Hvordan reagerer dere når barna er ulydige?

[Anonym bruker]

Jeg trenger tips til hvordan reagere i noen situasjoner. Stort sett går det greit å sette grenser for min jente på 4 år. Men i noen situasjoner kommer jeg til kort. Som i dag, f.eks. Hun har vært litt småtrassen hele dagen og skjønner det fordi hun har vært inne i en del dager på grunn av sykdom. Nå begynner hun imidlertid å bli frisk, og er sikkert lei av å være inne. Hun får til slutt beskjed om å gå på rommet sitt og tenke over oppførselen sin etter at det til slutt er nok for meg. Nekter da å gå opp og bare ler og tuller. Jeg tar henne i armen og geleider henne opp og inn på rommet. Hun bare fortsetter og tulle, vil ikke gå beina. Når hun kommer inn på rommet setter jeg meg ned og forteller hvorfor hun må være på rommet og at hun får tenke på hvordan hun vil oppføre seg. Hun fortsetter å le, lage grimaser, rekke tunge og småsparker litt i beinet mitt. Jeg går ut og lukker døra. Hun bare åpner den. Jeg lukker den igjen og hun åpner den igjen. Sånn holder vi på en stund mens hun holder på å le seg ihjel. Så sier jeg at jeg ikke snakker med henne når hun holder på sånn og går ned uten å gi henne mer oppmerksomhet.

 

Jeg er ikke fornøyd med min reaksjon i dag. Jeg liker ikke at jeg endte med å overse henne. Ikke hjalp det spesielt heller og vi hadde fortsatt en runde til rett etter at hun kom ned hvor jeg nok en gang sa at jeg ikke kom til å gi henne oppmerksomhet når hun oppfører seg slik. Da har jeg også tatt bort leker hun har fremme nede. Hun kom etterhvert "krypende til korset" til slutt og sa unnskyld.

 

Er det noen som har noen konstruktive tips og råd til hvordan reagere når 4-åringen står og ler, rekker tunge og er direkte frekk rett opp i ansiktet mitt? Dette skjer jo fra tid til annen og det er i disse situasjonene jeg sliter med å forholde meg rolig og ha konstruktive løsningsalternativ.

[Anonym bruker]

Ser på det du prøvde på som en halvveis Time out.

Vi bruker også time out med stort hell, seng og rom skal unngås da dette skal forbindes med kos og hygge. Så her brukes trappa, et minutt for hvert år de er.

 

Oppfører de seg ufordragelig for de en advarsel og så er det ut i trappa. Der skal de sitte i ro. er de urolige får de en advarsel om det før tiden startes på nytt.

 

De første gangene kan de være vanskelig å få til å sitte i ro, men det er viktig å ikke gi seg selv om det tar evigheter.

 

Nå holder det som regel med en advarsel om at trappa venter, men de gangene det ikke hjelper holder det å si "sett deg i trappa" så gjør de de det. Det er gevinsten av å være bestemt.

 

Trappa bruker vi fordi det er et kjedelig sted som passer uansett hvilket etasje vi er i. Og i enkelte tilfeller tror jeg det til og med er et litt godt sted da de får sjans til å roe seg ned uten noe tull.

 

Ang. latteren som du nevnte så kjenner jeg den godt igjen.

Her kommer den når han prøver å vise makt og styrke, men i bunnen kommer den fordi han er usikker og ikke vet helt hvordan han skal takle situasjonen.