Mannen driver med sexnekt...

[Anonym bruker]

Mannen i huset har i det siste lagt seg på den linja at han avviser mine tilnærmelser og aldri tar initiativet selv. I 2012 har vi enda ikke hatt sex, og frekvensen ifjor var på 1-2 ganger i måneden fra sommeren av. Vi har ikke vært sammen mer enn 2,5 år, og har ingen barn sammen (dvs, vi har ikke hatt den slitsomme babytiden, forandring i kroppen min under graviditeten eller tøffe fødselsopplevelser sammen). Verken sexy undertøy, lek, porno, "spille isdronning" eller noe annet hjelper.

 

Jeg går nå på p-pillen siden vi planlegger felles barn om 1 års tid og det er da dumt å sette inn spiral, og ladycompen jeg har blingset med en gang før, siden jeg har ustabil syklus. Problemet er at jeg tåler p-piller veldig dårlig, til tross for at jeg har prøvd forskjellige merker. Går opp i vekt, er kvalm hele tiden, lett irritabel. Samtidig så hjelper det ikke på humøret at jeg blir avvist gang på gang og han overhode ikke er interessert i meg seksuelt.

 

Blir det slemt av meg å slutte på pillen for å slippe alle de fæle bivirkningene? Skal selvfølgelig si fra til mannen før jeg slutter på dem, men synes dere det er dårlig gjort av meg å si til ham at jeg slutter på pillen siden jeg ikke ser noen hensikt i å hanskes med bivirkningene og proppe kroppen full av hormoner når man likevel kun har sex 1 gang i måneden? Siden han kun vil ha sex så sjelden, og kun når HAN vil, så får vel han finne på prevensjonsmetode for denne ene gangen i måneden?

[Gjest irismor]

La ham stå for prevansjonen.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg ville vel ikke ha sagt det på den måten, men du har jo en het legitim grunn til å slutte.

Er du sikker på at det er sexnekt og ikke bare at han ikke har lyst? Er du sikker på at du vil ha ban med han? Dere har jo tydeligvis forskjellige behov, og for de fleste er det ganske viktig å være noenlunde samkjørte på dette området.

Sex 2 ganger i mnd er forøvrig helt gjennomsnittlig, altså ikke veldig sjeldent.

[Anonym bruker]

jaja... vi har ikke hatt sex mer enn 1 gang i 2011 vi..

[Anonym bruker]

Jeg ville vel ikke ha sagt det på den måten, men du har jo en het legitim grunn til å slutte.

Er du sikker på at det er sexnekt og ikke bare at han ikke har lyst? Er du sikker på at du vil ha ban med han? Dere har jo tydeligvis forskjellige behov, og for de fleste er det ganske viktig å være noenlunde samkjørte på dette området.

Sex 2 ganger i mnd er forøvrig helt gjennomsnittlig, altså ikke veldig sjeldent.

 

Sex 1-2 ganger i måneden er sjeldent for folk som begge er i 20-årene, har fri hver helg og er helt friske. Ihvertfall ingen av mine venninner har det slik. Om det er lysten hans det er noe galt med, eller annen grunn, er likegyldig for meg, resultatet blir det samme - jeg utsetter kroppen min for skadelige hormoner hver måned for EN gangs sex. Da kunne vi heller planlagt denne ene gangen på en dag som er "sikker" uten at jeg må ødelegge kroppen.

 

Jeg er ganske sikker på at jeg vil ha barn med ham, siden vi har det veldig godt ellers, og jeg synes ikke den manglende sexen bør ødelegge det fine vi har sammen, selv om det sliter voldsomt på meg til tider.

 

Forresten, 2 ganger i måneden er IKKE gjennomsnitt. Det er regnet som gjennomsnitt for SMåbarnsforeldre, både single, gifte, de med bortearbeidende partner osv. Ikke for befolkningen i Norge generelt. Vi har ingen små barn i hus, begge mine barn fra før er i skolealder.

 

HI

[Anonym bruker]

jaja... vi har ikke hatt sex mer enn 1 gang i 2011 vi..

 

Hvorfor lever dere sammen da hvis dere er venner/romkamerater og ikke kjærester?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Du har rett, det er snittet av småbarnsfamilier. Kan vel si det er snittet her inne da:-P

 

Jeg kan ikke helt skjønne at du er likgyldig til grunnen. Om det er sexnekt, som du skriver i overskriften, så er han jo utrolig barnslig. Vil du føye deg etter han resten av livet for å fortjene sex?

Om han har lite lyst nå blir den nok ikke større når dere får barn. Du skriver at det allerede nå sliter på deg, det kommer til å slite mer. Etterhvert kommer du også med unnskyldningen om å dra fra han fordi du fortjener sex, fordi du også må være lykkelig, eller at han bør unne deg å ha en elsker.

 

Om du er plaget av bivirkningene så er det jo bare å si det, slik jeg tolker innlegget er det jo derfor du vil slutte, ikke fordi det blir lite på deg.

[Anonym bruker]

Du har rett, det er snittet av småbarnsfamilier. Kan vel si det er snittet her inne da:-P

 

Jeg kan ikke helt skjønne at du er likgyldig til grunnen. Om det er sexnekt, som du skriver i overskriften, så er han jo utrolig barnslig. Vil du føye deg etter han resten av livet for å fortjene sex?

Om han har lite lyst nå blir den nok ikke større når dere får barn. Du skriver at det allerede nå sliter på deg, det kommer til å slite mer. Etterhvert kommer du også med unnskyldningen om å dra fra han fordi du fortjener sex, fordi du også må være lykkelig, eller at han bør unne deg å ha en elsker.

 

Om du er plaget av bivirkningene så er det jo bare å si det, slik jeg tolker innlegget er det jo derfor du vil slutte, ikke fordi det blir lite på deg.

 

Altså,. jeg kunne ha hanskes med bivirkninger i 1-2 års tid hvis vi hadde hatt et velfungerende sexliv. For da hadde det vært vits i å ta pillene, siden de forhindrer graviditet. Fravær av sex forhindrer også graviditet, så jeg forstår ikke poenget med "dobbelprevensjon"

 

Jeg har vært alene med mine store barn fra min yngste var født, og har møtt utrolig mange "frosker" før jeg kapret prinsen. "Froskene" var interessert i sex, og kun det i grunn. Så jeg foretrekker familieliv med lite eller ingen sex, men der hele familien fungerer, enn masse sex og ikke-harmonisk forhold. Det irriterer meg nå ja, men jeg tror man lærer seg å leve med ting og venner seg til ting slik de er. Folk sier også at behovet for sex avtar med tiden jo mindre sex man har.

 

HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Da slutter du på pillene og gir beskjed både om at du har sluttet og hvorfor. Jeg synes likevel at du bør samtale litt med "prinsen" din om dette med sex før dere velger å sette barn til verden. å innføre sexnekt (uten å oppgi grunn?) med partneren synes jeg faktisk er litt bekymringsfullt. Synes generelt det er noe som skurrer med menn som ikke vil ha sex med mindre det er sykdom (fysisk eller psykisk) som er årsaken. Ville absolutt snakket grundig med ham om dette før du går til skrittet å ville lage barn med ham.

 

Og jeg er helt enig med deg. 2 ganger i måneden er veldig lite sex, og jeg synes det høres utrolig rart at det skal være snittet for småbarnsforeldre (tenker da bortsett fra første 6-8 mnd etter en fødsel). Er det ikke 2 ganger i uken som er snittet da?

[Anonym bruker]

 

Jeg er ganske sikker på at jeg vil ha barn med ham, siden vi har det veldig godt ellers, og jeg synes ikke den manglende sexen bør ødelegge det fine vi har sammen, selv om det sliter voldsomt på meg til tider.

 

HI

 

Det er noe du bør tenke godt over før dere evt setter igang med prøving. Det er jo masse innlegg her om folk som synes det er så vanskelig fordi de har forskjellig sexlyst, og at det er ekstra tungt siden de har barn sammen osv, for da er det ikke lenger "bare" å gå fra noen.

Hvis det sliter på deg allerede nå at dere har lite sex, hvordan er det da om 5 år? 10 år? Husk at det blir jo gjerne denne mannen (og denne sexfrekvensen) du skal leve med resten av livet.

 

Sier ikke at du skal gjøre verken det ene eller det andre jeg altså, jeg vil bare råde deg til å tenke deg godt om før du gjør noe

 

Forøvrig synes jeg godt dere kan gå over til prevensjon som f.eks kondomer så du slipper unna p-pillene (vi har gjort det her i huset fordi jeg ikke tåler p-piller noe godt selv), men jeg ville sørget for at dere hadde det liggende så det ikke var nødvendig å hoppe av i svingen e.l.

[Anonym bruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg vil ha barn med ham, siden vi har det veldig godt ellers, og jeg synes ikke den manglende sexen bør ødelegge det fine vi har sammen, selv om det sliter voldsomt på meg til tider.

 

HI

 

Det er noe du bør tenke godt over før dere evt setter igang med prøving. Det er jo masse innlegg her om folk som synes det er så vanskelig fordi de har forskjellig sexlyst, og at det er ekstra tungt siden de har barn sammen osv, for da er det ikke lenger "bare" å gå fra noen.

Hvis det sliter på deg allerede nå at dere har lite sex, hvordan er det da om 5 år? 10 år? Husk at det blir jo gjerne denne mannen (og denne sexfrekvensen) du skal leve med resten av livet.

 

Sier ikke at du skal gjøre verken det ene eller det andre jeg altså, jeg vil bare råde deg til å tenke deg godt om før du gjør noe

 

Forøvrig synes jeg godt dere kan gå over til prevensjon som f.eks kondomer så du slipper unna p-pillene (vi har gjort det her i huset fordi jeg ikke tåler p-piller noe godt selv), men jeg ville sørget for at dere hadde det liggende så det ikke var nødvendig å hoppe av i svingen e.l.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å forholde meg til problemet om 5, 10 år osv, men det jeg vet, er at jeg har fått veldig høy terskel mot å bryte ut av et seriøst forhold, når barn er inne i bildet. Mannen her fungerer allerede som far for mine barn fra før, og har gjort det så å si hele tiden vi har vært sammen. Så forholdet er allerede komplisert sånn sett. Mannen er ryddig, arbeidsom, snill, tar ungene med på aktiviteter når jeg ikke har mulighet, glaner ikke på andre damer, betaler regningene til forfall og har godt sosialt nettverk.

 

Så det er kun sexbiten som mangler her. Akkurat nå føler jeg meg litt fornærmet av å bli avvist (det har gjort at jeg sluttet å prøve meg etter hvert), føler meg ikke attraktiv nok, at jeg kanskje er dårlig i senga, men merker at det blir lettere med tiden (selv om det er kjipt at nesten den eneste sexen man har i et forhold, er sex med seg selv).

 

HI

[Gjest Lykkeliggift_]

Har du snakket med mannen om det? Tror dere bør snakke sammen, så spør du hvorfor han ikke vil ha sex. Om du kan forandre noe med utseendet ditt eller oppførselen, slik at han blir mer tent. Jeg hadde ihvertfall utsatt å få barn med en som ikke tenner på meg seksuelt.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ihvertfall utsatt å få barn med en som ikke tenner på meg seksuelt.

 

Personlig så ser jeg etter helt andre egenskaper i en fremtidig far for mine barn enn at han tenner på meg seksuelt.

Det er mannfolk med de 'helt andre egenskapene' som er vanskelig å finne, mens en stakkars kan snuble borti en haug med sexsultne idioter på sin verpesjuke vei.

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk her, men mannen din vet at dersom dere skal ha barn så må han jo nesten ha sex med deg? Ihvertfall en gang i måneden når du har eggløsning?

 

Det er ihvertfall som folk sier her at dere bør prate sammen. Finne ut hvorfor det er som det er. Ikke bruk ord eller setninger som "hvorfor vil du ikke" "jeg må ha" osv. Det er ikke særlig produktivt. Mer "vi trenger å snakke sammen om vår manglende sex". Funker for meg ihvertfall. Med en gang jeg begynner med anklagende setninger så stenger mannen seg inne og vi kommer ingen vei.

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk her, men mannen din vet at dersom dere skal ha barn så må han jo nesten ha sex med deg? Ihvertfall en gang i måneden når du har eggløsning?

 

Det er ihvertfall som folk sier her at dere bør prate sammen. Finne ut hvorfor det er som det er. Ikke bruk ord eller setninger som "hvorfor vil du ikke" "jeg må ha" osv. Det er ikke særlig produktivt. Mer "vi trenger å snakke sammen om vår manglende sex". Funker for meg ihvertfall. Med en gang jeg begynner med anklagende setninger så stenger mannen seg inne og vi kommer ingen vei.

 

Det er det jeg er redd for egentlig. At det blir anklagende, skaper sur stemning osv. Menn generelt er veldig flinke til å bli fornærmet med en gang det er negativ snakk om deres manndom og seksuelle prestasjoner Har prøvd å snakke med ham 3-4 ganger, og han unnviker hele temaet.

 

Men altså, jeg kommer til å informere ham om at jeg slutter på pillen, og si HVORFOR jeg gjør det. Og at jeg selvfølgelig dropper pilleslutt hvis han har tenkt å gjøre noe med situasjonen i nærmeste fremtid.

 

Til siste anonym: tror nok han vet veldig godt at han må ha sex for å få barn Men nå har vi også sex ca 1 gang i måneden, nok til å gjøre meg gravid hvis man EL-tester, men alt for lite når man har vært så kort tid i et forhold.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg prøvde en gang å snakke med min, ikke bare om sex, men han kom med tilbakemeldinger på hvorfor han ikke tok til seg innholdet i hva vi snakket om. Det kunne være at han mente jeg sa det anklagende, eller at jeg maste, eller at jeg var negativ, eller at jeg brukte for mye utsagn som: Ikke gjør slik eller slik..., og han mente at jeg isteden burde fortelle han hva han skulle gjøre. Jeg prøvde etter alle kunstens regler å snakke med han uten å ramle i disse fellene, helt til en dag han hadde sett på et program på TV om hundeoppdragelse. Han mente det kunne overføres til mennesker, disse enkle triksene, blant annet med å belønne for riktig oppførsel. Måten han sa det på gjorde at jeg forsto at han var blitt mer opptatt av å plukke fra hverandre metodene jeg bruker, i steden for å faktisk høre etter når jeg prøver å redde forholdet vårt. Han ble heller ikke mer sexy i mine øyne av å sammenligne seg med en hund. Så etter det har vi ikke snakket sammen, ei heller hatt sex, annet enn for å reprodusere oss, og det er vi ferdig med nå.

Han synes vi har det så fint nå, for det er jo ingen som gnåler på han. Jeg "beholder" han kun fordi han er en lugn og rolig barnefar og romkamerat. Men, det funker.

 

Ville bare gi en liten historie om det å snakke sammen. Det er ikke lett å snakke sammen med en som allerede har bestemt seg for at dette ikke er et problem.

[Anonym bruker]

Jeg prøvde en gang å snakke med min, ikke bare om sex, men han kom med tilbakemeldinger på hvorfor han ikke tok til seg innholdet i hva vi snakket om. Det kunne være at han mente jeg sa det anklagende, eller at jeg maste, eller at jeg var negativ, eller at jeg brukte for mye utsagn som: Ikke gjør slik eller slik..., og han mente at jeg isteden burde fortelle han hva han skulle gjøre. Jeg prøvde etter alle kunstens regler å snakke med han uten å ramle i disse fellene, helt til en dag han hadde sett på et program på TV om hundeoppdragelse. Han mente det kunne overføres til mennesker, disse enkle triksene, blant annet med å belønne for riktig oppførsel. Måten han sa det på gjorde at jeg forsto at han var blitt mer opptatt av å plukke fra hverandre metodene jeg bruker, i steden for å faktisk høre etter når jeg prøver å redde forholdet vårt. Han ble heller ikke mer sexy i mine øyne av å sammenligne seg med en hund. Så etter det har vi ikke snakket sammen, ei heller hatt sex, annet enn for å reprodusere oss, og det er vi ferdig med nå.

Han synes vi har det så fint nå, for det er jo ingen som gnåler på han. Jeg "beholder" han kun fordi han er en lugn og rolig barnefar og romkamerat. Men, det funker.

 

Ville bare gi en liten historie om det å snakke sammen. Det er ikke lett å snakke sammen med en som allerede har bestemt seg for at dette ikke er et problem.

 

Det er det jeg også tror, at det ikke er et problem for ham. Eller kan det være noe fælt han sliter med og ikke ønsker å fortelle. Men slike ting synes jeg man bør ut med når det går utover den andre parten egentlig... Jeg fortalte ham at jeg takler avvisning svært dårlig grunnet tidligere erfaringer i livet, og det koster ham likevel ikke en kalori å avvise mine tilnærmelser nesten hver gang. å gå inn i stua med nykjøpt sexy undertøy, sminke, god duft og forførende blikk og prøve å flørte og "lokke" ham til sengs, når svaret man får er at "han skulle bare se på noe på data/TV", gjør noe med en kvinne... Særlig når det skjer flere ganger. Da er det lett ¨å hive på seg joggis og ikke prøve å gjøre noe ut av seg, for man får uansett ikke ønsket oppmerksomhet.

 

På alle andre områder er han veldig flink. I huset, med jobben, med barna, med venner, og alt annet (bortsett fra sexen) viser at han er oppriktig glad i meg. Så kanskje jeg burde bare innse at sex ikke er like viktig for alle, og venne meg til å leve uten?

 

HI

[Anonym bruker]

1-2 ganger i måneden er ikke spesielt sjelden. For småbarnsforeldre er det faktisk akkurat her gjennomsnittet ligger. Og ja, jeg fikk med meg at dere ikke har barn sammen. Dere har nok sex litt sjeldnere enn gjennomsnittet for unge barnløse par, men det er absolutt ikke noe oppsiktsvekkende eller unormalt med den frekvensen dere har.

 

Det er forskjell på folk, og noen har mer lyst og sterkere behov for sex enn andre. Det er ganske vanlig å ikke ønske sex oftere enn 1-2 ganger i måneden, selv om mange ønsker det oftere. Hvis du tar initiativ såpass ofte at han får det som skal til ved å akseptere enkelte av dine initiativ, er det heller ikke så rart at han selv ikke tar initiativ. Husk også på at om han opplever det som forventninger, press eller plikt, så er det noe som bidrar til å redusere lysten hans, ikke øke den.

[Anonym bruker]

Jeg fortalte ham at jeg takler avvisning svært dårlig grunnet tidligere erfaringer i livet

 

Sa du dette til ham? Dette er jo direkte press, på grensen til trussel. "Hvis du ikke har sex med meg når jeg vil, så får du ta konsekvensene."

 

Tror du bør tenke litt over hvordan du presenterer problemet ditt overfor ham. Hvis du øser din egen frustrasjon over å ikke få så mye sex som du ønsker utover ham, kan du ødelegge mye. På denne måten får han et forhold til sex som en plikt eller en oppgave, og ikke noe som er lystbetont. Jo mer du gjør dette, jo mindre lyst vil han få.

[Anonym bruker]

1-2 ganger i måneden er ikke spesielt sjelden. For småbarnsforeldre er det faktisk akkurat her gjennomsnittet ligger. Og ja, jeg fikk med meg at dere ikke har barn sammen. Dere har nok sex litt sjeldnere enn gjennomsnittet for unge barnløse par, men det er absolutt ikke noe oppsiktsvekkende eller unormalt med den frekvensen dere har.

 

Det er forskjell på folk, og noen har mer lyst og sterkere behov for sex enn andre. Det er ganske vanlig å ikke ønske sex oftere enn 1-2 ganger i måneden, selv om mange ønsker det oftere. Hvis du tar initiativ såpass ofte at han får det som skal til ved å akseptere enkelte av dine initiativ, er det heller ikke så rart at han selv ikke tar initiativ. Husk også på at om han opplever det som forventninger, press eller plikt, så er det noe som bidrar til å redusere lysten hans, ikke øke den.

 

Altså, her er det ingen press. Men at han aldri reagerer hvis jeg har kledd meg ekstra sexy (ser ikke en gang på meg), ikke blir opphisset av berøring osv - det har jeg aldri opplevd før. Jeg tar initiativ kanskje 1 gang i uka, og blir avvist 3 av 4 ganger. Når vi først har sex, så virker det som om han har det for å bli fortest mulig ferdig, kun fordi han sikkert mener at jeg bør "gis" sex en gang i blant. Opplever ikke at han synes det er spesielt godt å ha sex med meg for å si det sånn, får aldri noen positive tilbakemeldinger angående det.

 

Det du leser i avisen VG om gjennomsnittet, stemmer som regel ikke med gjennomsnittet i virkeligheten. De jeg kjenner som er gift eller samboere, eventuelt har kjærester de ikke bor med, har sex mye oftere enn 1 gang i måneden. Her er det heller ikke snakk om utfordrende jobber med mer enn 8 timers arbeidsdag, unger som våkner om natta eller sykdom inne i bildet. Jeg synes bare det er oppsiktsvekkende at en mann i den alderen foretrekker å se på TV fremfor å leke med sin kjæreste som har stæsjet seg opp og flørter.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg fortalte ham at jeg takler avvisning svært dårlig grunnet tidligere erfaringer i livet

 

Sa du dette til ham? Dette er jo direkte press, på grensen til trussel. "Hvis du ikke har sex med meg når jeg vil, så får du ta konsekvensene."

 

Tror du bør tenke litt over hvordan du presenterer problemet ditt overfor ham. Hvis du øser din egen frustrasjon over å ikke få så mye sex som du ønsker utover ham, kan du ødelegge mye. På denne måten får han et forhold til sex som en plikt eller en oppgave, og ikke noe som er lystbetont. Jo mer du gjør dette, jo mindre lyst vil han få.

 

Jeg sa det før vi ble sammen. At jeg gjennom oppveksten har opplevd å ikke bli sett og hørt, og blir lei meg hvis folk gjentatte ganger ignorerer meg når jeg snakker til dem, ikke sier "hei" tilbake osv. Det var overhode ikke snakk om sex den gangen, vi var ikke enda blitt kjærester eller begynt å ha sex. Så det var ingen trussel eller pressmiddel.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg fortalte ham at jeg takler avvisning svært dårlig grunnet tidligere erfaringer i livet

 

Sa du dette til ham? Dette er jo direkte press, på grensen til trussel. "Hvis du ikke har sex med meg når jeg vil, så får du ta konsekvensene."

 

Tror du bør tenke litt over hvordan du presenterer problemet ditt overfor ham. Hvis du øser din egen frustrasjon over å ikke få så mye sex som du ønsker utover ham, kan du ødelegge mye. På denne måten får han et forhold til sex som en plikt eller en oppgave, og ikke noe som er lystbetont. Jo mer du gjør dette, jo mindre lyst vil han få.

 

Som jeg skrev, har jeg tatt opp problemet med ham 3-4 ganger i løpet av hele denne tiden. Vanligvis når han avviser meg, trekker jeg meg tilbake med smil og prøver meg ikke igjen før om noen dager. Jeg øser heller ingen frustrasjon, eller er sur. De gangene jeg tok det opp med ham sa jeg at jeg ville gjerne vite om det er noe spesielt han ønsker å gjøre, noe spesielt jeg kunne forandre på i forhold til utseende slik at han ble tent, eller noe som plager ham, siden jeg syntes at frekvensen på sexen var kanskje litt lav... Da jeg ikke fikk noe som helst fornuftig svar på det, snakket jeg ikke mer om det i det hele tatt.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har heller ikke sex noe oftere enn dere. Her er rollene omvendte: Min mann vil at vi skal ha sex oftere, og blir frustrert og trist over at jeg avviser ham og at jeg ikke tar initiativ.

 

Saken er bare den at jeg opplever det som masing, og at dette er noe som gjør at jeg får bare mindre og mindre lyst. Selv om det ikke har direkte form av masing. Han prøver likt og ulikt for at jeg skal få lyst, men jeg ser bare ett formål i det: nemlig at det skal gi meg lyst til å ha sex med ham. Så lenge jeg ser det slik, virker alle slike forsøk direkte mot sin hensikt. Jeg ser ikke forsøkene hans som det de er der og da, bare som formålet som de har. Sånn kan det kanskje også virke på din mann når du kler deg i sexy undertøy, prøver å ta på ham også videre.

 

Jeg går med på å ha sex en gang i blant. Dette gjør jeg delvis for at han skal slippe noe av frustrasjonene, og delvis for at jeg selv skal slippe noe av presset for en stund. Jeg gjør det så og si aldri fordi jeg virkelig har lyst. Så lenge forventningene og frustrasjonen ligger så opp i dagen som de gjør, tror jeg ikke jeg kan få det heller.

 

#18

[Anonym bruker]

Vi har heller ikke sex noe oftere enn dere. Her er rollene omvendte: Min mann vil at vi skal ha sex oftere, og blir frustrert og trist over at jeg avviser ham og at jeg ikke tar initiativ.

 

Saken er bare den at jeg opplever det som masing, og at dette er noe som gjør at jeg får bare mindre og mindre lyst. Selv om det ikke har direkte form av masing. Han prøver likt og ulikt for at jeg skal få lyst, men jeg ser bare ett formål i det: nemlig at det skal gi meg lyst til å ha sex med ham. Så lenge jeg ser det slik, virker alle slike forsøk direkte mot sin hensikt. Jeg ser ikke forsøkene hans som det de er der og da, bare som formålet som de har. Sånn kan det kanskje også virke på din mann når du kler deg i sexy undertøy, prøver å ta på ham også videre.

 

Jeg går med på å ha sex en gang i blant. Dette gjør jeg delvis for at han skal slippe noe av frustrasjonene, og delvis for at jeg selv skal slippe noe av presset for en stund. Jeg gjør det så og si aldri fordi jeg virkelig har lyst. Så lenge forventningene og frustrasjonen ligger så opp i dagen som de gjør, tror jeg ikke jeg kan få det heller.

 

#18

 

Når du aldri har lyst på sex, hvorfor lar du ikke mannen bare gå? Ikke bra å ha sex med ham av plikt, han tror jo at du er oppriktig glad i ham...

[Anonym bruker]

Vi har heller ikke sex noe oftere enn dere. Her er rollene omvendte: Min mann vil at vi skal ha sex oftere, og blir frustrert og trist over at jeg avviser ham og at jeg ikke tar initiativ.

 

Saken er bare den at jeg opplever det som masing, og at dette er noe som gjør at jeg får bare mindre og mindre lyst. Selv om det ikke har direkte form av masing. Han prøver likt og ulikt for at jeg skal få lyst, men jeg ser bare ett formål i det: nemlig at det skal gi meg lyst til å ha sex med ham. Så lenge jeg ser det slik, virker alle slike forsøk direkte mot sin hensikt. Jeg ser ikke forsøkene hans som det de er der og da, bare som formålet som de har. Sånn kan det kanskje også virke på din mann når du kler deg i sexy undertøy, prøver å ta på ham også videre.

 

Jeg går med på å ha sex en gang i blant. Dette gjør jeg delvis for at han skal slippe noe av frustrasjonene, og delvis for at jeg selv skal slippe noe av presset for en stund. Jeg gjør det så og si aldri fordi jeg virkelig har lyst. Så lenge forventningene og frustrasjonen ligger så opp i dagen som de gjør, tror jeg ikke jeg kan få det heller.

 

#18

 

Så hva gjør man da? Jeg vil jo pynte meg for mannen, kle meg sexy osv. Vil ikke bli ei av de som sprader i joggisen og crocs dagen lang, ikke sminker seg eller grer håret når de bare er hjemme. Jeg kan da ikke ta hensyn til at han kanskje tror at jeg forventer sex bare fordi jeg har satt opp håret og tatt på meg noe lekkert?

 

HI