Anonym bruker Skrevet 29. januar 2012 #1 Skrevet 29. januar 2012 Trassen har slått inn for fullt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen virkemidler. Hun hører ikke på noe. Det er et mareritt så snart det ikke skal danses etter hennes pipe. å komme seg hjem fra barnehagen tar to timer selv om vi bor i nærheten. Og for ikke å nevne leggetid. Hva skal jeg gjøre? Er det flere som føler seg slik? Akkurat nå føler jeg bare at jeg er en drittmor..
Eeniemeenie Skrevet 29. januar 2012 #2 Skrevet 29. januar 2012 Er vel i litt samme situasjonen.Min 3 år gamle jente er selveste prinsesse-vil-ikke.. Barnehagen kan være vanskelig å komme seg hjem fra, og vi bor et stykke unna den, så når hun slår seg vrang klokka 16 og mamma er sliten.. Vel da er det lett å bare gi etter Hun vil bli bært rundt overalt, og nekter veldig ofte å gå selv selv om hun har to fungerende ben. Hjemme er det ofte sutring og masing når hun ikke får viljen sin. Har ikke såå mange gode tips annet enn å holde hodet kaldt når trassen er der som verst
Novadona Skrevet 29. januar 2012 #3 Skrevet 29. januar 2012 Som en pitteliten trøst, kan du tenke på at dersom du ikke hadde elsket din datter, så ville hun ikke ha trasset slik (for da hadde du gitt blanke, og det var ikke noe å trasse over) Har ikke barn i den alderen enda, men det går også over har jeg hørt - lykke til, stay in there!
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2012 #4 Skrevet 29. januar 2012 Høres ut som min toåring.. Hun gjør alt hun ikke får lov til,og jo mer vi sier at det får hun ikke lov til (type hoppe i sofaen,klatre opp på stuebordet,smelle med (glass)skapdører..)jo mer gjør hun det. Og det eneste hun sier er "nei". "Du må ikke hoppe i sofaen,du kan fAlle ned og slå deg. Skal vi heller gå å lese en bok? Nei! " Holder på å bli tullete,og det er nesten sånn at jeg ikke orker å si noe mer. Hadde det vært noe "ufarlig", så hadde jeg nok heller prøvd å overse henne..
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2012 #5 Skrevet 29. januar 2012 Høres ut som min toåring.. Hun gjør alt hun ikke får lov til,og jo mer vi sier at det får hun ikke lov til (type hoppe i sofaen,klatre opp på stuebordet,smelle med (glass)skapdører..)jo mer gjør hun det. Og det eneste hun sier er "nei". "Du må ikke hoppe i sofaen,du kan fAlle ned og slå deg. Skal vi heller gå å lese en bok? Nei! " Holder på å bli tullete,og det er nesten sånn at jeg ikke orker å si noe mer. Hadde det vært noe "ufarlig", så hadde jeg nok heller prøvd å overse henne.. Glemte å si at det gjelder ikke bare ting hun ikke får lov til. Det gjelder egentlig alt.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2012 #6 Skrevet 29. januar 2012 Har selv en tre åring som ha funnet ut at når han spytter på mamma, så blir mamma sint! Og det er visst kjempe gøy..
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2012 #7 Skrevet 29. januar 2012 Av en eller annen grun er det en viss trøst i å høre at andre er i samme situasjon Men jeg er liksom redd for at dersom jeg ikke finner nøkkelen snart, så kommer hun til å spinne helt ut av kontroll, og det vil være umulig å gjennopprette lov og orden. Hun har alltid vært en bestemt frøken, men nå har også andre begynt å kommentere at hun er vanskelig å holde kustus på. Før var trolleriet reservert mamma og pappa. Hun er en treåring med tenåringsfakter. Når jeg ba henne løpe inn på rommet sitt og legge seg (en av de uendelig mange gangene hun står opp igjen) snudde hun seg med et surt oppsyn og sa: "Jeg GåR" Det er jo ikke alltid lett å holde seg alvorlig heller. Men minst like mange ganger har jeg mest lyst til å skrike til henne..
Himmel og hav Skrevet 29. januar 2012 #8 Skrevet 29. januar 2012 Slutt å dille! Si "det er ikke lov å hoppe i sofaen" og sett barnet ned på gulvet. Si "nå skal vi gå" og bær barnet ut av barnehagen. Trass er en test av egen vilje og en jakt på grenser. Overtalelser, kjøpslåing, utsettelser ol gjør det bare verre. Man trenger ikke å være sint, men bestemt slik at det ikke er tvil om hvem som er sjefen. Det er ikke barnemishandling å bære et hylende og sparkende barn ut av barnehagen eller butikken, det er ansvarlig oppdragelse. Det er ikke moro, men hvem er det du tar hensyn til når du gir etter for en treårings innfall? Deg selv! Du gir etter fordi det er vondt å krangle med et ildsprutende fresende lite vesen som du helst vil være god mot, men barnet har best av å lære at det går grenser for hva som aksepteres. Samtidig er det viktig at småtasser får en opplevelse av å bestemme ting, men for mange valg kan være fryktelig vanskelig. Det gjelder å være litt smart..."du kan ikke velge å ikke pusse tenner, men du kan velge hvilken tannbørste du vil bruke!" All mulig sympati til dere som står midt i treårstrassen. Bit tenna sammen, gjør deg hard og husk at du oppdrar ikke et barn, du oppdrar en fremtidig voksen! ...og det går over
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå