Tøff tid..Eldstemann sliter etter brudd mellom meg og far.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg og exen har to sønner sammen, på 4 og ett halvt og 16 mnd.

Etter ett 6 års langt forhold, valgte vi å gå fra hverandre, å var igrunn enige om dette. Ting gikk "greit" for seg.

 

Han har en reisejobb, slik at han har vært borte i 4 uker nå, kommer hjem til søndag. Han lovte gang på gang til eldstemann at han skulle komme på skype minst annahver dag, da han har plenty av tid til det.

 

(Eldstemann glemmer ALDRI hva han har blitt lovet)

 

Dagen etter at han reiste, startet dritten. Han har kommet på skype èn gang, som varte i 3 minutter. Han har ikke spurt en eneste gang om hvordan det går med barna, selvom han vet at jeg har vært på sykehuset med minstemann ang. mulig operasjon i begge beina hans.

 

Eldstemann sliter noe helt forferdelig på grunn av dette. Han påstår at han vet at pappa ikke er glad i han lenger, at han har stikki av, at han ikke bryr seg mer.

 

Han har begynt å bæsje på seg, han er totalt forandret i barnehagen, han er irritabel, sint og trist store deler av dagen uansett hvor hardt jeg prøver å finne på ting jeg vet han liker...

 

Jeg er så utrolig fortvilet!! Jeg har prøvd å fortelle om da jeg var liten, når min mor og far gikk fra hverandre. At jeg også ble veldig lei meg, å at det er helt normalt å bli det! At det var godt å prate med mamma om det..

Han lytter litt, for å så bli kjempe sint, slår etter meg å roper stopp. Jeg stopper såklart, å kiler han på ryggen.. Han grubler og grubler..

 

Det er så forferdelig å se sin sønn slik, at jeg vet ikke mine arme råd..

Jeg har heldigvis en fantastisk familie som stiller opp. Så han var hos min søster forrige helg å storkoste seg der! Det var godt å vite at gutten min fortsatt er der en plass..

 

Noen som har noe som helst råd til hva jeg kan gjøre for at gutten min skal få det bedre?

 

Exen er totalt likgyldig når jeg forteller om problemene, å er mere opptatt av å planlegge tur opp til trondheim, som da den nye flammen bor..

Han har forandret på samværsplanene 3 ganger allerede, fordi han heller har prioritert andre ting.

 

Hjelp!

[Anonym bruker]

Ingen som har noen tips..?

[Anonym bruker]

Hmm....synes først og fremst veldig synd på gutten din:( Det er tydelig at gutten er preget av bruddet, og at han seriøst føler at pappaen ikke er glad i han lengre...jeg hadde nok pratet med helsestasjon etc, kanskje henvist han videre slik at han får prate om det! Regner med du prater mye med han, viktig at han får sette ord på følelsene sine.

Jeg tenker at det at han har begynt å gjøre i buksen, forandre adferd etc typer på at han ikke har det helt godt, og jeg skjønner det må være forferdelig for deg samtidig som du blir ganske rådvill siden du trossalt ikke kan forandre på pappaen hans..han må selv vise interesse for sønnen sin!

Synes virkelig du bør ta en alvorsprat med x en når han kommer hjem og forklare han at barnet ser ut til å lide pga tingene som er skjedd, og hvis han er en god far så tar han med seg sønnen på noe kjekt, allefall prater med han når han kommer hjem!

 

Har du fortalt ordrett til x en din hvordan sønnen din har forandret seg?

[Gjest yrild]

Det høres ut som om du gjør det du kan...

 

Jeg led veldig under mine foreldres skilsmisse og det var lite mine foreldre kunne gjøre med det annet enn å snakke med meg, si at de elsker meg, lytte og være der.

 

Gjør det du kan :-) Det er vondt når foreldre går fra hverandre og det er enda værre når en av foreldrene ikke setter barna i sentrum.

[KristineMed2Sønner<3]

Tusen takk for svar!

Helsestasjonen var en god idè.. Så har jeg daglige samtaler med barnehagen..

 

Jeg skal ta en skikkelig prat med exen når han kommer hjem ja..

 

Jeg har fortalt konkret hvordan eldstemann lider, å han bare ler, å kaller meg dramatisk, for å se legge på... Jeg blir så inderlig forbanna!

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, jeg vet ikke hva jeg skal si.. Ble veldig trist på deres vegne når jeg leste innlegget ditt. Føler veldig med barnet ditt. Det må være fælt å føle seg forlatt av en av dem man elsker høyest i verden.

 

Her har ikke mini, på samme alder som din eldste, noen kontakt med far (etter fars eget ønske). Jeg tenker at det er må være bedre enn en far som lover og lover med ikke stiller opp! *irritert på x`en din!* Sønnen min har fått spørsmål, å lurer på om han har en far. Men han slipper hvertfall stadig å bli minnet på han.

 

Støtter de andre her.. Virker som du gjør det du kan, snakk mye med han. Vis han at DU er der for han.

Men helsestasjonen hadde jeg nok oppsøkt, de har erfaring med slikt, å vet hvordan de skal takle slike ting.

[KristineMed2Sønner<3]

Der sprakk anonymiteten min ser jeg.. Ikke helt inn i den nye siden enda merker jeg.. Jaja.

 

Ja nei den er jeg enig i, at det er bedre uten, enn med en som er slik.. Men han påstår liksom han vil være tilstedet, men gjør det stikk motsatte... Håpløst med andre ord.

 

Da tar jeg hvertfal en tlf til HS i morgen, så får jeg ta det derfra..

Prater med han hver dag, å minner han på hvor glad jeg og pappa er i han og lillebroren..

 

(Her en kveld satt jeg på gulvet på badet med han på fanget i fosterstilling i over en time.. Han skrek og skrek at pappa ikke ville ha han mer.. Det var grusomt!! Jeg sier jo at pappa er veldig veldig glad i han og lillebroren, å at han såklart vil ha dem, men han tror jo ikke en døyt på det jeg sier...)

 

HI