Stresser for "alt" !

[optimist77]

Hei jenter

 

Kanskje noen kjenner seg igjen i det jeg skriver ?

Jeg er 19+4 idag og var på ul forrige uke og venter ei lita jente denne gangen. Jeg er 2. gangs, og fra før så har jeg en snill, liten gutt på 2 1/2 år. Ungene var planlagte, og har kommet "som bestilt"

 

Forrige svangerskap hadde jeg ingen plager, sprek som en hest, men føler jeg har fått meg en på "tryne" denne gangen ved at jeg nå er energiløs, trøtt og rett og slett orker mindre ! Det føles så frustrerende ! åh, som jeg misunner de som sier det er flott å gå gravid og koser seg med stor mage etc. Jeg sliter med følelsen av å føle meg på str med en flodhest. Jeg hadde igjen 5 kg før jeg var nede i matchvekt etter første svangerskap. Nå er jeg 164 cm høy og veier 82 kg...Og det stresser meg ! HATER å stå på vekta, jeg prøver være nøye med det jeg spiser, koser meg ALDRI med god samvittighet, stresser etter å få trent slik at jeg kan forebygge stor vektoppgang mm. Er det en dag jeg har spist for mye godis eller annen god mat, så kverner det rundt i hodet mitt. Angrer og angrer, og hvor kan jeg få lagt inn en treningsøkt for å bli "kvitt det" mm..Det er utrolig slitsomt !! Flere som kjenner seg igjen ? Får liksom ikke ungen fort nok ut føler jeg ;( Dette er utrolig vondt ! Er jo så koselig å kjenne de små sparkene og forsåvidt vente mtp innkjøp, redebygging mm, men, det kommer liksom sååååååå langt bak i "rekka". Jeg jobber skift, men, har nå blitt 50% sykemeldt slik at nattevaktene mine er fjernet. Det føles greit, men, alikevel det lille jeg er på jobb, gjør at jeg føler meg totalt utslitt når jeg kommer hjem. Lufta er helt ute av ballongen. Og det er jo selvfølgelig også noe som stresser den pliktoppfyllende meg..Føler jeg Må jobbe for enhver pris og vet liksom ikke helt om jeg tør på neste kontroll og si det rett og at jeg føler meg jæ.... sliten...Nei, det er mange bekymringer gitt Også føler jeg at jeg bekymrer meg over feil "ting", og tankekjøret er liksom igang for fullt...Andre som også er bekymret eller ?

[dorri]

Huff da! Her kjenner jeg meg så igjen. Synes det er helt forferdelig å se tallet på vekten øke og øke. I tillegg føler jeg at jeg er den eneste her inne som har gått opp masse. Er 20 uker og gått opp 12. Jeg gjør alt riktig, spiser sunt, trener hver dag. Står på på jobben og er drit sliten. Jeg har slutter å veie meg hjemme, kun hos jordmor. Hun er helt fantastisk og sier at jeg selv må velge om jeg vil vite vektoppgang eller ikke. Jeg har slitt med spisingen min i mange år, og har ikke spist en sjokolade de siste 8 åra uten døds dårlig samvittighet. Det eneste fokuset jeg har nå er jeg ikke må gå opp mer. Jordmor sier at jeg ikke skal bry meg om vektoppgangen og selv om jeg har gått fort opp så kommenterer hun ikke om det er normalt eller ikke, og det er godt, for når jeg sammenligner meg her inne med dere andre ser jeg jo at jeg ligger i øvre sjiktet. Jeg tror nok.., he he det er lettere å gi råd enn å følge det selv... At vi skal slappe helt av, føle oss som stygge flodhester og vente til ungen er ute. Da kan vi ha fokus på å bli deilige igjen. Og det blir vi:-) det er helt sikkert!!!! Når det gjelder jobb er det ingen som takker oss for å slite oss ut. Derfor er det viktig å tenke på selv og den lille. Jeg og min samboer er nå to uker i Thailand og koser oss. Feire var akkurat det jeg trengte nå!! Selv om det er kjipt å bruke opp ferien når legen hadde sykemeldt meg for lenge siden om han hadde visst hvordan jeg egentlig har det! Er lei av i leke superwoman men er for god til å gi opp. Blææ det er typisk "snillpike" syndromet som slår ut det:-) ja ja ønsker deg lykke til videre! Husk at det er flere som har det akkurat som deg og meg nå! Tror nok det er veldig mange her inne som kan identifisere seg med våre to problemer! Jenter er jenter:-)