg tenker på mat.. samtidig som jeg ikke klarer og la vær fordi jeg elsker det.. RART.. men sånn er det

[Anonym bruker]

Jeg tenker 2 ting når jeg hører dette.

 

1: Jeg tror ikke dette kommer av maten i seg selv. Kan det være du bruker mat som selvmedisinering? Har du issues i livet du kanskje skulle tatt tak i, kanskje ved hjelp av terapi? Ofte undertrykker man ting, ved å fokusere på en uvane, undertrykke det som man egentlig burde ha ordnet opp i

 

2: Kan du mangle stoffer o.l i kroppen? Ofte "fyser" man på ting som inneholder ting vi mangler i kroppen. F.eks Krom, mangler man det higer man gjerne etter sjokolade blant annet..

 

Men jeg er ingen ekspert på området, dette er bare mine første tanker

[Anonym bruker]

Har ingen problemer.

Eneste som har plaget meg i det siste er at jeg må gjøre alt hjemme og med babyen.. Har ingen i familien min rundt meg, alle bor på andre siden av landet. Er mye alene. Har ingen venner og ingen og dra ut med. Det er det jeg kommer på..

[Gjest Jenta til Henrik]

Har ingen problemer.

Eneste som har plaget meg i det siste er at jeg må gjøre alt hjemme og med babyen.. Har ingen i familien min rundt meg, alle bor på andre siden av landet. Er mye alene. Har ingen venner og ingen og dra ut med. Det er det jeg kommer på..

 

Ensomhet??? Føle seg overveldet av alt ansvar spesielt om du er mye alene med barnet, og søker "trøst" i mat? Kan jo være en del av problemet? Bare noen tanker........

[Anonym bruker]

Ja. Høres vel logisk ut. Men om det er det, så vet jeg liksom ikke hva jeg skal gjøre med det..

Er ingenting og få gjort føler jeg. Føler jeg har prøvd og ta kontakt med mennesker, men får ikke noe vennekontakt.. om noen skjønner...

Har alltid vært kjempesosial.

Hadde for en tid tilbake 2 venninner på besøk, da kommenterte samboeren min at det var som om jeg fikk en helt ny glød i meg! Og når de dro, var det tilbake til det samme. Skjønner ikke hvorfor det bare må bli sånn.

 

Føler meg vel ganske alene..