Gå til innhold

ER størrelse og vekt arvelig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg lurer så fælt på dette, for jeg er litt bekymret for mitt barns vekt.. Pappaen er ganske overvektig og har vært det hele livet. Jeg var overvektig til jeg ble 16 år, har siden det vært slank og normalvektig.

Datteren vår er ganske rundt, stor mage og kraftige lår. Siden hun er ganske liten enda(bare 3,5 år) så tenker jeg ikke så mye om dette. Hun er aktiv, vi går dit vi skal siden vi ikke har bil, hun hopper og danser, leker aktivt. Vi er ikke hjemme før 17 om dagene, og da er hun sliten.

Jeg prøver å få til en tur på lekeplass etter vi har spist middag slik at hun får være med andre barn.

Hun spiser omtrent ikke i barnehagen, og lite middag. Jeg prøver å ha sunne og varierte nistepakker og middager, og så lenge jeg er "sjefen" får hun ingen søtsaker utenom på lørdager. Hun ber heller ikke om å få søtsaker. Pappaen syns dette er for strengt og tilbyr henne altfor mye søtt, det samme gjør besteforeldre på begge sider. Fortvilende..

Hun har begynt å få kommentarer om sin størrelse fra andre, og syns dette er trist, det syns jeg også :( Jeg vet at hun mest sannsynlig kommer til å vokse det meste av seg men begynner å få vondt av henne... Lurer på hva jeg gjør galt.

 

Er det noen som har synspunkter å komme med?

Jeg er ikke interessert i å slanke henne, om noen skulle tenke det ut i fra innlegget. Er rett og slett litt bekymret..

Videoannonse
Annonse
Gjest Filifjonka
Skrevet

Jeg skjønner at du er bekymret. Du gjør vel ikke så mye galt, høres det ut som. Men pappan burde få seg en liten oppvekker! Sukker og søtsaker er slett ikke bra på noen måte. I hvert fall ikke når det blir for mye.

 

En ting er at det fører til overvekt, med alle helseproblemene det drar med seg.

 

Et annet problem er tannhelsen.

 

Enda et problem er at sukkerholdig mat og drikke fyller opp og gjør ungen mett, slik at hun spiser mindre av sunne og næringsrike matvarer.

 

Jeg foreslår at du begynner med pappaen. Dra gjerne inn hans egne erfaringer (med mindre du vet at han kommer til å sette alle piggene ut og gå rett i forsvar). Hvis han er veldig overvekt har han vel følt litt på noen problemer som følge av dette.

 

Du sier at hun allerede har fått kommentarer på størrelsen sin. ønsker han dette for datteren sin?

 

Når du har fått med deg pappaen på laget (hvis...) kan dere sammen konfrontere besteforeldrene. Han får ta hovedansvaret for sine foreldre og du tar dine foreldre. Og stå på krava!

Skrevet

Det er arvelig! Men aller mest i forhold til miljø og ikke arv så vidt jeg har fått med meg.

Det betyr at foreldrenes vaner er svært viktig og grunnlaget legges i barneårene.

 

Det er med barn som med voksne - man må forbrenne i forhold til inntak.

 

Jeg tror forslaget om å få pappaen og resten av familien med på laget er det aller beste. Sett deg ned og ta en ordentlig prat om dette med dem og si at hun nå har begynt å få kommentarer. Det burde virke!

Skrevet

Tusen takk for svar.

Jeg har opptil flere ganger tatt dette opp med både pappaen og besteforeldre, men de mener at jeg overreagerer. Pappaen ble ikke så mye mobbet som jeg ble pga vekten men han burde jo allikevel forstå at dette går galt om vi ikke gjør noe.

Har tenkt litt tenken på å gå til legen med henne for å få litt veiledning og ta med pappaen på dette.

Han er 140 kg, sitter i ro hele dagen,, og spiser mengder med chips daglig. Jeg når ikke inn til ham.

Tror jeg skal fortsette å gi henne sunne vaner, og eventuelt be om hjelp. Hva syns dere?

Skrevet

Jeg har arvet min mors kropp. Hun begynte å legge på seg i 20 årene og det har jeg og gjort.

 

Er helt enig i at du skal gi henne sunne vaner. Det er jo generelt å foretrekke. Ang besteforeldre som gir henne søtsaker tror jeg bare du må godta. Det har jeg måtte gjøre. Men far kan godt slutte med dette. Det er jo aldeles ikke nødvendig.. Ta gjerne med far og barn på veilednnings time hos lege/kosthold ekspert og få litt råd. Fortsett å være aktive så går nok dette bra :)

 

Jeg tror miljø og vaner er minst like mye avgjørende for vekt senere i livet, som arv.

Gjest Filifjonka
Skrevet

Jeg syns godt du kan dra med deg pappaen til legen og få hjelp til å snakke med ham der, hvis ikke du selv når inn. Og at han ikke selv ble så mye mobbet - synes han det er greit om datteren hans blir "litt" mobbet da? Noen slengkommentarer av og til så hun blir lei seg, men ikke så mye at hun gråter - er det ok? Og er det ok så lenge det er annenhver dag, men ikke hver dag?

 

Jeg er for øvrig slett ikke enig med #5 i at man bare må godta at besteforeldrene stapper ungene fulle av godteri og søtsaker. Det kommer jo selvsagt an på hvor ofte det er da, og bor de langt unna så det blir jul og bursdag er det vel kanskje greit, men treffes de flere ganger i uka blir jo det helt feil. Besteforeldrene må finne andre måter å skjemme henne bort på, om det er det de ønsker.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...