Har du noengang tenkt at han ikke er den rette likevell?

[Anonym bruker]

Kjæresten/mannen/samboern din? Jeg mener, jeg elsker min kjære. Men innimellom blir jeg litt lei å tenker "er det dette jeg vil"? Det kan komme av småting som at han aldri på eget initiativ gjør noe husarbeid, kjempe irriterende. Han tenker ikke alltid lengre enn nesen sin, fryktelig frustrerende. Han er ikke en med stor økonomisk sans, så jeg har tatt over hele greia på det området. Han elsker spill, pc spill å kunne sittet foran pcn 24/7 om han kunne gjort det..

 

Samtidig, han er snill, jeg kan stole på han, jeg vet hvor jeg har han osv.. men innimellom kommer tankene...

 

Så spørsmålet mitt er som overskriften "Har du noengang tenkt at han ikke er den rette likevell?" Kan du fortelle litt rundt dette.. (hva, hvorfor osv)

[bitthen]

Tror det er mange "rette" jeg.. Og at vi ikke kan få både i pose og sekk. Men om de negative tingene overskygger de positive så kan det jo være at man bør vurdere om gresset kan være grønnere på andre siden. Mannen min har flere neg egenskaper, feks som du nevner: ang husarbeid, tvspill mm. Men samtidig er han snill og omsorgsfull, en fantastisk pappa og en god mann. Og jeg er langt ifra perfekt jeg heller, men han elsker meg for det om.

 

Vi kan ikke få i både pose og sekk, og det er vel ikke akkurat ukjente manne- egenskaper du nevner kjæresten din har?

 

Det viktigste er vel gjensidig respekt for hverandre og å kunne tilgi hverandre og si unnskyld der man ser man har handlet feil. Elsker du han da? (Ikke nødvendigvis slik at du er forelsket i han selvsagt- det kommer jo og går.)

 

Tror tankene dine er helt vanlige, de fleste tenker vel slik av og til.

[Anonym bruker]

Vet du, dette var som om jeg skulle skrevet det selv, min samboer er akkurat lik, sitter heller å spiller å hører på musikk enn å hjelpe meg uten at jeg må spørre og av og til mase..

Bruker mye penger på ting vi egentlig ikke trenger så vi må knipe inn på hver krone på slutten av mnd, begynnelsen av neste før da neste lønning kommer..

Og klart jeg elsker han, men ja som du sier, tankene kommer...

[Underveis -->]

Ingen er perfekte, og det heler kommer ned til hvilke "feil og mangler" man faktisk kan leve med, for mange av de må man akseptere. De har det nok på samme måte med oss. De må også akseptere at vi er på en viss måte, og ta den samme beslutningen.

[Anonym bruker]

jepp... min x mann tenkte kun på seg selv og hva han ville..

hvis han ville ha en x box,,ja så kjøpte han det... selv om det var andre ting som var viktigere..

han orket ikke å rydde så mye.. kjøkkenet lignet drit når han var ferdig...han kunne rase med ungene når det var senge tid..så det var umulig for meg å legge dem..

det var som å ha en 13 åring i huset med visakort..

så jeg hadde ikke 2 unger,,, men 3..

jeg holdt ut i 7 år og vi hadde mange samtaler om dette..

så pakket jeg tingene mine og flyttet ut,sammen med ungene.

 

å jeg har ikke angret et sekund.

kjærligheten forsvant,,,og han var med til å drepe den stille og rolig.

 

men menn og kvinner er forskjellige.

men det er også grenser for hva man gidder..

jeg gad ikke mer.

man får allikevel ingen medalje for "å holde ut"

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt flere ganger. Men har i løpet av de 10 årene vi har vært sammen erfart at det går i bølger. Noen ganger er forholdet på topp og jeg er kjempe fornøyd. Mens andre ganger er jeg lei. Men har slått meg til ro med at jeg er fornøyd med mannen min. At det finnes mange som er mye værre enn han. Han har sine gode sider. Med årene har jeg blitt finkere til å snakke med han. Si i fra på en fin måte når det er noe jeg ikke er helt fornøyd med.

Nå har vi det super bra sammen. Han er en kjempe god pappa til de 3 barna våre. Jeg ønsker at vi skal ha et langt liv sammen.

[Anonym bruker]

Mange ganger :-) Og jeg har en "perfekt " mann som tar halvparten av husarbeidet helt av seg selv, er en super far, økonomisk ansvarlig, sosial og stødig. Likevel er det alltid noe som kan irritere, noe jeg savner eller tanker om hvordan ting kunne vært annerledes.

 

Jeg tror det er viktig å fokusere på hva som faktisk er viktig for deg hva som er bagateller du kan leve med.

[Anonym bruker]

Hver dag hehe.. Men mest fordi vi har sjeldent sex og egen tid og mye for at han har det samme syndromet som overnevte her har.. Men når dagen er omme er det ingen andre jeg vil legge med med

[Anonym bruker]

Jepp... har tenkt det samme flere ganger...

Her også klarer han ikke å gjøre noe husarb før jeg maser om det.

Har 2 små barn, så jeg skulle så veldig gjerne ønske att han gjor litt mer.. for jeg føler meg fryktelig sliten til tider..

Han jobber itillegg bare 50%, så skulle ønske han tok litt mer tak i ting (jeg jobber 100%).

han tjener ikke bra (jeg tener bedre), og er vanskelig å diskutere ting med han fordi han ofte ikke har så mye mening om ting... Jatter som regel med... Han er lat, og ikke alltid så flink å finne på ting med barna (spes fysiske aktiviteter) og avogtil kan jeg føle meg så forferdlig irritabel på han!!

Mens andre ganger synst jeg han er verdens beste. Han er en veldig god pappa:) Han er kjempesnill og veldig sjelden sint/sur.

Han er omsorgsfull både overfor meg og barna.

[Anonym bruker]

Åh, kjenner meg igjen... Har hatt et par forhold tidligere hvor jeg har tenkt slik og til slutt ikke orket mer.

SÅ møtte jeg han som faktisk er "mannen i mitt liv" og "drømmeprinsen " og alt!

Og vet dere hva? Det er ingenting som er vanskelig, alt gÅr sÅ bra og han er ikke sÅnn i det hele tatt! Vi har det utrolig bra, og samarbeider helt supert. Vi gir og tar begge to, og er likestilt. SÅnn har vi nÅ hatt det i seks År, og jeg er SJELEGLAD for at jeg ikke "holdt ut" sammen en av mine x-er.

[kaklemor]

nei. har faktisk ikke det:) Jeg visste hvem jeg ble sammen med og hvem jeg giftet meg med:)

 

jeg elsker mannen overalt på jord og kunne ikke hatt en bedre ektemann<3

[bettisen]

Selvfølgelig har jeg det.. Man har gode perioder og dårlige perioder.. Spesielt i perioder hvor vi begge er slitne kan jeg tenke sånn, siden lidenskapen virker til å være borte..

 

Men så er han så snill og søt.. Han er veldig flink med husarbeid og å få ting gjort.. Er forholdsvis økonomisk fornuftig og en dyktig hobbysnekker.. Han er spontan og får meg til å le.. Og innimellom tenker jeg "hvorfor i all verden valgte han meg?" og "..at han holder ut med meg og elsker meg på tross av ting jeg gjør og sier.."

 

Han er ikke spesielt romantisk, men av og til sier og gjør han nøyaktig riktige ting på absolutt rette tidspunkt..

 

Han er fantastisk og jeg elsker ham, og vi har det utrolig fint sammen. Dette må jeg også tenke på i tøffe perioder - for det er vanskelig innimellom.. Man har det ikke BARE bra hele tiden - man trenger motbakke for å bli sterkere, og man trenger motgang for å sette ekstra pris på det man har.. <3