Anonym bruker Skrevet 29. januar 2012 #1 Skrevet 29. januar 2012 Hvordan få snudd tankegangen, når en av barna får for seg at "kanskje jeg har gjort noe som fikk de til å bli slik, tenk om jeg bare skulle hørt litt bedre.. stakkars mamma og pappa, jeg må ha gjort de mye vondt" Jeg får så vondt av den setningen der.. Hvordan skal jeg prøve å få snudd det..?
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #2 Skrevet 30. januar 2012 Jeg jobber ikke akkuratt med barn av rusmisbrukere, men barn som utsettes for alle typer omsorgssvikt, og dessuten er jeg barn av en psykisk syk mor selv. Det er vel dette spørsmålet som kverner hos alle barn, og som gjør at de som voksne kan slite med sitt eget selvbilde -"hvis jeg bare er god nok, flink nok, sterk nok, utholdende nok, så blir det nok bra for meg". Jeg vil si at viktigere enn å si at det ikke var din skyld, er det å ta følelsen på alvor. Undre deg sammen med barnet; "hva kunne du gjort tror du?", "skulle du vært alene når du gjorde det?", "hva gjorde du for at mamma ikke skulle drikke?", "hvordan hadde du det inni deg da det og det skjedde" osv. Prøv å ikke vurdere svarene, bare få personen til å snakke om det og forsøke finne ut av følelsene sine på egen hånd, men sammen med deg. Du vet jo at det ikke er noe barnet kunne gjort, og at det er den voksne sitt ansvar, men jeg kan si deg av egen erfaring, at det hjelper lite å vite dette med hodet, så lenge følelsen er så befestet i deg at det er din skyld og at du ikke er bra nok.. Noen ganger når andre sier "det var ikke din feil", så kan man få følelsen av å "være feil", fordi følelsen er så sterk også vet alle at du tar feil. Barn som har måttet ta mye ansvar både praktisk og psykisk, har ofte godt utviklet rasjonelle tanker og er svært modne tilsynelatende, men følelseslivet er ofte umodent og derfor ganske ulikt "normalt fungerende" barn.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2012 #3 Skrevet 30. januar 2012 Ok, takk for svar.. Det er mange tanker, spørsmål og følelser rundt noe slik der. Og ihvertfall da barnet tror det er dens feil og føler skyld.. Vet heller ikke hvordan en skal oppføre seg etter det, hva en skal si og "gjøre" for å få barnet til å forstå at det ikke har noe med barna å gjøre. Vondt er det også, og vite at dette barnet føler skyld.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå