Jeg er så redd!! ( samme som på 3trimester)

[Anonym bruker]

Jeg er så redd for å revne bli klippet og å bli sydd! Jeg har tidligere prøvd å ikke tenke på det- bare stenge fødselen ute. Men nå når jeg er i uke 36 har jeg skikkelig angst for dette. Gråter og gråter! Var på journalskriving i dag og spurte jordmoren der om det. Hun sa at alle enten revner eller blir klippet. Og at alle er redde for det! Men jeg føler jeg sliter med det denne redselen mer enn "normalt". Når jeg tenker på fødselen tenker jeg ikke på smertene og at det kommer til å ta tid! Jeg klarer ikke å tenke at jeg gleder meg til babyen kommer. Jeg tenker BARE på at jeg revner eller blir klippet og så sydd!! Alle sier " når du føder har du så vondt at du ikke kjenner om du blir klippet eller revner" - men jeg klarer bare ikke å roe ned tankene på det. Jeg har fortalt min jordmor om min redsel- men hver gang det blir snakk om det konsentrerer jeg meg sånn om å ikke gråte at jeg tror ikke hun forstår hvor dypt det egentlig går.

 

Jeg vil ingenting med dette innlegget- og ønsker VIRKELIG ikke å skremme noen andre med tankene mine. Jeg bare må få det ut og om noen har noen synspunkter blir jeg veldig glad for det!

 

[Ilenna]

Skal det ikke være noen typer oljer man kan smøre på sånn at det kan forhindre revning og det å føde i vann skal vel hjelpe?

 

Jeg revnet, men kan ikke huske at det skjedde. Bare husker at det begynte å svi da det kom litt vann og andre ting.

[2 hjertegull :)]

Min forrige fødsel var fødselen fra helvette!

Endte med narkose og hastesnitt.. Jeg ønsker heller ikke å skremme deg, for jeg skulle gjerne ønske jeg hadde fått føde normalt.. Jeg tror du egentlig ønsker at vi her skal si at du skal be om et keisersnitt, men det kommer ikke jeg til å gjøre, for det er ikke noe å trakte etter!

Nå revnet ikke jeg da, men opplevde mye annet, og når riene står på som værst, så kjenner du det ikke.. Det er helt sant!

 

Jeg ønsker deg en god fødsel! Og håper det går bra.. Les deg opp på hva som KAN skje, så er du forberedt uansett, det hjelper! Lykke til

[Anonym bruker]

Forstår at du blir redd av å tenke på dette, men lurer litt på hvorfor du tenker så mye på det? Hvis folk har prøvd å berolige deg før, så er det vanskelig for oss å si noe som hjelper...

Det jeg kan si er at jeg personlig merket ingen ting av hverken revning, klipping eller sying. De satte også en bedøvelsesspøyte der nede når jeg presset, så det hadde sikkert god effekt.

Vil bare ønske deg lykke til, og håper du slipper å plages med disse tankene frem mot og under fødsel.

[Mrs. Zoidberg]

Huff, forstår at du er bekymret for dette. Har egentlig ingen gode ord til deg men informasjonen jordmoren din gir deg er jo ikke riktig. Alle blir ikke klippet eller revner. Det er mange som slipper det, jeg og, ved begge fødsler. Husk å hør på jordmor under fødselen. Sier hun ikke press under pressriene så hold tilbake så godt du kan. Det kan hjelpe mot rifter. Masse lykke til

[Anonym bruker]

Rart at jordmoren din sier at alle revner eller blir klippet? Jeg måtte sy 2 pyntesting, vil ikke si jeg revnet, fikk bare en liten rift. Kjente ingenting til det.

[kaklemor]

jeg revnet ingenting. det er forskjell fra person til person..

 

Uansett hva du spør om så får du forskjellige svar;

jeg tok fødselen som den kom, og hadde ingen forventninger. hadde en drømmefødsel som varte 2 t og 10 min. når du har fått lillegullet på brystet er det ingenting som kan måle seg med det:)

[1 fra før og 1 på vei <3]

Tror ikke jeg ville tenkt så mye på det,under fødselen så er det det siste du kommer til å tenke på uansett. husker også jeg var redd for det med min første, jeg revnet så jeg måtte sy 7 sting ved klitoris,men jeg kjente absolutt ingenting til det da det skjedde. du kan jo bruke jordnøttolje nå den siste tiden før fødselen, mass er understellet ca 10min hver kveld,viss du synes det er vanskeli å komme til så kan du jo få mannen til å gjør det for deg. brukte ikke det sist men har hørt at det han hhulpet flere av mine. andre venniner. Skader jo iallefall ikke å prøve. kansje det beroliger angsten din også litt når du gjør noe som kan hjelpe mot det du har angst for

[Anonym bruker]

Må si meg enig i flere her, jeg kjente ikke at jeg revnet. De kan selvfølgelig være fordi jeg hadde epidural, da :-) hør på jordmor som forteller deg når du skal vente med å presse og når du kan presse.

 

Jeg var så innstilt på å høre etter, men når jeg ikk klarsignal så presset jeg av alle tenkelige krefter. Hadde visst mye igjen, selv etter femten timer aktiv fødsel, og det skulle jeg jammen vise jm.... Ikke så lurt. Ungen kom som en rakett og jeg måtte sy. Neste gang skal jeg prøve å huske på at jeg ikke skal føde om kapp med noen, og jeg trenger ikke å bevise noe for noen.

[Pitsi]

Jeg føler litt med deg, og husker jeg satt med noe av de samme tankene før fødselen. Jeg var kanskje mest redd for syinga, for jeg haaater sprøyter, nål og tråd i min kropp:o) Men det var det siste jeg behøvde å grue meg til.

Også jeg fikk "bare" noen rifter, så det ble noen pyntesting. Hun holdt på ei lita stund, men kjente ikke en døyt. Jordmor var veldig flink til å holde meg igjen, så det ikke gikk for fort. Dette hindret nok mye av revning. Kan nevne at det var første vaginale fødsel for min del.

 

Masse masse lykke til, det er en klisjè, men mye er glemt når nurket ligger på brystet ditt

[Mamma til tre gutter]

eg revna litt med begge mine fødsler men hadde ingen aning om hvor mye osv, du kjenner ikkje spesifikt om du revner.. for det er smerter andre steder som tar den smerten vekk... å bli klipt kjenner man heller ikkje viss man spør mine venner.. dei klipper deg samtidig med en rie.. skjønner at dette bekymrer deg men eg lover deg det du kjenner i igjennom en fødsel kan du ikkje sette ord på etterpå kor og kva det var.. ønsker deg lykke til og ikkje tenk på dette.. du vil forstå når alt er over at det bare var dumt og øydela mykje for deg.. eg måtte sy 3 sting med 1 mann og 1 med andre mann... viss det er noke eg kommer til å bekymre meg for så er det riene og det og gå på do etter fødsel... og i dag er jordmødrene eksperter på å hjelpe deg sånn at du ikkje skal reven så mye, men det er etter fødselen det er jævlig ikkje når det skjer...

[Anonym bruker]

Jeg satt hos jordmor og sutret og grein i dag, for jeg gruer meg noe helt jævli. Min første fødsel endte i keisersnitt, noen jeg på forhånd håpet at det skulle bli. Men så var liksom det helt jævli også, så nå har jeg angst for både vaginal fødsel og KS. Men jeg skal innrømme at det ikke er smårifter jeg er bekymret for nå, men det var det jeg var første gangen. Etter å ha opplevd vannavgang og de første riene og tiden etter KS, så vet jeg at det finnes smerter og vondter og ubehag og ydmykelser som er langt verre å takle. Så, jeg gruer meg som inn i svarte helvette!

 

Men så er det liksom en annen side ved det hele: Det varer ikke så lenge, og det går over. Jeg har ikke gått og tenkt på dette i alle disse årene etterpå. Det var først nå som jeg ble gravid igjen at minnene kom. Og fordi jeg ikke er et rasjonelt menneske, så lar jeg følelser og redsler ta fullstendig overhånd. Heldigvis klarte jeg ikke å skjule tårene mine hos jordmor i dag, og hun er et fantastisk menneske. Hun satt meg opp på ny time neste uke, kun for å hjelpe meg gjennom dette, og hun har tatt kontakt med sykehuset så jeg kan komme å samtale med dem.

 

Så du er ikke alene. Og det var den tanken som fikk meg til å dele med jordmor. Så når du også vet at flesteparten av de som har sittet i stolen hos jordmor før deg har grint for akkurat det samme, så vet du også at jordmor er vant til dette og vet hvor naturlig det er å være redd for dette ukjente som skal skje. Hun er der for å hjelpe. Liten vits i å møte opp på dette gratistilbudet dersom man ikke har tenkt til å benytte seg av det.

[Netti***]

Jeg har vært blandt de heldige. To pyntesting. Men skal gi deg et tips. I Finland revner langt færre kvinner under fødsel enn i Norge. 5 norske sykehus hadde derfor besøk av finske gynekologer og jordmødre. Lillehammer og St. Olavs hospital var blandt de. Man skal ikke ligge på rygg når ungen skal ut. Man skal sitte mest mulig opp. Så der ble man heist opp i sittende stilling. Det blir en mere naturlig måte å bli født enn om mor ligger på ryggen flatt. Si at du vil opp.. Husk de som ikke har vært med på studiet tror de vet best.

[Anonym bruker]

Eg har født en(03) og haste ks en (06) Å eg kan med hÅnden pÅ hjerte si eg føde heller 10 ganger til en Å ha et ks. Eg hadde 4 pyntesting kjente ingenting dei "papirkutt" sÅrene som jm kalla de nÅr de skjedde. Fikk og bedøvelse nÅr eg sku sy dei og mens dei sydde hadde eg lille gutt oppÅ bryste Å kjente ikke noe. I en vaginal fødsel er ting veldig vondt der Å da og kansje litt øm i en uke Å 2 etterpÅ, mens etter kset hadde eg kjempe mange komplikasjoner og hadde vondt i sÅret 6 mnd vist ikke lenger etterpÅ. (dei deler tross alt hud,muskler, sener fra hverandre Å dei skal gro tilbake.)

 

Skremmer deg kansje nÅ men mange tenker lett løsning med ks og det er de ikke.

[Anonym bruker]

Eg har født en(03) og haste ks en (06) Å eg kan med hÅnden pÅ hjerte si eg føde heller 10 ganger til en Å ha et ks. Eg hadde 4 pyntesting kjente ingenting dei "papirkutt" sÅrene som jm kalla de nÅr de skjedde. Fikk og bedøvelse nÅr eg sku sy dei og mens dei sydde hadde eg lille gutt oppÅ bryste Å kjente ikke noe. I en vaginal fødsel er ting veldig vondt der Å da og kansje litt øm i en uke Å 2 etterpÅ, mens etter kset hadde eg kjempe mange komplikasjoner og hadde vondt i sÅret 6 mnd vist ikke lenger etterpÅ. (dei deler tross alt hud,muskler, sener fra hverandre Å dei skal gro tilbake.)

 

Skremmer deg kansje nÅ men mange tenker lett løsning med ks og det er de ikke.

 

Hi har vel aldri nevnt ks sÅ skjønner ikke hvorfor sÅ mange har behov for Å svartmale det. Men nÅr det først er igang sÅ kan jeg være motbøren. Har har 2 ks. Uten komplikasjoner, super form etter kort tid og alt bare fryd:)

[Athene75]

Alle revner vel ikke eller blir klippet? Jeg ble klippet første gang fordi barnet sto over en ri med hodet ute, så de måtte klippe for å få han ut. Men hadde fått fødespinal, så klippingen merket jeg ikke noe til (men det var jo den eneste smerten som fødespinalen tok da)...kjente litt når jeg ble sydd, men gjorde ikke det minste vondt i forhold til ryggsmertene som jeg hadde under fødselen. Tror kanskje jeg fikk noe lokalbedøvende før hun sydde.

 

Andre gangen gikk fødselen så raskt, at jordmoren måtte holde barnet igjen for at jeg ikke skulle revne. Da fikk jeg en liten rift på innsiden, men den merket jeg overhodet ikke. Hun sydde den til og med uten at jeg merket det, og den gangen fikk jeg ingen bedøvelse.

 

det oppleves sikkert forskjellig fra person til person, men jeg har ikke vonde minner fra når jeg ble klippet og sydd iallefall:-)

 

Og siste gangen som det var en liten innvendig rift, merket jeg overhode ingenting verken når jeg revnet eller etterpå:-)

[2 hjertegull :)]

Eg har født en(03) og haste ks en (06) Å eg kan med hÅnden pÅ hjerte si eg føde heller 10 ganger til en Å ha et ks. Eg hadde 4 pyntesting kjente ingenting dei "papirkutt" sÅrene som jm kalla de nÅr de skjedde. Fikk og bedøvelse nÅr eg sku sy dei og mens dei sydde hadde eg lille gutt oppÅ bryste Å kjente ikke noe. I en vaginal fødsel er ting veldig vondt der Å da og kansje litt øm i en uke Å 2 etterpÅ, mens etter kset hadde eg kjempe mange komplikasjoner og hadde vondt i sÅret 6 mnd vist ikke lenger etterpÅ. (dei deler tross alt hud,muskler, sener fra hverandre Å dei skal gro tilbake.)

 

Skremmer deg kansje nÅ men mange tenker lett løsning med ks og det er de ikke.

 

Hi har vel aldri nevnt ks sÅ skjønner ikke hvorfor sÅ mange har behov for Å svartmale det. Men nÅr det først er igang sÅ kan jeg være motbøren. Har har 2 ks. Uten komplikasjoner, super form etter kort tid og alt bare fryd:)

 

Nåh, strengt tatt er det vel bare tre av X-antall som har nevnt ks i det hele og det store.. så bra at du har hatt ukompliserte ks

[Anonym bruker]

Og jeg nevnte bare mitt keisersnitt fordi jeg ville poengtere (av en eller annen grunn) at jeg ikke lengre fryktet rifter og klipping, fordi jeg fikk erfare andre ting som setter det i skyggen.

 

Og jeg angrer litt på at jeg fremstilte det slik, for det er ikke særlig omtenksomt å fortelle en som er redd at det er andre ting å frykte mer. Men jeg satt litt inne i min egen angst i ettermiddag, og tenkte meg ikke helt om. Uff, som jeg gruer meg.

 

Hilsen #12

[OktoberGutt09<3MaiPie12]

Jeg hadde ingen rifter med 1 mann, sydde 2 pynte sting så det ikke skulle svi:) Jeg var også redd for å revne, men var egentlig helt nummen nedentil når jeg pressa han ut. Merka ikke at han kom ut engang Hehe

Venter nr 2 nå og tenker ikke så mye på fødselen egentlig... Får bare ta det som det kommer, for de aller fleste går det helt fint:) Masse lykke til! Det går sikkert kjempe bra:)

[OktoberGutt09<3MaiPie12]

Og en ting til, det er ikke sånn at ALLE blir klippet eller revner. Rart du fikk beskjed om det! Jeg fikk iallefall høre at de ikke klipper med mindre de må lenger.. før var det vel vanlig å klippe?

 

Og jeg fikk bedøvelse spray nedentil når de sydde. Ikke vondt i det hele tatt:)

[mamma3333]

har to fødsler bak meg og jeg revnet ikke:)

[Anonym bruker]

Takker for gode ord og oppmuntring! Det hjelper faktisk litt:)

Ser at noen av dere tror jeg heller ønsker keisersnitt- det gjør jeg altså ikke. Om jeg hadde fått keisersnitt hadde jeg jo Alikevel måttet bli snittet opp og sydd.

Jeg har alltid vært redd for å få åpne sår, leger og sprøyter. Det hjelper heller ikke at før jeg ble gravid så jeg på en del programmer på tv hvor det var ekstremtilfeller av revning og klipping, her viste de også ettervirkninger noen måtte leve med. Jeg er klar over at dette var ekstremt- men jeg klarer ikke å få bildene ut av hodet.

Jeg smører meg også med olje hver kveld og tar bringebærbladkapsler..

 

Da jeg var på journalskriving på sykehuset spurte jeg jordmoren der "er det slik at ALLE enten revner eller blir klippet og må sy etter fødsel?" da sa hun "de som ikke blir klippet, revner. Vi prøver å unngå klipping. Men revning er det ikke så mye å gjøre noe med". Dette gjorde meg enda reddere.

 

Jeg vet jo at jeg må gjennom dette. Skulle bare ønske jeg kunne nyte den siste Mnd som gravid og glede meg til å få barnet- men istedenfor er det klipping og revning som er i tankene mine.

Tusen takk for at dere deler historiene deres, det hjelper å høre at ALLE ikkje har hatt fæle opplevelser! Håper jeg er en av de heldige som kun får ett par pyntesting:

 

Klem HI

[Marias26]

Jeg hadde en kjempefin fødsel!

Etter å ha hatt passelig fødeangst og vært livredd for klipping, så skrev jeg ønskeliste som jeg hadde med på sykehuset. Ga beskjed om at jeg ville vite alt som skjedde, og bli forberedt på eventuelt sprøyter, klipping og slik.

 

Nå hadde det seg slik at min kjære sønn bestemte seg for å komme ut i supermann-positur, altså med ene armen først. Da ble det litt trangt og skvise ut både hode og arm samtidig.

 

Da sa jordmødrene til meg:

"Ved neste ri, skal vi klippe et lite snitt. Det er for å for at du ikke skal revne så mye." Jeg ble litt nervøs, men de snakket rolig og omsorgsfullt til meg. Så fikk jeg selv telle til 3 når ria kom og pressa samtidig. Kjente et lite stikk, som et sprøytestikk, og så var ungen ute! Det gikk kanskje 3 sekunder fra de klippet, til lillegutt var ute. Og da forsvant ALLE smertene. Merka ingenting mer enn som sagt et lite sprøytestikk.

 

Først når de hadde tørka, målt og veid lillegutt, og morkaka var kommet ut, begynte de å sy. Også da forberedte de meg, og jeg fikk selv gi klarsignal til når de kunne begynne. Må si det var syinga jeg hadde grua meg mest til. Klarte ikke å slappe av i det hele tatt. Men det gjorde overhodet ikke ondt! Jeg kjente det ikke.

 

Jordmora sa i ettertid at jeg var den første på 1 år som de hadde måttet klippe. Så det er ikke så vanlig lengre. Var rett og slett fordi han kom med armen og hodet samtidig.

[Maibaby:)]

Jeg revnet en del, mn kjente ingenting da d skjedde! Kikket ned og trodde ungen var ute, så var dn bare halvveis;p presset litt til så kom han! D var absolutt ikke vondt der og da! Forstår frykten din da for jeg kjenner jeg er redd for å revne neste gang, mn var på oppfølgning på sykehuset nettopp og fikk beskjed om at der så d ikke ut som om d var blitt sydd engang!! Så kroppen er fantastisk til å hele seg selv! Er bare to prosent ca som revner like mye som mg så sjangsen er heldigvis liten!! Men hadde gjort d samme igjen for premien er så stor!!! Lykke til!! Håper du får en flott fødsel!! Klem

[Anonym bruker]

Takker for gode ord og oppmuntring! Det hjelper faktisk litt:)

Ser at noen av dere tror jeg heller ønsker keisersnitt- det gjør jeg altså ikke. Om jeg hadde fått keisersnitt hadde jeg jo Alikevel måttet bli snittet opp og sydd.

Jeg har alltid vært redd for å få åpne sår, leger og sprøyter. Det hjelper heller ikke at før jeg ble gravid så jeg på en del programmer på tv hvor det var ekstremtilfeller av revning og klipping, her viste de også ettervirkninger noen måtte leve med. Jeg er klar over at dette var ekstremt- men jeg klarer ikke å få bildene ut av hodet.

Jeg smører meg også med olje hver kveld og tar bringebærbladkapsler..

 

Da jeg var på journalskriving på sykehuset spurte jeg jordmoren der "er det slik at ALLE enten revner eller blir klippet og må sy etter fødsel?" da sa hun "de som ikke blir klippet, revner. Vi prøver å unngå klipping. Men revning er det ikke så mye å gjøre noe med". Dette gjorde meg enda reddere.

 

Jeg vet jo at jeg må gjennom dette. Skulle bare ønske jeg kunne nyte den siste Mnd som gravid og glede meg til å få barnet- men istedenfor er det klipping og revning som er i tankene mine.

Tusen takk for at dere deler historiene deres, det hjelper å høre at ALLE ikkje har hatt fæle opplevelser! Håper jeg er en av de heldige som kun får ett par pyntesting:

 

Klem HI

 

Kjære HI.

 

Jeg skjønner deg såå godt!!

Jeg har også totalt angst for sprøyter, blod og åpne sår.

Går og gruer meg i ukesvis for en liten blodprøve, og ennå lenger for å ta sprøyte..

 

... Det merkelige er at angående fødselen, så gruer jeg meg faktisk ingenting. Jeg går hele tiden og tenker på at det helt sikkert er det lille helvetet verdt, når gleden etterpå er så ubeskrivelig stor.

 

Heller gled deg du HI :-) Det skal visst være den største opplevelsen vi får i våre liv. (På godt og vondt :-D)

 

Maaasse lykke til!