Hjelp jeg er så hysterisk!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg trenger et lite spark bak nesten så hysterisk er jeg blitt tror jeg.. Her er det som bekymrer meg:

 

- jeg blir oppriktig lei meg når toåringen ikke vil gi natta kos, jeg presser meg ikke på men tenker hele tiden på om jeg har gjort noe "galt" i dag siden han ikke "liker" meg. jeg prøver å gjøre det han vil men det er ikke alltid at jeg skjønner i tide hva han ønsker så da gråter han før jeg rekker å skjønne noen ting. jeg er så redd for å være mislykket..

- jeg vil ikke ta de med på ferie til hjemlandet fordi jeg er livredd de skal bli syke (slovenia) pga matforgiftning. Annet er at det er veldig kulturforskjell, i min familie røyker de uansett om det er små barn i huset eller ikke.. og ellers når vi skal komme så kommer HELE familien og det blir 100% kaos. Selvfølgelig kan jeg be folk om å ikke røyke inne men de sier bare jaha også 2min etterpå er det glemt..

- jeg er redd sønnen min skal bli mobbet når han begynner i bhg pga et litt stort fødselsmerke i panna som ikke kan fjernes m laser. jeg synes han er absolutt nydelig og elsker ham av hele mitt hjerte men jeg er redd for at omverdnen ikke har lik tolleranse som et mamma hjerte

- jeg er i det hele tatt redd for å sende barna i bhg, jeg føler at jeg etterlater dem om jeg hadde gjort det. jeg er også bekymret for de voksne som evt jobber i bhg er de til å stole på? ser de alle barna? har selv jobbet i bhg og har sett at "tantene" ved hentetid engasjerer seg "plutselig" veldig for barna men tidligere på dagen så ble de mer eller mindre overlatt til seg selv.

- jeg vil ikke ta med guttene for mye ut pga jeg er redd de kan bli syke.. de har ull og ute utstyr som er tipp-topp best i test, men blir jo nesten ikke brukt. Hvor ofte er deres barn ute hver dag? og kan noen få meg til å forstå hvorfor dette er så sunt? vil så gjerne lære av dere andre mammaer, kanskje det finnes flere som er hysteriske der ute (jeg tviler å det men kanskje)???

 

 

takk for alle svar..

[Gjest amandine]

Jeg trenger et lite spark bak nesten så hysterisk er jeg blitt tror jeg.. Her er det som bekymrer meg:

 

- jeg blir oppriktig lei meg når toåringen ikke vil gi natta kos, jeg presser meg ikke på men tenker hele tiden på om jeg har gjort noe "galt" i dag siden han ikke "liker" meg. jeg prøver å gjøre det han vil men det er ikke alltid at jeg skjønner i tide hva han ønsker så da gråter han før jeg rekker å skjønne noen ting. jeg er så redd for å være mislykket..

- jeg vil ikke ta de med på ferie til hjemlandet fordi jeg er livredd de skal bli syke (slovenia) pga matforgiftning. Annet er at det er veldig kulturforskjell, i min familie røyker de uansett om det er små barn i huset eller ikke.. og ellers når vi skal komme så kommer HELE familien og det blir 100% kaos. Selvfølgelig kan jeg be folk om å ikke røyke inne men de sier bare jaha også 2min etterpå er det glemt..

- jeg er redd sønnen min skal bli mobbet når han begynner i bhg pga et litt stort fødselsmerke i panna som ikke kan fjernes m laser. jeg synes han er absolutt nydelig og elsker ham av hele mitt hjerte men jeg er redd for at omverdnen ikke har lik tolleranse som et mamma hjerte

- jeg er i det hele tatt redd for å sende barna i bhg, jeg føler at jeg etterlater dem om jeg hadde gjort det. jeg er også bekymret for de voksne som evt jobber i bhg er de til å stole på? ser de alle barna? har selv jobbet i bhg og har sett at "tantene" ved hentetid engasjerer seg "plutselig" veldig for barna men tidligere på dagen så ble de mer eller mindre overlatt til seg selv.

- jeg vil ikke ta med guttene for mye ut pga jeg er redd de kan bli syke.. de har ull og ute utstyr som er tipp-topp best i test, men blir jo nesten ikke brukt. Hvor ofte er deres barn ute hver dag? og kan noen få meg til å forstå hvorfor dette er så sunt? vil så gjerne lære av dere andre mammaer, kanskje det finnes flere som er hysteriske der ute (jeg tviler å det men kanskje)???

 

 

takk for alle svar..

Dette hørtes utrolig slitsomt ut for deg, og helt vannvittig slitsomt ut for ungene!

Du er rett og slett nødt for å lære deg å slippe taket. Jeg tenker at når minstemann ikke vil gi deg kos(selv om han selvfølgelig er glad i deg og ikke mener det som du oppfatter det) er det hans måte å demonstrere at han har egen fri vilje på. Han er sitt eget menneske og trenger å få være litt egen sjef i eget liv. Selvfølgelig innen fornuftige grenser!

 

Hva utetid angår er det vel kanskje en greie/vane/tradisjon og allmenn oppfatning at frisk luft er sunt,- for min del er jeg enig. Mine unger har alltid vært mye ute og trives med fysisk aktivitet. Ute i fysisk lek og frisk luft lærer de motorikk og blir stimulert på en måte som ikke like lett og naturlig gjøres inne, og barn som er mye ute og herjer blir gjerne bedre motorisk enn innebarn uten at jeg orker å hoste opp linker for å bevise mine påstander.

[Lektor Doppler med tillegg]

Fra en kontrollfreak til en annen. Du må slippe taket. Og jeg tror kanskje du må snakke med noen i helsevesnet. Det er ikke normalt å krisemaksimere på den måten du gjør, og du sliter ut deg selv og andre.

 

Du kan ikke kontrollere om sønnen din blir mobbet, men du kan helt klart være med på å gjøre han til et utskudd dersom du hele tiden flyr etter og passer på hva han gjør.

 

Ingen blir syke av å være ute, det er bakterier man blir syke av. evt virus, og da er barnehagen et bedre sted enn utendørs. Ta med deg ungene ut og kjør kjelke så fort dere kan ned en bakke. Det er gøy.

 

Løs litt opp.

[Mor Løvehjerte]

Og hvis det virkelig er sånn at dere må tilbringe en del tid i røykfylte hjem, så er dét i hvert fall god nok grunn til å fylle resten av tida med frisk uteluft!

 

Det ordner seg!