Hjelp,,,om samvær og dårlig omsorgsevne

[Balkan]

Hei, ligger i harde forhandlinger om samvær med mine barns far. han har de siste 4 årene sett barna kunn få ganger ( 16 ganger), men siste 6 mnd, en dag hver mnd. Han bor 5 timer i bil fra oss, og han ønsker nå å ha barna en hel helg i mnd, + annen hver feier. Ungene sier de ikke kjenner pappan og Vil ikke! være alene med han. Jeg som mor opplever han som en dårlig omsosrgsperson av mange grunner. Men jeg har vist ikke noe jeg skal ha sagt. Hva sier og børr jeg nå gjøre. Han sier det blir rettens avgjørelse derosm jeg ikke sender dem til han. Ungene er 5 og 4 år. Han flyttet da den minste var 6 mnd. Hjelp trenger gode råd,,, er redd for å måtte gå rundene i en rettsak hvor man må rette seg etter en avgjørelse fremmede har tatt på bakgrunn av kun timers bekjentskaper.

[¤Hippie¤]

Vanskelig sak, men om barna sier at de absolutt ikke vil være alene med han, så bør det tas hensyn til! Har du snakket med familievernkontoret der du bor? Evt. bup? Der kan du få tips og råd til hva du bør gjøre osv. Tror ikke han kan kreve sånn uten videre å ha barna så mye, og siden du tviler på hans evner som far, kan du igjen kreve at han har samvær under tilsyn.

[Anonym bruker]

Huff, vet ikke om det er et godt råd men jeg tror jeg hadde ventet og sett om han tok det rettens vei.... ellers hadde jeg tatt kontakt med helsesøster for å legge frem barnas sak og hørt om hun kunne veilede deg videre....

[Anonym bruker]

Selv om far er far så er for barna en fremmed og hvem ønsker vel å sende barna til fremmede mennesker en hel helg en gang i måneden? Ingen av oss, vil jeg tro.

 

Når han ikke har hatt noe særlig samvær på 4 år og dro da minstebarnet var 6 mnd. så sier det seg selv at et slikt samvær som han foreslår er utelukket. Her må barna få tid, god tid, til å bli kjent med far og dette må skje på barnas premisser, verken på fars eller dine, men dette må tilrettelegges for barna. Barna har også en rett til å bli hørt. De skal ikke få bestemme, men deres rett til å ytre seg og til å bli hørt er rettigheter som alle barn har.

Her Må samvær skje i tråd med barnas ønsker og på barnas premisser.

 

Det du kan gjøre er å bestille time på familievernokntoret for mekling med far.

[Anonym bruker]

Selv om far er far så er for barna en fremmed og hvem ønsker vel å sende barna til fremmede mennesker en hel helg en gang i måneden? Ingen av oss, vil jeg tro.

 

Når han ikke har hatt noe særlig samvær på 4 år og dro da minstebarnet var 6 mnd. så sier det seg selv at et slikt samvær som han foreslår er utelukket. Her må barna få tid, god tid, til å bli kjent med far og dette må skje på barnas premisser, verken på fars eller dine, men dette må tilrettelegges for barna. Barna har også en rett til å bli hørt. De skal ikke få bestemme, men deres rett til å ytre seg og til å bli hørt er rettigheter som alle barn har.

Her Må samvær skje i tråd med barnas ønsker og på barnas premisser.

 

Det du kan gjøre er å bestille time på familievernokntoret for mekling med far.

 

Ville tatt en tur på familievernkontoret, ville også ringt barnevernet for å høre hvilke råd de har å gi.

 

Jeg har vært i lignende situasjon og dette var veien jeg gikk, her har vi endt opp med samvær med tilsyn.

[Kliko]

Hvorfor ikke foreslå at han kommer til dere i første omgang da, si en helg i mnd? Kanskje oftere også for at barne skal bli kjent med hyggig samvær.

 

I første omgang så må du lære far hvordan dere har det i forhold til hva barna kan gjøre, snakka, spise, rutiner osv. Også etterhvert kan du la far ta over mer og mer. =)

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke foreslå at han kommer til dere i første omgang da, si en helg i mnd? Kanskje oftere også for at barne skal bli kjent med hyggig samvær.

 

I første omgang så må du lære far hvordan dere har det i forhold til hva barna kan gjøre, snakka, spise, rutiner osv. Også etterhvert kan du la far ta over mer og mer. =)

 

Ahh, jeg er i samme situasjon som deg. Far har til nå hatt samvær med tilsyn, noe som ble avgjordt under meklingsmøte for mange år siden.

 

Smaværene har ikke akkurat vært tette, rundt 1-2 timer annenhver uke.

 

Nå har han krevd å få ha barnet alene hos seg en helg iblandt, noe som er helt uaktuelt, da barnet fortsatt er redd bf og jeg vet at bf er en uegnet omsorgsperson.

 

Familievernkontoret rådet meg til å ta ALL kommunikasjon med bf skriftlig, enten på mail eller tekstmld. Og ikke minst at jeg skal ta vare på alt som blir skrevet oss imellom.

 

Kanskje det også er veien for deg. Ville som noen over her skriver, også tatt kontakt med barenvernet for å få råd om hvordan du skal angripe dette her. Vet det går an å melde bf til barnevernet, men er usikker på om man kan gjøre det mot en mann som ikke har vanlig samvær med barna.