Hvorfor får folk unger egentlig?

[Anonym bruker]

Når det snakkes om at foreldre ikke gidder å følge ungene i bursdager, når kun 30% dukker opp på treninger, og det er ikke full oppmøte under konkurranser en gang! Når foreldrene aldri sjekker lekser siden ungene gjør dem på SFO. Hvorfor har de fått ungene i utgangspunktet, hvis de ikke vil følge med på noen ting og oppdra dem? Det blir jo til at kompiser, skolen, barnehagen, SFO osv oppdrar ungene.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare for andre, men for min egen del så fikk jeg barn av klare egoistiske grunner: At jeg ønsket meg barn:-)

 

Jeg elsker å ha barn! Jeg elsker det ikke hele tiden, hehe, men livet med barn er utrolig flott og jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn. Mye jobb, men utrolig fint likevel.

 

Nå følger jeg opp i barnehagen (har ikke skolebarn enda), er ute og leker, leser, irettesetter, pusser tenner, klemmer og synger.

Det er et godt liv ♥

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare for andre, men for min egen del så fikk jeg barn av klare egoistiske grunner: At jeg ønsket meg barn:-)

 

Jeg elsker å ha barn! Jeg elsker det ikke hele tiden, hehe, men livet med barn er utrolig flott og jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn. Mye jobb, men utrolig fint likevel.

 

Nå følger jeg opp i barnehagen (har ikke skolebarn enda), er ute og leker, leser, irettesetter, pusser tenner, klemmer og synger.

Det er et godt liv ♥

 

Regner med at du også følger dem med på trening, passer på å gå på kampene de spiller og sjekker leksene deres når de er så store at det trengs. Dessverre er ikke alle like flinke.

[Anonym bruker]

Det er da ingen grunn til å følge ungene i bursdag når de blir 4-5 år i hvertfal. Da klarer de seg selv. Det samme gjelder på trening. Hva har vi voksne der å gjøre? Noen ganger kan det være mosomt å være med på konkuranser, men det er ikke bestandig ungene liker å ha foreldrene der en gang. å følge med på lekser er selvfølgelig viktig, spessielt om du vet at ungene bruker å ta lett på det, men jeg synes deter mye viktigere å la barna bli vant til å klare seg selv i mange situasjoner og å la dem finne områder der det er de som styrer, uten å ha mor eller far til å overvåke alt de gjør.

 

Jeg har også vært trener i mange år. Få ting ødlegger en trening så mye som foreldre på sidelinjen. Der jeg var trener måtte foreldrene holde seg i garderoben om de skulle være der. Det gjaldt fra barna var 5 år.

[Anonym bruker]

Det er da ingen grunn til å følge ungene i bursdag når de blir 4-5 år i hvertfal. Da klarer de seg selv. Det samme gjelder på trening. Hva har vi voksne der å gjøre? Noen ganger kan det være mosomt å være med på konkuranser, men det er ikke bestandig ungene liker å ha foreldrene der en gang. å følge med på lekser er selvfølgelig viktig, spessielt om du vet at ungene bruker å ta lett på det, men jeg synes deter mye viktigere å la barna bli vant til å klare seg selv i mange situasjoner og å la dem finne områder der det er de som styrer, uten å ha mor eller far til å overvåke alt de gjør.

 

Jeg har også vært trener i mange år. Få ting ødlegger en trening så mye som foreldre på sidelinjen. Der jeg var trener måtte foreldrene holde seg i garderoben om de skulle være der. Det gjaldt fra barna var 5 år.

 

Så foreldrene skal sitte og kose seg hjemme og ikke vite noen ting? Og ungene skal klare seg selv? Hva trenger ungene foreldrene til da egentlig? KLær, husly og mat?

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare for andre, men for min egen del så fikk jeg barn av klare egoistiske grunner: At jeg ønsket meg barn:-)

 

Jeg elsker å ha barn! Jeg elsker det ikke hele tiden, hehe, men livet med barn er utrolig flott og jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn. Mye jobb, men utrolig fint likevel.

 

Nå følger jeg opp i barnehagen (har ikke skolebarn enda), er ute og leker, leser, irettesetter, pusser tenner, klemmer og synger.

Det er et godt liv ♥

 

Regner med at du også følger dem med på trening, passer på å gå på kampene de spiller og sjekker leksene deres når de er så store at det trengs. Dessverre er ikke alle like flinke.

 

Kommer selvfølgelig til å gå på kamper og følge opp lekser. Følge dem på trening? Hehe, nei, det kommer jeg ikke til å gjøre. Er ingen her som gjør det og ungene går alene. Er selv trener og vi vil ikke ha hallen full av foreldre når ungene trenger. Foreldre forstyrrer mer enn de gjør godt. Vil de følge så får de vente utenfor til treningen er over. Men som sagt: Ungene går alene til trening.

[Anonym bruker]

Det er da ingen grunn til å følge ungene i bursdag når de blir 4-5 år i hvertfal. Da klarer de seg selv. Det samme gjelder på trening. Hva har vi voksne der å gjøre? Noen ganger kan det være mosomt å være med på konkuranser, men det er ikke bestandig ungene liker å ha foreldrene der en gang. å følge med på lekser er selvfølgelig viktig, spessielt om du vet at ungene bruker å ta lett på det, men jeg synes deter mye viktigere å la barna bli vant til å klare seg selv i mange situasjoner og å la dem finne områder der det er de som styrer, uten å ha mor eller far til å overvåke alt de gjør.

 

Jeg har også vært trener i mange år. Få ting ødlegger en trening så mye som foreldre på sidelinjen. Der jeg var trener måtte foreldrene holde seg i garderoben om de skulle være der. Det gjaldt fra barna var 5 år.

 

Så foreldrene skal sitte og kose seg hjemme og ikke vite noen ting? Og ungene skal klare seg selv? Hva trenger ungene foreldrene til da egentlig? KLær, husly og mat?

 

Klær, husly og mat er selvfølgelig viktig, men det er også viktig å ha noen å komme hjem til, å ha en tryg base, de trenger noen til å irettesette dem når de gjør noe galt, oppmuntre dem når noe er nansklig osv, men foreldrene bør også slippe barna fri. Barn trenger å få bryne seg på utfordringer uten at foreldrene går orran og soper vekk alle utfordringene.

 

Når det gjelder trening så er for eksempel mine barn så små at de må følges og hentes på trening. Jeg minner dem på at det er på tide å skifte og finne frem utstyr og jeg følger dem dit. Mens de trener løper jeg meg en tur og er tilbake når de er ferdige på trening. Kommer jeg tidlig hender det jeg smugtitter i en dør, men foreldrene har ikke adgang til gymsalen der de trener.

[Gjest Hercule Poirot]

Først bursdager. Som mor vil jeg foretrekke at ungene kommer alene, uten å måtte dra med seg foreldre. Det er nok styr med en barnebursdag om jeg ikke skal servere og underholde foreldrene også.

 

Så trening. For i det hele tatt å få til kvalitet på treningen, så bør foreldre være nektet adgang. Er møkka lei surveunger som piler til mamma/pappa så snart noen ser på dem.

 

Til konkurranser bør man følge opp og være positiv heiagjeng uansett utfall, og leksene må vi signere på hver dag at er gjort og sett på.

 

Sett deg inn i det du snakker om før du skal uttale deg neste gang, HI.

[Anonym bruker]

Leksene er jeg enig i.

Men gud fader meg så jævla lei jeg er av foreldre som ildbrenner for visse fritidsaktiviteter og ser ned på foreldre som ikke har samme iver.

Jeg for eksempel hater fotball intenst. Jeg elsker gutten min over alt på jord. Men jeg sa i fra til han fra dag en at der kom jeg ikke til å følge han opp. Det får evt pappa gjøre.

Nå bor vi ett minutt fra fotballbanen og sønnen vår er revnende likegyldig til om vi står der eller ikke.

Synes det er hyklersk når man skal forfølge ungen på alt og liksom vise hvor "flink" man er.

[Heihånåerdetjuligjen]

Det er jo også en kjennsgjerning at visse foreldre elsker å framstå som besserwissere også da......;-) Alt de mener og gjør bør gjelde for alle, fordi det tydeligvis er rett! (IRONI)

[Gjest Heartbroken]

Jeg har en venninne som har to barn som hun har fulgt så tett det er mulig fra de var babyer. Hun har fulgt i selskaper lengre enn noen andre foreldre, hun har fulgt på trening og sittet på gangen og ventet siden foreldre ikke har adgang til hallen, hun har vært på absolutt 100 % av foreldremøter og samtaler og hun har ikke nølt med å ringe både barnehageansatte, lærere og trenere så snart det har vært noe hun har spørsmål om eller ikke har vært fornøyd med.

 

Hun snakker stadig om alle de udugelige foreldrene som ikke følger opp barna sine ihht hennes standard.

 

Resultatet er at hun nå har en 16 åring som alltid har hatt problemer med å holde på venner, fordi mor griper inn og "ordner opp" så snart det har vært konflikt i vennegjengen, h*n må få beskjed om å dusje, pakke treningstøy og mor passer på at leksene blir gjort. H*n er totalt ute av stand til å ta ansvar for seg selv og sitt liv, for h*n er vant at mamma ordner alt - hele tiden.

 

Jeg syns faktisk ikke at hun har gjort så strålende jobb som oppdrager til tross for bare gode hensikter!

 

En av de viktigeste oppgavene vi som voksne har er, i tillegg til omsorg og kjærlighet, er å lære barna våre å klare seg ute i den store verden og ikke bare sy puter under armene deres og klappe oss på skulderen for å være gode foreldre!

 

Et barn som er trygg på foreldrene og som vet at de er der for dem uansett, trenger ikke at mamma står på sidelinjen hver eneste trening!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt å skrive noe av det samme som Heartbroken.

 

De som velger å fotfølge barna sine overalt gjør dem en bjørnetjeneste for de blir hjelpeløse av det.

 

Hvis man virkelig elsker barna sine, så setter man dem også fri. Det betyr at man gir dem frihet (tilpasset i forhold til alder) sånn at de blir i stand til å ta vare på seg selv.

 

Og så er man fortsatt alltid til stede for dem dersom de har behov for støtte, hjelp og en sparringpartner.