Misunnelse...

[Anonym bruker]

Hva gjør man, når man oppdager at man selv har blitt et misunnelig menneske?

 

Jeg tar meg selv i å gå rundt å misunne venner,famile, kolleger og bekjente, ja til og med folk i avisa eller på tv! Det må jo være noe i veien med meg?

Tidligere har jeg i grunn vært veldig i troen på at det jeg har det er knallbra. Jeg har hus, bil, en flott mann, flotte barn, jeg har verken veldig lite eller veldig mye penger, men lider da ingen nød. Og allikevel er jeg misunnelig, på alt mulig.

Jeg er misunnelig på sånne som vinner i lotto, jeg er misunnelig på gravide bekjente, jeg er misunnelig på de som kjøper seg hun, på alt og alle som sagt. Og det er ikke noe godt, det gjør faktisk vondt å ha det slik, tenke slik og føle slik.

Men jeg vet jo ikke hvor det kommer fra, og langt mindre hva jeg skal gjøre med det.

Kjenner du deg kanskje igjen i noe av dette? Og kan hjelpe meg videre herfra? Jeg vil jo ikke ha det sånn, jeg ønsker å være glad for det jeg har, for det jeg har ER bra!

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje at det ikke handler så mye om misunnelse, men heller at du kjeder deg litt, at du føler deg litt satt og at du står på stedet hvil eller stagnerer

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje at det ikke handler så mye om misunnelse, men heller at du kjeder deg litt, at du føler deg litt satt og at du står på stedet hvil eller stagnerer

 

Takk for svar.

Kan være det er noe i det ja... Godt innspill...

 

Men jeg har jo likevel nye og spennende hobbyer, masse spennende og hyggelig tid med barna, en utviklende og interessant jobb... Så det har jo ikke sånn sett stagnert.

 

Og kjeder meg gjør jeg jo, det gjør jo de fleste som er våkne og edru på denne tiden av døgnet, dersom de ikke er på jobb:p (tror jeg...)

 

Igjen, takk for innspillet:)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Det er utrolig vondt å være misunnelig.

 

Uten å være ekspert på området, så tror jeg at misunnelse henger sammen med lav selvfølelse. Man kan ha lav følelse av egenverdi selv om man har god selvtillit.

Føler du ofte for å "rakke ned" på andre, enten ovenfor deg selv eller andre? Det er også et typisk tegn på lav selvfølelse.

 

Det finnes mange bøker (eller kurs) for å bygge opp selvfølelsen, kanskje du kan begynne å jobbe med det?

[lille sprelle]

Misunnelse betyr at man ikke unnner noen andre det de har. Er det virkelig det du mener? Eller skulle du bare gjerne hatt det samme?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Det er utrolig vondt å være misunnelig.

 

Uten å være ekspert på området, så tror jeg at misunnelse henger sammen med lav selvfølelse. Man kan ha lav følelse av egenverdi selv om man har god selvtillit.

Føler du ofte for å "rakke ned" på andre, enten ovenfor deg selv eller andre? Det er også et typisk tegn på lav selvfølelse.

 

Det finnes mange bøker (eller kurs) for å bygge opp selvfølelsen, kanskje du kan begynne å jobbe med det?

 

Hm, jeg tror ikke at jeg har lav selvfølelse heller, jeg ser jo min egenverdi, og er i grunn ganske fornøyd med den.

Jeg føler ikke for å rakke ned på andre, jeg er ikke slem. Men kan vel kanskje være litt uvøren i ordbruken og er redd for å såre andre fordi jeg kan være litt "flåsete" i situasjoner jeg er ukomfortabel.

 

Men jeg rakker sjelden ned på andre, og opplever i grunn at jeg heller tar meg i å beundre andre. Her kommer også denne misunnelsesfølelsen, feks på facebook, hvor alles liv virker spennende og fantastisk. Mye mer spennende og fint og flott og fantastisk enn mitt eget...

[Anonym bruker]

Misunnelse betyr at man ikke unnner noen andre det de har. Er det virkelig det du mener? Eller skulle du bare gjerne hatt det samme?

 

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg unner virkelig andre det de har, men jeg vil ha det samme.

Men jeg vet ikke om noe annet ord som beskriver det bedre...

[Lille- MO]

sjalusi kanskje?

se på din egen situasjon, "ta inn" alle følelser du får ved å se på mann, barn, jobb, hus... jeg kan være kjempesjalu når andre blir gravide.. det er helt grusomt, det gjør faktisk vondt.. men jeg må bare fokusere hardt på min lille skatt og da blekner sjalusien

[Anonym bruker]

sjalusi kanskje?

se på din egen situasjon, "ta inn" alle følelser du får ved å se på mann, barn, jobb, hus... jeg kan være kjempesjalu når andre blir gravide.. det er helt grusomt, det gjør faktisk vondt.. men jeg må bare fokusere hardt på min lille skatt og da blekner sjalusien

 

Tja, men jeg vil jo ikke være gravid, og jeg vil ikke ha flere barn. Det er liksom ikke DET som plager meg med de gravide jeg nevnte. Det er vanskelig å forklare. Jeg tror kanskje det er noe med den lykkefølelsen jeg husker, forventningene til en ny baby, oppmerksomheten rundt det osv. (som jeg jo vet at for meg som har barn fra før, uansett ikke er det samme som for disse som er førstegangs)

Det er også dette med nytt hus/leilighet, det å flytte,forandre på ting, etablere seg. Jeg har jo gjort alle disse tingene, og er ferdig med dem. Jeg skal ikke flytte og ikke vil jeg det heller.

Det er nemlig det jeg selv synes er teitest med det hele, de tingene jeg blir "misunnelig" eller "sjalu" på er ting jeg allerede har og er ferdig med, untatt dette med penger, det blir man vel aldri ferdig med, med mindre man er virkelig rik:p

 

Altså finner jeg det vanskelig å være konkret, fordi jeg faktisk ikke forstår disse følelsene, og jeg vil jo ikke ha dem!

[Anonym bruker]

Alle de tingene du sier du er misunnelige på er store livsendringer i vedommendes liv. Det er kanskje denne følelsen av å gjøre noe nytt og spennende for første gang i sitt liv, få sitt første barn eller kjøpe sitt første hus, og det lille rushet det fører med seg som du savner?

 

Kanskje du må finne på noe nytt og spennende selv? Finne noe som er litt utfordrende og selvutviklende?

[Cat.68]

Jeg synes ikke heller det virker som det er misunnelse du plages med, Ville nok heller kalle det en form for sjalusi. Misunnelse kommer jo av at man ikke unner andre goder. Sjalusi er jo at goder andre har/får er ting man gjerne selv også vil ha.

 

Det virker som om det er selve "følelsen" man gjerne får ved store ting som når man får et barn, kjøper nytt hus, etablerer seg, treffer nye partner osv osv. osv som du savner og blir sjalu på.

 

Når man lever livet sitt, godt etablert, og kanskje ikke lenger har de store "rushene" i livet sitt lenger er det kanskje lett å bli sjalusi når man ser andre oppleve den der gode hærlige følelsen det er med noe nytt og spennende, trur det er normalt og ikke noe som gjør deg til noen dårligere person fordi du føler på det ibland.

 

Erkjenn deg følelsen, og ufarligjør den som rimelig normal, og prøv å fokusere på om det også gjør deg glad at personene du føler sjalusi mot får oppleve dette, eller om det bare vekker surhet, og misnøye hos deg.

 

Er det det siste må du kanskje jobbe med dette, føler du også glede, er du helt normal i mine øyne.Og du opplever bare noe de fleste andre også gjør fra tid til annen.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke heller det virker som det er misunnelse du plages med, Ville nok heller kalle det en form for sjalusi. Misunnelse kommer jo av at man ikke unner andre goder. Sjalusi er jo at goder andre har/får er ting man gjerne selv også vil ha.

 

Det virker som om det er selve "følelsen" man gjerne får ved store ting som når man får et barn, kjøper nytt hus, etablerer seg, treffer nye partner osv osv. osv som du savner og blir sjalu på.

 

Når man lever livet sitt, godt etablert, og kanskje ikke lenger har de store "rushene" i livet sitt lenger er det kanskje lett å bli sjalusi når man ser andre oppleve den der gode hærlige følelsen det er med noe nytt og spennende, trur det er normalt og ikke noe som gjør deg til noen dårligere person fordi du føler på det ibland.

 

Erkjenn deg følelsen, og ufarligjør den som rimelig normal, og prøv å fokusere på om det også gjør deg glad at personene du føler sjalusi mot får oppleve dette, eller om det bare vekker surhet, og misnøye hos deg.

 

Er det det siste må du kanskje jobbe med dette, føler du også glede, er du helt normal i mine øyne.Og du opplever bare noe de fleste andre også gjør fra tid til annen.

 

Kloke ord synes jeg.

 

Fikk nettopp en perfekt liten baby. Kunne overhode(!) ikke tenkt meg å bli gravid igjen. Likevel tar jeg meg i å bli misunnelig/sjalu på min gode venninne som gledesstrålende forteller meg at hun endelig er blitt gravid.

Jeg vil jo ikke bli gravid. Men jeg er sjalu på det hun går i møte av forventninger og lykke.

Tipper min venninne følte det samme da jeg fortalte at jeg var blitt gravid, mens hun selv prøvde i måned etter måned...

 

Så for min del tror jeg det er som Car.68 sier. Jeg har alt jeg trenger og mer til, men er sjalu på "rushene" som andre får når de etablerer seg som voksne.

[Anonym bruker]

Alle de tingene du sier du er misunnelige på er store livsendringer i vedommendes liv. Det er kanskje denne følelsen av å gjøre noe nytt og spennende for første gang i sitt liv, få sitt første barn eller kjøpe sitt første hus, og det lille rushet det fører med seg som du savner?

 

Kanskje du må finne på noe nytt og spennende selv? Finne noe som er litt utfordrende og selvutviklende?

 

Ja, det kan jo egentlig se slik ut når du sier det, jeg har faktisk ikke tenkt over mønsteret.

 

På den annen side er dette det som for meg virker mest fremtredende.

Det andre jeg plundrer med, er sosialt. Jeg vil også ha masse venner, morsomme arrangementer, hyggelige vinkvelder med "jentene" (og har vel egentlig også dette) Likevel er jeg sjalu på (var det ordet vi endte med? Hehe) de som legger ut i det vide og brede på Facebook feks, med til hrende bilder om alle de fine tingene de gjør sammen, både med venninner og hele familier sammen med barna osv. Jeg gjør jo også de tingene, og klarer ikke forstå hvorfor jeg skal være sjalu på andre som gjør det...

 

Dette er kjipt!

 

Men nytt og spennende, ja da får jeg lete etter det, kanskje det er noe der:)

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke heller det virker som det er misunnelse du plages med, Ville nok heller kalle det en form for sjalusi. Misunnelse kommer jo av at man ikke unner andre goder. Sjalusi er jo at goder andre har/får er ting man gjerne selv også vil ha.

 

Det virker som om det er selve "følelsen" man gjerne får ved store ting som når man får et barn, kjøper nytt hus, etablerer seg, treffer nye partner osv osv. osv som du savner og blir sjalu på.

 

Når man lever livet sitt, godt etablert, og kanskje ikke lenger har de store "rushene" i livet sitt lenger er det kanskje lett å bli sjalusi når man ser andre oppleve den der gode hærlige følelsen det er med noe nytt og spennende, trur det er normalt og ikke noe som gjør deg til noen dårligere person fordi du føler på det ibland.

 

Erkjenn deg følelsen, og ufarligjør den som rimelig normal, og prøv å fokusere på om det også gjør deg glad at personene du føler sjalusi mot får oppleve dette, eller om det bare vekker surhet, og misnøye hos deg.

 

Er det det siste må du kanskje jobbe med dette, føler du også glede, er du helt normal i mine øyne.Og du opplever bare noe de fleste andre også gjør fra tid til annen.

 

Takk Cat68, og så moro å se du fremdeles er her etter alle disse årene:)

 

Dette med surhet og misnøye er en veldig todelt greie. I enkelte av tilfellene vekker det stor misnøye, men det er på grunn av andre ting også, blant annet at jeg lurer på konsekvensene det kommer til å medføre for mine barn. (andre i familien skal ha barn, og disse er vesentlig nærmere hverandre enn hva jeg er til dem, frykter på en måte de skal bli borte for mine barn, slutte å være sammen med dem osv)

 

Utover det, så klarer jeg helt klart å glede meg på vegne av de som jeg er "sjalu" på. Det er klart det er hyggelig med nye babyer, nytt bosted og lottogevinter etc! Helt herlig er det faktisk, men jeg vil også ha:( Jeg vil ha tryggheten det gir å ikke ha bare passe med penger, men nok til å kunne være relativt fri i hverdagen, spenningen med nytt hus, å kunne ha mulighet til å starte friskt, selv om jeg egentlig ikke vil det, jeg har jo drømmehuset:p

 

Selvmotsigende greie dette, og jeg tar i mot alle tipsene dere har kommet med. Jeg håper virkelig jeg kan finne noe som kan få meg ut av dette for det er virkelig ikke godt å ha det sånn som det her. Ikke når jeg vet bedre inni meg!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke heller det virker som det er misunnelse du plages med, Ville nok heller kalle det en form for sjalusi. Misunnelse kommer jo av at man ikke unner andre goder. Sjalusi er jo at goder andre har/får er ting man gjerne selv også vil ha.

 

Det virker som om det er selve "følelsen" man gjerne får ved store ting som når man får et barn, kjøper nytt hus, etablerer seg, treffer nye partner osv osv. osv som du savner og blir sjalu på.

 

Når man lever livet sitt, godt etablert, og kanskje ikke lenger har de store "rushene" i livet sitt lenger er det kanskje lett å bli sjalusi når man ser andre oppleve den der gode hærlige følelsen det er med noe nytt og spennende, trur det er normalt og ikke noe som gjør deg til noen dårligere person fordi du føler på det ibland.

 

Erkjenn deg følelsen, og ufarligjør den som rimelig normal, og prøv å fokusere på om det også gjør deg glad at personene du føler sjalusi mot får oppleve dette, eller om det bare vekker surhet, og misnøye hos deg.

 

Er det det siste må du kanskje jobbe med dette, føler du også glede, er du helt normal i mine øyne.Og du opplever bare noe de fleste andre også gjør fra tid til annen.

 

Kloke ord synes jeg.

 

Fikk nettopp en perfekt liten baby. Kunne overhode(!) ikke tenkt meg å bli gravid igjen. Likevel tar jeg meg i å bli misunnelig/sjalu på min gode venninne som gledesstrålende forteller meg at hun endelig er blitt gravid.

Jeg vil jo ikke bli gravid. Men jeg er sjalu på det hun går i møte av forventninger og lykke.

Tipper min venninne følte det samme da jeg fortalte at jeg var blitt gravid, mens hun selv prøvde i måned etter måned...

 

Så for min del tror jeg det er som Car.68 sier. Jeg har alt jeg trenger og mer til, men er sjalu på "rushene" som andre får når de etablerer seg som voksne.

 

Så sant så sant, og jeg er jo klokkeklart enig med deg, i teorien. Praksis er bare så mye vnakseligere:)