Noen her som har ME?

[Anonym bruker]

Jeg har nylig fått ME-diagnosen. Har nok hatt ME siden 2005, det var da alle symptomene og utmattelsen startet, men det har tatt lang tid å få riktig diagnose. For tiden er jeg ganske dårlig, men håper å bli bedre snart.

 

Jeg lurer på om vi som har ME kan drive med noen som helst form for fysisk trening (tenker ikke hardtrening, altså) uten å bli verre? For tiden er all trening fullstendig uaktuelt, da jeg "bor" i sofaen, og ikke klarer å gå mer enn et par minutter. Men, jeg kjenner jo hva denne ekstremt dårlige perioden har gjort med kroppen min (har minimalt med muskler nå og vesentlig mer fett, føler jeg), og jeg lurer på om det er mulig på noe vis å opprettholde muskelmassen og holde fettnivået nede når man har ME?

 

Tidligere også etter at jeg fikk ME (men ikke diagnose) har jeg vært i en del aktivitet, men jeg har hele tiden følt meg utmattet og hatt masse symptomer, men har presset meg til å gjøre ting - helt til jeg nå ble så dårlig at det ikke lengre går an å presse seg... Har da måttet "balansere" det, slik at når jeg har gått en tur, har jeg måttet droppe å gjøre andre ting jeg ellers ville gjort. Trening har jeg gjort minimalt av disse sju årene, for jeg har jo kjent på kroppen at det ikke går over tid...

 

Dere andre med ME, hva gjør dere for å holde kroppen vedlike? Hva tåler dere uten å bli verre? Hvordan finner dere "grensen" for hva dere tåler? Eller må man bare regne med å bli tykkere og tykkere og dvaskere og dvaskere år for år?

 

Jeg spiser forøvrig sunt og minimalt med godteri.

[Anonym bruker]

Dytt!

[Anonym bruker]

Man bør passe på å ha ett sunt kosthold med ME. Man blir ikke bedre av å spise godteri.

Trening gjør du i gode perioder,og det du klarer.

[Anonym bruker]

I følge legen min er det viktig å ikke "sette seg til", men alltid presse seg litt både fysisk og psykisk.

 

Hardtrening er selvfølgelig uaktuelt, men om man gir opp blir man aldri frisk av ME.

 

I følge han er statestikken slik av 50% blir friske innen 1 år, 70% innen 3 år og 90% innen 5 år. Resten bruker enda lenger tid på å bli frisk og en bitteliten prosent blir aldri frisk.

 

Han sier at de som bruker lengst tid er de som setter seg til og "dyrker" depresjonen som følger det å være innaktiv. Det er viktig å holde på håpet, huske å le, prøve å finne ting som gir glede og energi uten å tappe en for krefter. Også presse seg bittelitt i akkurat de tingene, så en langsomt blir sterkere igjen.

 

Jeg går mye tur, noen ganger går jeg 4 km, andre ganger 200m, men jeg prøver å få frisk luft hver dag. I gode perioder tar jeg noen styrkeøvelser på stuegulvet, men det straffer seg å ta i for hardt så en må prøve finne en balansegang, og den er ikke lik fra uke til uke og ihvertfall ikke fra person til person. Jeg er ikke av de hardest rammede, og jeg er MYE bedre nå enn jeg var på samme tid i fjor.

 

Kosthold er viktig, siden kroppen tappes for krefter, ofte er vi lave på jernlagre, B-12, D-vitamin osv, så det er ofte greit å ta multivitamintilskudd og samtidig masse antioksydanter.

 

Jeg har hatt diagnosen ca 1 år, men har vært syk (lav på energi, muskelsmerter, kronisk hodepine osv) i nesten 3 år. Nådde bunnen (håper jeg) for ca 1 år siden og er langsomt på vei opp igjen. Men det tar tid, føler det er to skritt frem og ett tilbake hele tiden, men det går rette veien.

 

Er blitt 10 kilo tyngre og dvask jeg også, vanskelig å kutte ned så mye på maten som energibruken har gått ned, men jeg stresser ikke med det. Jeg SKAL bli frisk, en dag skal jeg ut og sykle lange turer med ungene, ha glede av å suse i skiløypa, løpe rundt med ungene og være like aktiv som før, da vil disse kiloene rase av igjen. Passer bare nøye på at det ikke blir flere enn disse 10, da kan det bli et problem senere.

[Anonym bruker]

Hvor er statistikken hentet fra?

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å lese dette, mye nyttig info her:

 

https://acrobat.com/...Pbhwajq4ADzp4-A

[Anonym bruker]

"I følge han er statestikken slik av 50% blir friske innen 1 år, 70% innen 3 år og 90% innen 5 år. Resten bruker enda lenger tid på å bli frisk og en bitteliten prosent blir aldri frisk."

 

tror ikke det er ME han snakker om.

[Anonym bruker]

I følge legen min er det viktig å ikke "sette seg til", men alltid presse seg litt både fysisk og psykisk.

 

Hardtrening er selvfølgelig uaktuelt, men om man gir opp blir man aldri frisk av ME.

 

I følge han er statestikken slik av 50% blir friske innen 1 år, 70% innen 3 år og 90% innen 5 år. Resten bruker enda lenger tid på å bli frisk og en bitteliten prosent blir aldri frisk.

 

Han sier at de som bruker lengst tid er de som setter seg til og "dyrker" depresjonen som følger det å være innaktiv. Det er viktig å holde på håpet, huske å le, prøve å finne ting som gir glede og energi uten å tappe en for krefter. Også presse seg bittelitt i akkurat de tingene, så en langsomt blir sterkere igjen.

 

Jeg går mye tur, noen ganger går jeg 4 km, andre ganger 200m, men jeg prøver å få frisk luft hver dag. I gode perioder tar jeg noen styrkeøvelser på stuegulvet, men det straffer seg å ta i for hardt så en må prøve finne en balansegang, og den er ikke lik fra uke til uke og ihvertfall ikke fra person til person. Jeg er ikke av de hardest rammede, og jeg er MYE bedre nå enn jeg var på samme tid i fjor.

 

Kosthold er viktig, siden kroppen tappes for krefter, ofte er vi lave på jernlagre, B-12, D-vitamin osv, så det er ofte greit å ta multivitamintilskudd og samtidig masse antioksydanter.

 

Jeg har hatt diagnosen ca 1 år, men har vært syk (lav på energi, muskelsmerter, kronisk hodepine osv) i nesten 3 år. Nådde bunnen (håper jeg) for ca 1 år siden og er langsomt på vei opp igjen. Men det tar tid, føler det er to skritt frem og ett tilbake hele tiden, men det går rette veien.

 

Er blitt 10 kilo tyngre og dvask jeg også, vanskelig å kutte ned så mye på maten som energibruken har gått ned, men jeg stresser ikke med det. Jeg SKAL bli frisk, en dag skal jeg ut og sykle lange turer med ungene, ha glede av å suse i skiløypa, løpe rundt med ungene og være like aktiv som før, da vil disse kiloene rase av igjen. Passer bare nøye på at det ikke blir flere enn disse 10, da kan det bli et problem senere.

 

En ME pasient skal aldri presse seg!