noen 5-barnsmødre her inne?

[Anonym bruker]

Vi har nylig fått vårt fjerde barn, og trodde vi var 'ferdige' med produksjonen nå. Jeg vurderte til og med å sterilisere meg.. Nå kjenner jeg på at jeg ikke er ferdig likevel, jeg ønsker meg enda et barn :-p (ikke med en gang, men innen et par år). Mannen min er visst med på planene, sier det er opp til meg. Jeg tenker at vi jo bør være fornøyd med de fire, flotte barna vi har. Det koster jo både tid og penger å følge opp en sånn gjeng. Likevel kjenner jeg en slags sorg ved å tenke på at det kanskje ikke blir flere. Hvordan tenkte dere som har 5 barn? Hvordan reagerte omgivelsene?

Håper noen tar seg tid til å skrive noen ord om hverdagen med stor ungeflokk, svar gjerne om du har flere enn fem også

[Anonym bruker]

Jeg venter nr 5 om ei ukes tid, å gleder meg stort :-) Samboeren min har et barn fra før, så til sammen blir det 6 barn :-) Kjør på, har man 3-4 unger, så klarer man glatt et til :-) å som du sier, det er en liten sorg å vite at en ikke skal få flere barn... men her bli det stopp nå ;-)

[Anonym bruker]

Hi her. Herlig med et positivt svar! I vår omgangskrets blir vi allerede sett på som litt gale som har 4 barn, tør ikke tenke på reaksjonene om jeg blir gravid igjen... Jeg tenker litt på samme måte som deg: når man først har mange blir det litt sånn 'en fra eller til'. synes den store overgangen kom fra 2 til 3 barn, nå er det kun kos med baby ettersom de tre største er skolebarn og flinke både til å underholde hverandre og hjelpe til med ulike gjøremål Har alltid ønska meg stor familie, og kjenner på at dette er riktig for meg, så det er nok store sjanser for at vi kliner til med nr 5 ja!

[anna_duck]

Hei!

Venter nr 4 i juni. Jeg hadde 2 barn da jeg traff pappa'n til nr 3. Han har ingen fra før, og er veldig glad i unger. Har vært inne på tanken å sterilisere meg etter nr 4, for jeg har sagt grensa for unger går ved 35. Det blir jeg 2 mnd etter siste kommer. Og at jeg nå går med bekkenløsning for tredje gang og synes det er et fysisk og psykisk ork ;-)

Men samtidig sitter jeg her og faktisk tenker at vi fint hadde klart en nr 5, om ting hadde ligget til rette for det. At jeg ikke var for"gammel" hehe, vissheten om at jeg garantert får bekkenløsning igjen, tar tid og komme seg og at jeg vil tilbake i form igjen - etter nr 3 tok det 6 mnd før jeg var oppe og gikk, og nesten 8 mnd før jeg var i form.... Og så ble gravid da minstefrøkna var 9 mnd.

Vi er glad i unger begge to - de gir en så mange smil i hjertet. Og ikke minst er jeg utrolig glad for jeg traff min nye samboer - det er så mye hjelp og støtte fra han. Det er enklere å ta seg av 3 barn, enn det var å ta seg av 2 med x-sambo. Ser frem til nr 4 for det er ikke noe å bekymre seg for når det gjelder arbeidsfordeling :-D

 

Er kanskje litt utenom hva du skrev... ;-) men jeg hadde lyst til å si det.

Tror mange fler enn man tror tenker på mange barn, men i dag er det litt for mye stress med jobb/karriere og selvrealisering til den store gullmedaljen - så mange velger bort barn - som du sa, man blir sett på som litt gal.. Nei, stå for det man mener, og trives du - ta med nr 5 :-D :-D .-D

[Anonym bruker]

Jeg har 4 søsken, og det har vært supert. Enda bedre nå når vi er voksne. Nesten alle har barn, og det er så hyggelig når vi møtes. Jeg syns det har vært fint å være en stor familie.

Har dere lyst er det bare å prøve på nr.5.