Jeg er litt misunnelig på bestevenninna mi....

[Anonym bruker]

Hun og samboeren har vært sammen i 10 år, og de har det så fint sammen. De har selvfølgelig hatt sine problemer opp gjennom som de fleste andre, men de kommer seg gjennom det og er fortsatt forelska.

Hun er helt overbevist om at han er mannen i hennes liv og hun kunne aldri tenkt seg noen andre. Han er virkelig drømmemannen for henne, og de passer perfekt sammen også, de er ganske like i personligheten.

 

Selv har jeg det ikke sånn i det hele tatt. Jeg og samboeren har vært sammen i 8 år, og jeg har aldri vært overbevist om at han er mannen i mitt liv og at vi skal være sammen resten av livet. Jeg er glad i han og vil være sammen med han (tror jeg), men kan ikke se for oss sammen om 40 år. Ikke 10 engang. Jeg har ikke så mye følelser for han, annet enn at jeg er gla i han.Jeg vet ikke hva han tenker, vi snakker ikke om sånt.

Dette er ikke bare en periode heller, det har vært slik siden yngste var baby, altså i fire år nå. Vi fikk barn tidlig i forholdet (ikke planlagt) så jeg føler litt at det er barna som holder oss sammen. Jeg tror ikke jeg hadde vært hos han i dag hvis vi ikke hadde hatt barn.

 

Skulle ønske jeg virkelig kunne finne ekte kjærlighet, samtidig har jeg jo det fint med samboeren min..

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Husk at ikke alle forteller om alle sine følelser. Venninna di er nok også drittlei mannen sin innimellom, de har neppe varm og dampende sex hver dag selv om hun kanskje insinuerer det. Men ikke alle er komfortable med å dele alt om seg selv. Noen er helt fikserte på å opprettholde en perfekt fasade, men under overflaten har de det nok som alle andre.

 

Men jeg skjønner at du er lei deg, dersom du er sammen med en mann når du ikke elsker ham. Husk at kjærligheten, og parforhold generelt, går i bølgedaler. Det går opp og ned. Hva er det du savner i forholdet deres? Har du prøvd å sette deg ned med ham og snakke ut om det? Kanskje han føler det på samme måten, og at dere gir opp for lett fordi ingen "gidder" å ta initiativ til å ha det bedre sammen? Kanskje du får en liten rus av å være "martyr" i et "kjærlighetsløst" forhold?

 

Prøv å ta tak i ekteskapet ditt - for din egen skyld og for barnas skyld! Dine-mine-våre-barn er IKKE mye moro; det å måtte gi fra deg barna ikke bare annenhver uke, men til og med annenhver jul, påske osv er utrolig tøft og vanskelig! Ikke for å være kjip, men gresset er sjelden så mye grønnere på den andre siden. Hva savner du i ekteskapet ditt, og hva savner du i livet ditt?

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Husk at ikke alle forteller om alle sine følelser. Venninna di er nok også drittlei mannen sin innimellom, de har neppe varm og dampende sex hver dag selv om hun kanskje insinuerer det. Men ikke alle er komfortable med å dele alt om seg selv. Noen er helt fikserte på å opprettholde en perfekt fasade, men under overflaten har de det nok som alle andre.

 

 

Kjente at jeg faktisk ble litt provosert av dette svaret jeg. Mener du virkelig helt seriøst at dersom noen forteller at de har det fint i forholdet sitt og føler at de er sammen med mannen i sitt liv (men også har sine opp og nedturer), så overdriver de og lyver fordi de er redd for å ikke framstå som perfekte? Jeg er en av de som selv etter 15 år sammen med mannen min er utrolig lykkelig med ham og ikke er i tvil om at han er den rette. Vi har vært gjennom mye sammen, og har selvsagt hatt noen nedturer vi også, men vi snakker om alt mulig sammen og blir bare mer og mer glad i hverandre gjennom årene.

 

Til HI

Kan du og mannen din finne på noe sammen bare dere to for å se om dere får litt gnisten tilbake? Ellers så er det jo viktig å snakke sammen, dele tanker og forventinger.

[Anonym bruker]

Vi er det perfekte par utad, men fyttikatta som jeg gjerne kunne ha kaldkvelt ham mer enn en gang. Ting er ikke alltid som det ser ut som.

[Madolyn & Muffin]

Kjære deg.

 

Husk at ikke alle forteller om alle sine følelser. Venninna di er nok også drittlei mannen sin innimellom, de har neppe varm og dampende sex hver dag selv om hun kanskje insinuerer det. Men ikke alle er komfortable med å dele alt om seg selv. Noen er helt fikserte på å opprettholde en perfekt fasade, men under overflaten har de det nok som alle andre.

 

 

Kjente at jeg faktisk ble litt provosert av dette svaret jeg. Mener du virkelig helt seriøst at dersom noen forteller at de har det fint i forholdet sitt og føler at de er sammen med mannen i sitt liv (men også har sine opp og nedturer), så overdriver de og lyver fordi de er redd for å ikke framstå som perfekte? Jeg er en av de som selv etter 15 år sammen med mannen min er utrolig lykkelig med ham og ikke er i tvil om at han er den rette. Vi har vært gjennom mye sammen, og har selvsagt hatt noen nedturer vi også, men vi snakker om alt mulig sammen og blir bare mer og mer glad i hverandre gjennom årene.

 

Beklager at jeg provoserte deg, jeg mente bare at ikke alle er komfortable med å snakke om sine problemer selv til bestevennene sine. Jeg har f eks nok av venninner med perfekte babyer og barn som sover natta gjennom og bare smiler, men når mannen min møter deres ektemenn på treningssenteret så får han høre noe helt annet; om masse våkenetter, trassete unger og den klassiske tidsklemma. Jeg tror dette kan overføres også til mange forhold. Bare les kommentaren til #4 f eks.

 

#2

Endret 27. januar 2012 av Marsipanmamma

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se at trassete unger eller tidsklemme har noe med om man er lykkelig i forholdet sitt eller ikke og om man som par kan snakke godt sammen.

Det at man lever livet er ikke negativt.