Barnevern, og foreldres innsikt i egen situasjon

[Anonym bruker]

I min lille by, hvor de fleste vet av hverandre, er det nå ganske mange saker hvor barn er flyttet ut fra hjemmet av bv. De aller fleste rundt vet hvorfor, mens foreldrene nekter å innse hva de gjør feil..(Det er snakk om rus, manglende oppfølging, psykisk sykdom, omsorgssvikt etc).

Og da lurer jeg litt på...hvorfor er det så vrient for foreldre å se hva som bør gjøres i forhold til egen situasjon? Alt blir jo alle andres feil-ungene kan ikke stoles på, de har fortalt løgner etc etc..

Vil det ikke være bedre og mer hensiktsmessig å ta til seg det som blir sagt, og jobbe med det? (Og før noen biter hodet av meg her..jeg forstår hvor vanskelig en omsorgsovertakelse er, vi har sel vvært der, men lærte av de feilene vi har gjort, og samarbeidet i stedet, hvorpå vi fikk omsorg tilbake..) Blir litt lei meg på vegne av de som egentlig har evne til å være flotte foreldre, men som lar eget hat og manglende selvinnsikt ligge høyere enn det å legge seg litt flat og jobbe med ting...

[Anonym bruker]

Vil tro det er mye stolthet inn i bildet.. Det å bli fortalt at du er en "dårlig" forelder eller at barna er utsatt for omsorgssvikt av deg selv, er ikke lett å høre. Omsorgssvikt kan jo være så mangt og mange forbinder det med de mest sinnsyke tingene som: seksuelt misbruk, å slå barna sine, stenge dem i kjelleren osv. Mange som ikke forstår at det kan være alt i fra det praktiske i hverdagen, oppdrager metoder, eller at du selv har psykiske problemer som barna legger merke til....Tror mange ikke skjønner at bv er der for å hjelpe foreldre også.. I hovedsak kommer selvfølgelig barna først, men de prøver jo å få hele familien til å fungere sammen.

 

Folk som har et rusproblem vil jo som regel ikke se at de faktisk er en rusmisbruker. Og da kan man ikke forvente at de skal skjønne at barna blir preget på noen måte av deres "påståtte" rusproblem. Det er hva jeg tror da... For klarer liksom ikke å skjønne at folk er så tette i nøtta He he

[lille sprelle]

I de aller fleste barnevernsaker er det faktisk foreldrene selv som tar kontakt! Så er det sagt.

 

Det er et kristent ordtak som heter at det er lettere å se flisen i andres øyne enn bjelken i sitt eget, og det er vel det du beskriver her.

 

Foreningen for barnevernsbarn har flere ganger beskrevet at enkelte synes foreldrene fikk lov til å ha omsorgen for lenge.

 

Samtidig er ikke alt svart-hvitt og barnevernsansatte er mennesker som kan gjøre feil de også.

 

Enten barnevernet er inne i bildet eller ikke, har vi alle små eller større ting ved vår oppførsel som vi kan endre på. Hvis alle jobber litt med seg selv hver dag, blir vi bedre mennesker.

[Anonym bruker]

I min lille by, hvor de fleste vet av hverandre, er det nå ganske mange saker hvor barn er flyttet ut fra hjemmet av bv. De aller fleste rundt vet hvorfor, mens foreldrene nekter å innse hva de gjør feil..(Det er snakk om rus, manglende oppfølging, psykisk sykdom, omsorgssvikt etc).

Og da lurer jeg litt på...hvorfor er det så vrient for foreldre å se hva som bør gjøres i forhold til egen situasjon? Alt blir jo alle andres feil-ungene kan ikke stoles på, de har fortalt løgner etc etc..

Vil det ikke være bedre og mer hensiktsmessig å ta til seg det som blir sagt, og jobbe med det? (Og før noen biter hodet av meg her..jeg forstår hvor vanskelig en omsorgsovertakelse er, vi har sel vvært der, men lærte av de feilene vi har gjort, og samarbeidet i stedet, hvorpå vi fikk omsorg tilbake..) Blir litt lei meg på vegne av de som egentlig har evne til å være flotte foreldre, men som lar eget hat og manglende selvinnsikt ligge høyere enn det å legge seg litt flat og jobbe med ting...

 

Foreldre som bedriver omsorgssvikt skjønner ofte ikke at de gjør det selv, fordi de selv har blitt utsatt for omsorgssvikt som barn og praktiserer det de tror er alminnelig barneoppdragelse. Disse foreldrene er ofte umodne og primitive i sine handlingsmønstre, og har rett og slett ikke kunnskapen som skal til for å se hvor de handler feil. I tillegg har mange av disse foreldrene psykiske problemer som overskygger alt annet. For at de skal klare å endre handlingsmønstre trenger de masse hjelp, veiledning og konkrete eksempler for å etterhvert forstå hvilke alternativer det finnes til deres sedvanlige måte å handle på.

[Anonym bruker]

Oftest ser dem vel ikke sine egne feil og begrensninger fordi dem rett og slett ikke evner det. Og det er vel det som oftest er grunnen til at dem havner i barnevernets søkelys til å begynne med. Når dem så selve da ikke klarer eller evner å se hva dem gjorde galt, så klarer dem jo heller ikke å se hvorfor noen annen mener det dem gjort/gjør er galt heller. Ihvertfall ikke så galt at dem i værste fall blir fratatt barnen. Og det igjenn viser jo hvorfor det beste for barnet må være omsorgsovertakelse i mange fall, til foreldrene klarer å se seg selv og egne feil.