Fanget i forholdet

[Anonym bruker]

Sånn føler jeg det. Etter 14 år sammen og tre barn. Følelsene har vært labre de siste årene, men nå føler jeg meg fanget og kvelt.

 

Kan fortelle kort at jeg bare er 30 år, så vi har dermed vært sammen siden vi var 16 år gamle. Bare unger! Trodde alltid vi ville vokse sammen, men vi har vokst fra hverandre. Vi har ingenting til felles lenger. Vi liker ikke de samme filmene, musikken eller fritidsaktivitene engang.

De siste 8-9 årene har mannen hatt reisejobber, på det meste var han borte 280 dager i året. Nå har han en annen jobb og bare 150 reisedøgn.

Med dette har vi vært vant til å være fra hverandre, det er blitt en vane. Jeg savner han ikke når han er borte, og når han er hjemme ønsker jeg ham bare bort. Nå er han på toppen av det hele sykemeldt og jeg holder på å bli gal av å ha ham hjemme................. jeg får ikke gjøre noe av det jeg vil. Som feks på kveldstid etter ungene er lagt, sitte i stillheten med pc'en. Eller bare høre på musikk. å neida, nå skal tv'en stå på hele tiden (jeg hater tv støy). Og vi må snakke, om all slags uinteressante ting for meg. Jeg gir vel blanke i jobben hans og vervene hans. Klarer ikke å samle sammen et fnugg av interesse, men jeg smiler og nikker og lar ham ikke forstå at jeg vil at han skal holde kjeft, bli frisk og komme seg på jobb!

 

Forholdet vårt har bare en fremtid hvis han fortsetter med reisejobber. For jeg takler IKKE å ha ham hjemme!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

*klikk!*

[Anonym bruker]

Måtte avslutte brått for nå kom han og lurte på hva jeg holdt på med. "Skrive av meg frustrasjon så jeg ikke eksploderer", burde jeg svart...

 

HI

[Gjest irismor]

Blir i hvertfall ikke bedre hvis dere ikke setter dere ned, og tar en prat om forholdet og hvordan ting var og skal bli.

 

Så lenge du ikke lufter tinge tanker og meninger så vet han jo ikke noe om hvordan du har det og føler deg.