Er så lei min mor.....

[Anonym bruker]

Må bare komme med ett lite syte- innlegg for å få bort noen tanker!

Min mor er i utgangspunktet verdens snilleste og beste og var den som alltid brydde seg om sine barn og etterhvert sine barnebarn. Jeg skriver VAR fordi mye har endret seg det siste året.

Hun har flyttet, fått seg ny mann og engasjerer seg lite/ ingenting i noen av barna eller barnebarna! Utad skryter hun av barn og barnebarn- så tror det hadde kommet som en stor overraskelse for hennes etterhvert minkende omgangskrets hvor lite hun faktisk bryr seg...... Dvs. hun kommenterer mye på facebook ( oppfører seg nesten som en fjortis der); skriver at hun gleder seg til å se oss, hu er såååååå glad i oss osv. Men det blir med orda..... Vi ser henne nesten aldri.....

Hun har feriehus i nærheten av der vi bor- var sammen med mannen sin der i 14 dager i forbindelse med julen- besøkte oss 1 gang- og det var for å komme å låne bilen til jule- handelen deres..... Ellers forventet hun at vi skulle komme på besøk til dem- noe jeg ga klart beskjed om ble vanskelig siden hennes nye mann røyker inne i huset og tydeligvis ikke var villig til å endre på det. (Vi har da en liten baby som da var 2 mnd.)

Har snakket med henne om det, hun ønsket å forbedre seg og selvfølgelig skulle hun komme på besøk, men dengang ei.... Tror hun så sitt minste barnebarn 2 ganger iløpet av julen- da var det vi som tok initiativ til å møtes i byen på cafe den ene gangen.... Likevel skryter hun over hvor stor å fin han er og at han er blitt såååå flink osv.

 

Sorry, ble litt langt- kunne sikkert skrevet masse mer å :/ Men var på en måte godt å få det ut........

[Anonym bruker]

Uff. Det er så kjipt. Min mor ble noe ala det du forklarer om din mor bortsett fra at min begynte å drikke mye igjen. Sier ho bryr seg, men mann og alkohol er tydeligvis mye viktigere.

 

Hev deg over det og la hun kjøre sitt eget løp. Det er uansett ho som kommer til å angre den dagen det blir slutt eller endelig får øynene opp. Prøv å ikke tenk så mye på det, la henne ta kontakt og ikke ha for høye forhåpninger slik at du blir skuffet gang på gang.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er lei deg, men moren din er sikkert forelsket og da er det naturlig at hun oppfører seg som en fjortis. Synes du skal unne henne det. Hun har sikkert brukt alt sin tid på dere da dere var barn og trenger da sin voksen tid også. Det å kunne være seg selv uten at man må være foreldre hele tiden.

 

Når forelskelsen er over og hverdagen er tilbake, så vil hun kommer tilbake til dere igjen...

[Anonym bruker]

Synes skuffelser fra andre "nære" personer går igjen her... sikkert i livet utenfor forumet også... samtidig som det går igjen det at man verken "kan" ha forventninger eller krav til andre enn seg selv og sin ektefelle/barn...

 

Har opplevd mye skuffelser fra andre mennesker selv, og har lært meg selv å ikke bry meg så mye med det, slutte å prøve å endre folk og prøve å slutte å bry meg så stort... det kan bli ganske ensomt, men slik ble det bare engang... og jeg vet at det er meg og min familie (mann og barn) som faktisk betyr noe- andre er der, noen bryr seg mer, noen mindre, og noen litt skiftende. Vi har av høflighet lært oss å utad bry oss mer (slik som din mor gjør på facebook og i samtaler med deg osv) enn vi faktisk føler på innsiden... Man kan aldri kan stole på noen andre enn seg selv i grunnen. Også har jeg lovet meg selv å aldri bli slik mot mine barn. Desverre er det fare for at min "isolasjon" også vil kunne smitte over på mine barn i voksen alder selv om jeg håper ikke det skjer.

[Anonym bruker]

Synes skuffelser fra andre "nære" personer går igjen her... sikkert i livet utenfor forumet også... samtidig som det går igjen det at man verken "kan" ha forventninger eller krav til andre enn seg selv og sin ektefelle/barn...

 

Har opplevd mye skuffelser fra andre mennesker selv, og har lært meg selv å ikke bry meg så mye med det, slutte å prøve å endre folk og prøve å slutte å bry meg så stort... det kan bli ganske ensomt, men slik ble det bare engang... og jeg vet at det er meg og min familie (mann og barn) som faktisk betyr noe- andre er der, noen bryr seg mer, noen mindre, og noen litt skiftende. Vi har av høflighet lært oss å utad bry oss mer (slik som din mor gjør på facebook og i samtaler med deg osv) enn vi faktisk føler på innsiden... Man kan aldri kan stole på noen andre enn seg selv i grunnen. Også har jeg lovet meg selv å aldri bli slik mot mine barn. Desverre er det fare for at min "isolasjon" også vil kunne smitte over på mine barn i voksen alder selv om jeg håper ikke det skjer.

Hei, har sånn som deg. Opplevd mange skuffelser fra folk som jeg trodde vil meg vel. Ikke fordi jeg prøver å endre dem (for man kan ikke forandre et menneske), men fordi jeg var et nikkedukke som gjorde som sånn andre sa. Til slutt orket jeg ikke mer og bare ville være meg selv. Da var jeg ikke bra nok. Har også isolert meg på en måte, og de jeg har igjen er familien min.

[Anonym bruker]

Jeg å tenker slik som #3; Hvis hun er som du sier ei flott mamma på alle andre måter og dette kom ifbm at hun traff denne mannen så virker det på meg som et resultat av ei forelsket kvinne, og behovet for å etablere det forholdet.

 

Ei mor er ei mor, men hun er også ei kvinne og ei enkeltindivid med følelser og et eget liv utenfor mor og bestemor rollen. Du er ei voksen kvinne og kan ta ansvar for ditt eget liv og dine barns liv uten at hun trenger å være der, Derfor er hun trygg på å spille ut sine følelser i det nye forholdet vitende om at du/dere klarer dere.

 

Skal være enig i at det er slett å ikke be mannen om å gå ut for å røyke når barn og barnebarn kommer på besøk, men det er fordi jeg er av den oppfatning at man går ut å røyker med barn til stede, og mener at røykere i eget hjem bør være så opplyst idag at dem gjør det. Dessverre er det VELDIG mange som mener at ingen skal bestemme hva de skal gjøre i sitt eget hjem, og som ikke mener røyking vil være skadelig for et barn i korte perioder, så det trenger jo ikke ha noe med viljen av å treffe dere, men måten de å mange andre tenker på.

 

Det kan jo selvsagt være at hun plutselig ble drittkjerring, men det høres jo også søkt ut , med tanke på hvordan du presenterer henne. Så med mindre dette forholdet har vært i mange år, og er godt etablert, trur jeg det handler om forelskelse og behov for egen tid i fht den. Gi henne tid, og snakk med henne om hvordan du føler det.