Sliter med tenåringene mine!

[Anonym bruker]

Har to tenåringer som ikke hører på meg. Går på skolen når det passer dem, hjelper ikke til hjemme, frekk, sitter på pc-en døgnet rundt osv.

Dette sliter veldig på meg, føler at jeg er en mislykket mor.

Har to attpåklatter på 1 og 3 år, og går med konstant angst for at barnevernet skal hente de pga. at de eldste er ute av kontroll.

Hvor kan man søke hjelp? Og er det flere her inne med samme problem, eller som kjenner noen som har fått hjelp?

[Anonym bruker]

Du kan få hjelp av barnevernet

 

Jeg har en tenåring, som virkelig er på ville veier. Og da mener jeg VIRKELIG!

 

Og vi har fått ekstremt mye hjelp av bl a barnevernet gjennom årene. Her er også mindre søsken, og det har ikke vært et problem.

[Anonym bruker]

Høres ut som normale tenåringer.....

[Anonym bruker]

Takk for svar! Føler at alle andre har normale, velfungerende familier.

[Anonym bruker]

Altså, om det var mitt svar (nr3) du siktet til, så var det ikke ironisk ment. Mente at det hørtes ut som normale tenåringer som tester grenser. Kanskje de prøver seg med slike ting fordi at du er opptat av de små barna som sikkert krever en del.

 

Ellers så er skulking, data, frekkheter osv helt normale ting som ungdommer prøver på i tenårene. De skal jo gjøre opprør.. Ikke noe å rope barnevern for.

[Anonym bruker]

Nei, mente å takke dere. Ble så lettet over å høre at dette ikke er uvanlig. Føler meg virkelig som en dårlig mor, som sliter med begge tenåringene. Er faktisk bare mine to som skulker så mye i deres klasser.

[Anonym bruker]

Mye tilfeldigheter som avgjør hvordan ungdomstiden blir, og jeg tror hva slags vennegjeng de havner i nesten har mer å si enn oppdragelse...

 

Men når det er sagt, du har øvd deg på to stykker og føler du har mislyktes, da vet du at du kan gjøre ting annerledes med de to neste.

 

Kanskje jobbe mer med kommunikasjon, respekt og ansvarsfølelse. Ungdomstiden kan bli tøff uansett, jeg har to ganske store gutter selv og ser at også personligheten deres spiller en stor rolle for hvor i opposisjon de kommer. Men så lenge man kan snakke sammen om tingene er det lettere å "overleve" denne turbulente tiden som er full av hormoner osv.

[Anonym bruker]

Du må nesten bestemme deg for hva du ønsker vidre. Det er dere som foreldre som lager og setter grensene i deres eget hus, ikke barna deres. Det høres ut som de har fått gjøre som de vil nesten frem til nå, og nå er det temmelig sent. Men dere må bli enige om hvordan dere vil ha det, og dere må finne måten å få dette gjort på.

 

Om det er så ille at ungene sitter på pc'n hele tiden, hvorfor lar du de ha den hele tiden? Her hadde den blitt fjernet, det hadde ikke kostet meg noe å hive den ut av huset om ting hadde blitt for ille heller. (for de som ikke har kjøpt seg den selv, noen barn i huset som har tjent seg opp penger til slike ting selv. Da kan jeg ikke gjøre det, men de andre som vi har kjøpt for)

 

Her i huset må ungene hjelpe til og vi har tider på døgnet der det ikke er pc, tv og slike ting. Da må de finne på andre ting. Vi har tennåringer og små barn i hus, så for å gjøre det enkelt og rettferdig for alle i huset har vi tider for når de ikke får være på slikt. Det fungerer veldig bra, for vi har hatt det slik lenge. De store syns ikke det er fælt å ikke få lov å være på pcn hele tiden. De har også skjønt at de må hjelpe til i huset for å få tingene til å gå rundt her. Klærne vasker seg ikke selv, de finner ikke veien til skittentøyskurven, middagen lager seg ikke selv, gulver og slikt vasker seg heller ikke selv. Jeg blei skikkelig lei en stund over unger som ikke gadd å ta tøyet til skittentøyskurven, hang opp tøy etter seg, eller i det hele tatt ikke gadd noe. Så da vasket jeg mitt tøy og tøyet de som var flinke, jeg gav blaffen i ting de ikke hengte på plass, gadd ikke passe på om de glemte klær her eller der, fikk hull osv. Når de kom og sa jeg måtte leite, finne ordne osv sa jeg bare de fikk fikse det selv, det var ikke min jobb. Så når klesskapet var tomt for tøy, vinterklærne glemt rundt forbi, skia hadde blitt nedsnødd osv tok de hintet og nå er de alle sammen veldig flinke til å hjelpe til. De har alle sine oppgaver de skal gjøre hver dag, utifra om de gjør dette så får de ukepenger. Er de late og ikke gjør noe får de ikke noe penger. Det gjør at de ikke kommer på kino og andre ting vennene gjør, men det er jo deres eget valg. De må bare lære seg at ting koster penger og de må engasjere seg for å få hjulene til å gå rundt i heimen. Jeg orker ikke å møte veggen pga resten av huset ikke kan ta sin del i hverdagen.